2 Mosebok 8
1 Då sagde Herren til Moses: «Gakk fram for Farao og seg med honom: «So segjer Herren: «Lat folket mitt fara, so dei kann tena meg!
Then Yahweh spoke to Moses, “Go to Pharaoh and tell him, 'Yahweh says this: “Let my people go so that they may worship me.
2 Meinkar du deim å fara, so skal eg plåga heile ditt land og rike med frosk:
If you refuse to let them go, I will afflict all your country with frogs.
3 det skal yra med frosk i elvi, og dei skal krabba upp på land, og koma inn i husi dine og sengkoven din og upp i lega di, og inn i husi åt mennerne dine og på folket ditt, og i bakaromnarne og knodetrogi dine;
The river will swarm with frogs. They will come up and go into your house, your bedroom, and your bed. They will go into your servants' houses. They will go onto your people, into your ovens, and into your kneading bowls.
4 og deg og huslyden din og alle mennerne dine skal froskarne krabba uppetter.»»»
The frogs will attack you, your people, and all your servants.”'”
5 Og Herren sagde til Moses: «Seg til Aron: «Lyft handi, og rett staven ut yver åerne og elvarne og tjørnerne, og lat froskarne aula innyver Egyptarlandet!»»
Yahweh said to Moses, “Say to Aaron, 'Reach out with your hand and your staff over the rivers, the streams, and the pools, and bring the frogs up over the land of Egypt.'”
6 So rette Aron handi si ut yver Egyptarlands-vatni, og då kom det upp med so fullt med frosk at dei hulde heile Egyptarlandet.
Aaron reached out with his hand over Egypt's waters, and the frogs came up and covered the land of Egypt.
7 Men runemeistrarne bruka trollkunsterne sine og gjorde det same: dei og fekk froskarne til å aula innyver Egyptarlandet.
But the magicians did the same with their magic; they brought up frogs over the land of Egypt.
8 So sende Farao bod etter Moses og Aron og sagde: «Bed til Herren at han vil taka froskarne burt frå meg og landslyden! Då skal eg lata folket fara, so dei kann ofra til Herren.»
Then Pharaoh called for Moses and Aaron and said, “Pray to Yahweh for him to take away the frogs from me and my people. Then I will let the people go, that they may sacrifice to him.”
9 Då sagde Moses med Farao: «Sjølv må du hava æra og segja kva tid eg skal beda for deg og mennerne dine og folket ditt, at han vil rydja froskarne burt frå deg og husi dine, so dei ikkje finst meir utan i elvi.»
Moses said to Pharaoh, “You can have the privilege of telling me when I should pray for you, your servants, and your people, so that the frogs may be removed from you and your houses and stay only in the river.”
10 «I morgon, » svara han. «Lat det vera som du segjer!» sagde Moses, «so skal du sanna at det er ingen som Herren, vår Gud.
Pharaoh said, “Tomorrow.” Moses said, “Let it be as you say, so that you may know that there is no one like Yahweh, our God.
11 Froskarne skal kverva burt frå deg og husi dine og frå mennerne dine og heile landslyden; berre i elvi skal dei finnast.»
The frogs will go from you, your houses, your servants, and your people. They will stay only in the river.”
12 So gjekk Moses og Aron ut att frå Farao, og Moses ropa til Herren for froskarne skuld, som han hadde ført yver Farao.
Moses and Aaron went out from Pharaoh. Then Moses cried out to Yahweh concerning the frogs that he had brought on Pharaoh.
13 Og Herren gjorde som Moses bad, og froskarne låg daude i hus og i tun og på bøarne.
Yahweh did as Moses asked: The frogs died in the houses, courts, and fields.
14 Dei samla deim i dungevis, og teven kjendest yver heile landet.
The people gathered them together in heaps, and the land stank.
15 Men det gjekk som Herren sagde: Då Farao såg at han hadde fenge ein lette, slo han seg rang, og vilde ikkje høyra på deim.
But when Pharaoh saw that there was relief, he hardened his heart and did not listen to Moses and Aaron, just as Yahweh had said that he would do.
16 Då sagde Herren til Moses: «Seg med Aron: «Rett ut staven din, og slå i dusti på jordi, so skal ho verta til my i heile Egyptarlandet.»»
Yahweh said to Moses, “Say to Aaron, 'Reach out with your staff and strike the dust on the ground, that it may become gnats throughout all the land of Egypt.'”
17 Og dei so gjorde: Aron lyfte handi, og rette ut staven sin, og slo i dusti på jordi. Då kom myet, og sette seg både på folk og fe; all dusti på jordi vart til my i heile Egyptarlandet.
They did so: Aaron reached out with his hand and his staff. He struck the dust on the ground. Gnats came onto man and beast. All the dust on the ground became gnats throughout the whole land of Egypt.
18 Runemeistrarne freista og å få fram my med trollkunsterne sine, men dei var ikkje god til. Og myet vart sitjande på folk og på fe.
The magicians tried with their magic to produce gnats, but they could not. There were gnats on man and beast.
19 Då sagde runemeistrarne med Farao: «Dette er Guds finger!» Men det gjekk som Herren sagde: Farao var like strid, og høyrde ikkje på deim.
Then the magicians said to Pharaoh, “This is the finger of God.” But Pharaoh's heart was hardened, so he refused to listen to them. It was just as Yahweh had said Pharaoh would do.
20 Då sagde Herren til Moses: «Ris tidleg upp i morgon, og stig beint fram for Farao, når han gjeng nedåt elvi, og seg med honom: So segjer Herren: «Lat folket mitt fara, so dei kann tena meg!
Yahweh said to Moses, “Get up early in the morning and stand in front of Pharaoh as he goes out to the river. Say to him, 'Yahweh says this: “Let my people go so that they may worship me.
21 For let du ikkje folket mitt fara, so sender eg allslags avåt yver deg og mennerne dine og folket ditt og inn i husi dine; husi åt egyptarane skal verta fulle av avåt, og jamvel jordi dei gjeng på.
But if you do not let my people go, I will send swarms of flies on you, your servants, and your people, and into your houses. The Egyptians' houses will be full of swarms of flies, and even the ground on which they stand will be full of flies.
22 Men same dagen vil eg taka undan Gosenlandet, som folket mitt bur i, so der ikkje kjem noko avåt; då skal du verta var, at eg, Herren, er der i landet.
But on that day I will treat the land of Goshen differently, the land in which my people are living, so that no swarms of flies will be there. This will happen so that you may know that I am Yahweh in the midst of this land.
23 For eg vil løysa ut folket mitt og skilja det frå ditt folk. I morgon skal dette underet henda.»»
I will make a distinction between my people and your people. This sign of my power will take place tomorrow.”'”
24 Og Herren gjorde som han hadde sagt, og det kom svære yrjor med avåt i husi åt Farao og mennerne hans og yver heile Egyptarland; det var so avåtet reint skjemde ut landet.
Yahweh did so, and thick swarms of flies came into Pharaoh's house and into his servants' houses. Throughout the whole land of Egypt, the land was ruined because of the swarms of flies.
25 Då sende Farao bod etter Moses og Aron, og sagde: «Gakk av og ofra til Guden dykkar her i landet!»
Pharaoh called for Moses and for Aaron and said, “Go, sacrifice to your God in our own land.”
26 «Det er ikkje rådlegt å gjera det so, » svara Moses; «for det me ofrar til Herren, vår Gud, det er ein styggedom for egyptarane. Ofra me no midt for augo på deim slikt som dei hev ein stygg til, vilde dei ikkje då steina oss!
Moses said, “It is not right for us to do so, for the sacrifices we make to Yahweh our God are something disgusting to the Egyptians. If we make sacrifices right before their eyes that are disgusting to the Egyptians, will they not stone us?
27 Tri dagsleider ut i øydemarki vil me fara, og so ofra til Herren, vår Gud, soleis som han segjer oss fyre.»
No, it is a three days' journey into the wilderness that we must make, in order to sacrifice to Yahweh our God, as he commands us.”
28 Då sagde Farao: «Eg fær lata dykk fara då, so de kann ofra til Herren, Guden dykkar, i øydemarki, men de må’kje fara langt! Bed for meg!»
Pharaoh said, “I will allow you to go and sacrifice to Yahweh your God in the wilderness. Only you must not go very far away. Pray for me.”
29 «Ja, no gjeng eg ut, og vil beda til Herren, » svara Moses, «og i morgon skal avåtet kverva burt frå Farao og frå mennerne og folket hans. Berre no Farao ikkje vil svika oss meir, men lata folket fara, so dei kann ofra til Herren!»
Moses said, “As soon as I go out from you, I will pray to Yahweh that the swarms of flies may leave you, Pharaoh, and your servants and people tomorrow. But you must not deal deceitfully any more by not letting our people go to sacrifice to Yahweh.”
30 So gjekk Moses ut frå Farao att, og bad til Herren.
Moses went out from Pharaoh and prayed to Yahweh.
31 Og Herren gjorde som Moses bad, og let avåtet kverva burt både frå Farao og mennerne og folket hans; det fanst ikkje att eit einaste fly.
Yahweh did as Moses asked; and he removed the swarms of flies from Pharaoh, his servants, and his people. Not one remained.
32 Men Farao slo seg rang denne gongen og, og slepte ikkje folket av stad.
But Pharaoh hardened his heart this time also, and he did not let the people go.
