2 Mosebok 4
1 Då svara Moses og tok so til ords: «Dei vil visst ikkje tru meg og ikkje lyda på meg, men berre segja at Herren ikkje hev synt seg for meg.»
Moisés respondeu: “Mas eis que eles não acreditarão em mim, nem ouvirão minha voz, pois dirão: 'Javé não vos apareceu'”.
2 «Kva er det du hev i handi?» spurde Herren. «Ein stav», svara han.
Yahweh disse-lhe: “O que é isso em sua mão?” Ele disse: “Uma vara”.
3 «Kasta honom på jordi!» sagde Herren. So kasta Moses staven på jordi; då vart han til ein orm, og Moses rømde for honom.
Ele disse: “Jogue-o no chão”. Ele jogou-a no chão, e ela se tornou uma cobra; e Moisés fugiu dela.
4 «Rett ut handi og grip han i sporden!» sagde Herren. So rette han ut handi, og treiv ormen, og då vart han til ein stav att i handi hans.
Yahweh disse a Moisés: “Estenda sua mão e pegue-a pela cauda”. Ele estendeu sua mão, pegou-a e se tornou um bastão em sua mão.
5 «No lyt dei vel tru, at Herren, fedreguden deira, hev synt seg for deg, Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!»
“Isto é para que eles possam acreditar que Javé, o Deus de seus pais, o Deus de Abraão, o Deus de Isaac, e o Deus de Jacó, apareceu a você”.
6 Og endå sagde Herren til honom: «Stikk handi di i barmen!» So stakk han handi i barmen, og drog henne ut att, og då han skulde sjå til, so var handi hans spilt og kvit som snø.
Yahweh disse-lhe ainda: “Agora ponha sua mão dentro de seu manto”. Ele colocou sua mão dentro do manto, e quando a tirou, eis que sua mão era leprosa, branca como a neve.
7 Då sagde Herren: «Stikk handi di i barmen endå ein gong!» So stakk han handi i barmen, og då han drog henne ut or barmen, då var ho like god att, og hadde same liten som fyrr.
Ele disse: “Coloque sua mão dentro de seu manto de novo”. Ele colocou sua mão dentro de seu manto novamente, e quando o tirou de seu manto, eis que ele tinha voltado novamente como sua outra carne.
8 «Um dei no ikkje trur deg, og ikkje agtar på det fyrste teiknet, so trur dei då visst på det andre teiknet, » sagde Herren;
“Acontecerá, se não acreditarem em você ou não ouvirem a voz do primeiro sinal, que acreditarão na voz do segundo sinal.
9 «men trur dei ikkje på noko av desse tvo teikni, og vil dei ikkje lyda på deg, so skal du taka vatn or elvi og ausa upp på turre marki; og vatnet som du tek or elvi, det skal verta til blod, med det same det kjem på marki.»
“Acontecerá, se eles não acreditarem nem mesmo nestes dois sinais ou não escutarem sua voz, que você tomará da água do rio, e a derramará sobre a terra seca. A água que vocês retirarem do rio se tornará sangue na terra seca”.
10 Men Moses sagde til Herren: «Orsaka meg, Herre! Eg hev aldri vore nokon munnfør mann, korkje fyrr, eller sidan du tok til å tala med tenaren din; eg er både tungmælt, og eg er taugmælt.»
Moisés disse a Javé: “Ó Senhor, não sou eloqüente, nem antes, nem depois que falastes com vosso servo; pois sou lento de falar e de língua lenta”.
11 Då sagde Herren til honom: «Kven er det som gjev menneskja munnen? Og kven er det som gjer mållaus eller dauv eller klårsynt eller blind? Er ikkje det eg, Herren?
Yahweh disse a ele: “Quem fez a boca do homem? Ou quem faz um mudo, ou surdo, ou vendo, ou cego? Não sou eu, Yahweh?
12 Gakk no berre, og eg skal vera med munnen din og lære deg kva du skal tala.»
Agora, portanto, vá, e eu estarei com sua boca, e lhe ensinarei o que você deve falar”.
13 «Å Herre, eg bed for meg!» svara Moses, «send heller ein annan med det bodet!»
Moisés disse: “Oh, Senhor, por favor, mande outra pessoa”.
14 Då vart Herren harm på Moses, og sagde: «Er ikkje Aron av Levi-ætti, bror din? Han, veit eg, kann tala. Og rett no kjem han og møter deg, og når han ser deg, so vert han hjarteleg glad.
A raiva de Javé queimou contra Moisés, e ele disse: “E Arão, seu irmão, o levita? Eu sei que ele pode falar bem. Além disso, eis que ele está saindo ao seu encontro. Quando ele o vir, ele ficará contente em seu coração.
15 Honom skal du tala til og leggja ordet i munnen hans, og eg skal signa både din munn og hans munn, og læra dykk kva de skal gjera.
Você falará com ele, e colocará as palavras em sua boca. Eu estarei com sua boca, e com a boca dele, e lhe ensinarei o que você deve fazer.
16 Han skal tala til folket for deg, og vera liksom munnen din, og du skal vera som ein Gud for honom.
Ele será seu porta-voz para o povo. Acontecerá que ele será para você uma boca, e você será para ele como Deus.
17 Og denne staven skal du hava i handi; den er det du skal gjera underi med.»
Tomareis esta vara em vossa mão, com a qual fareis os sinais”.
18 So gjekk Moses, og då han kom heim att til Jetro, verfar sin, sagde han med honom: «Kjære deg, lat meg fara attende til skyldfolket mitt i Egyptarland, og sjå um dei liver endå.» Og Jetro svara: «Far i fred!»
Moisés foi e voltou a Jetro, seu sogro, e lhe disse: “Por favor, deixe-me ir e retornar aos meus irmãos que estão no Egito, e ver se eles ainda estão vivos”. Jethro disse a Moisés: “Vá em paz”.
19 I Midjan sagde Herren til Moses: «Tak no i veg, og far attende til Egyptarland! For no er dei burte alle dei som leita etter deg og vilde taka livet ditt.»
Yahweh disse a Moisés em Midian: “Vá, volte ao Egito; pois todos os homens que procuraram sua vida estão mortos”.
20 So tok Moses kona si og sønerne sine og sette deim på asnet, og for attende til Egyptarlandet; og gudsstaven hadde han i handi.
Moisés levou sua esposa e seus filhos, e os colocou em um burro, e voltou para a terra do Egito. Moisés pegou a vara de Deus em sua mão.
21 Og Herren sagde til Moses: «Når du kjem attende til Egyptarland, so kom i hug at du gjer alle dei underi som eg hev lagt i henderne dine, so Farao ser på det. Men eg vil gjera honom strid i hugen, so han ikkje let folket fara.
Yahweh disse a Moisés: “Quando você voltar ao Egito, veja que você faça diante do Faraó todas as maravilhas que coloquei em sua mão, mas eu endurecerei seu coração e ele não deixará o povo ir.
22 Då skal du segja med Farao: «So segjer Herren: «Israel er son min, den eldste av sønerne mine.
Você dirá ao Faraó: 'Javé diz: Israel é meu filho, meu primogênito,
23 Og eg sagde til deg: «Lat son min fara, so han kann tena meg!» Men du vilde ikkje lata honom fara. Sjå difor vil eg no slå i hel din son, den eldste av sønerne dine.»»»
e eu lhe disse: “Deixe meu filho ir, para que ele possa me servir;” e você se recusou a deixá-lo ir. Eis que eu matarei seu primogênito””.
24 Då dei var no på vegen komne, og hadde roa seg til natti, kom Herren yver honom og lest vilde drepa honom.
No caminho em um alojamento, Yahweh conheceu Moisés e quis matá-lo.
25 Då tok Sippora ein kvass stein, og skar av huveholdet på son sin, og kasta det framfor føterne hans Moses, og sagde: «Du er meg ein blodbrudgom, du!»
Então Zipporah pegou uma pedra, cortou o prepúcio de seu filho e o jogou a seus pés; e ela disse: “Certamente você é um noivo de sangue para mim”.
26 So let han honom vera. Det var umskjeringi ho tenkte på, då ho sagde «blodbrudgom».
Então, ele o deixou em paz. Então ela disse: “Você é um noivo de sangue”, por causa da circuncisão.
27 Og Herren sagde til Aron: «Gakk ut i øydemarki, so møter du Moses!» So gjekk han, og råka Moses innmed Gudsfjellet, og kysste honom.
Yahweh disse a Aaron: “Vá para o deserto para encontrar Moisés”. Ele foi e o encontrou na montanha de Deus, e o beijou.
28 Og Moses sagde med Aron kva ærend og ord Herren hadde sendt honom med, og kva teikn han hadde sett honom til å gjera.
Moisés contou a Arão todas as palavras de Javé com as quais ele o havia enviado e todos os sinais com os quais ele o havia instruído.
29 So gjekk Moses og Aron, og samla i hop alle dei øvste av Israels-folket.
Moisés e Aarão foram e reuniram todos os anciãos dos filhos de Israel.
30 Og Aron bar fram alle dei ordi som Herren hadde tala til Moses, og gjorde teikni, so folket såg på det.
Arão falou todas as palavras que Javé havia dito a Moisés, e fez os sinais aos olhos do povo.
31 Og folket trudde; og då dei høyrde at Herren var komen og vilde lydast til Israels-borni, og at han hadde set kva vande dei var i, so lagde dei seg på kne og bad.
O povo acreditou, e quando ouviram que Javé havia visitado os filhos de Israel, e que ele havia visto a aflição deles, então eles curvaram a cabeça e adoraram.
