2 Mosebok 34
1 So sagde Herren til Moses: «Hogg deg ut tvo steintavlor liksom dei fyrste, so skal eg på deim skriva dei same ordi som stod på dei fyrste tavlorne, deim du slo sund.
And he said Yahweh to Moses cut out for yourself two tablets of stone like the former [tablets] and I will write on the tablets the words which they were on the tablets the former which you shattered.
2 Haldt deg so ferdig til i morgon tidleg! Då skal du stiga upp på Sinaifjellet, og venta på meg der, på fjelltinden.
And be prepared to the morning and you will go up in the morning to [the] mountain of Sinai and you will station yourself for me there on [the] top of the mountain.
3 Ingen må vera med deg upp, og ingen må syna seg på heile fjellet; heller ikkje må naut eller sauer beita uppunder dette fjellet.»
And anyone not he will go up with you and also anyone may not he be seen on all the mountain also the sheep and the cattle may not they graze to [the] front of the mountain that.
4 So hogg Moses ut tvo steintavlor liksom dei fyrste, og dagen etter reis han upp i otta, og gjekk upp på fjellet, som Herren hadde sagt honom til, og hadde båe steintavlorne i handi.
And he cut out two tablets of stone like the former [tablets] and he rose early Moses in the morning and he went up to [the] mountain of Sinai just as he had commanded Yahweh him and he took in hand his two tablets of stone.
5 Då steig Herren ned i skyi, og Moses gjekk innåt, og ropa Herren på namn.
And he came down Yahweh in the cloud and he stood with him there and he proclaimed [the] name of Yahweh.
6 Då for Herren fram midt for augo hans og ropa: «Det er Herren! Herren er ein mild og kjærleg Gud, tolug og full av nåde og truskap!
And he passed by Yahweh - on face his and he proclaimed Yahweh - Yahweh a God compassionate and gracious long of anger and great of covenant loyalty (and faithfulness - *L(abh)*)
7 Han let si miskunn vara i tusund mannsaldrar; han tilgjev brot og misgjerning og synd; men han vil ikkje at den skuldige skal vera strafflaus: han hemner broti åt federne på borni og barneborni, ja på barnebarns-borni og borni etter deim att.»
maintaining covenant loyalty to thousands forgiving iniquity and transgression and sin and certainly not he leaves unpunished visiting - [the] iniquity of parents on [the] children and on [the] children of children on a third generation and on a fourth generation.
8 Då kasta Moses seg snøgt å gruve og bad.
And he hurried Moses and he bowed low [the] ground towards and he bowed down.
9 «Å Herre, » sagde han, «hev du noko godvilje for meg, so gjer vel og gakk med oss! Um dette er eit hardkyndt folk, so tilgjev broti og synderne våre, og lata oss vera din eigen lyd!»
And he said if please I have found favor in view your O Lord let him go please [the] Lord in midst our for [is] a people stiff of neck it and you will forgive iniquity our and sin our and you will take as a possession us.
10 Og han svara: «Ja, eg vil gjera eit samband med deg; midt for augo åt heile folket ditt vil eg gjera slike under at det aldri hev vore set maken på heile jordi eller hjå noko folkeslag, og heile det folket du bur imillom, skal sjå Herrens verk, kor ageleg det er, og kor store ting eg skal gjera for deg.
And he said here! I [am] about to make a covenant before all people your I will do wonders which not they have been created in all the earth and among all the nations and it will see all the people which you [are] in midst its [the] work of Yahweh for [is] awesome it which I [am] about to do with you.
11 Kom no i hug det eg segjer med deg i dag! Sjå no vil eg jaga amoritarne og kananitarne og hetitarne og perizitarne og hevitarne og jebusitarne: dei skal røma for deg.
Observe for yourself [that] which I [am] commanding you this day here I [am] about to drive out from before you the Amorite[s] and the Canaanite[s] and the Hittite[s] and the Perizzite[s] and the Hivite[s] and the Jebusite[s].
12 Agta deg då so du ikkje gjer noko samband med deim som bur i det landet du kjem til! For bur dei imillom dykk, so kunde dei verta ei snara for dykk.
Take heed to yourself lest you should make a covenant to [the] inhabitant[s] of the land which you [are] about to go to it lest he should become a snare in midst your.
13 De skal riva ned altari deira og slå sund minnesteinarne og hogga dei heilage trei.
For altars their you will pull down! and sacred pillars their you will break down! and Asherah poles its you will cut down!
14 Du skal ikkje beda til nokon annan gud; for Herren heiter den Strenge; han er ein streng Gud.
For not you must bow down to a god another for Yahweh [is] jealous name his [is] a God jealous he.
15 Aldri må du gjera noko samband med deim som bur der i landet. For når dei held seg med gudarne sine og blotar til deim, so vil dei beda deg til seg, og du vil eta av blotmaten deira;
Lest you should make a covenant to [the] inhabitant[s] of the land and they will prostitute themselves - after gods their and they will sacrifice to gods their and someone will invite you and you will eat some of sacrifice his.
16 du vil gifta sønerne dine med døtterne deira, og dei vil halda seg med gudarne sine og lokka sønerne dine til å gjera det same.
And you will take some of daughters his for sons your and they will prostitute themselves daughters his after gods their and they will make prostitute [themselves] sons your after gods their.
17 Gjer deg ikkje støypte gudebilæte!
Gods of molten metal not you must make for yourself.
18 Søtebrødhelgi skal du halda: sju dagar skal du eta søtt brød, so som eg hev sagt deg, på den tid eg hev sett, i aksmånaden; for i aksmånaden tok du ut frå Egyptarland.
[the] festival of The unleavened bread you will keep seven days you will eat unleavened bread which I commanded you to [the] appointed time of [the] month of Abib for in [the] month of Abib you came out from Egypt.
19 Alt som kjem fyrst frå morsliv, skal høyra meg til, alt bufeet ditt som er han av slaget og som fell fyrst undan naut eller sau.
Every firstborn of a womb [belongs] to me and all livestock your it will be remembered [the] firstborn of an ox and a sheep.
20 Det fyrste fylet som fell undan eit asen, skal du løysa med eit lamb eller kid, og løyser du det ikkje, so skal du brjota nakken på det. Kvart sveinbarn i ætti di som er frumbore, skal du løysa. Og ingen må lata seg sjå tomhendes for augo mine.
And [the] firstborn of a donkey you will redeem with a sheep and if not you will redeem [it] and you will break neck its all [the] firstborn of sons your you will redeem and not people will present themselves face my empty.
21 Seks dagar lyt du arbeida, men den sjuande dagen skal du kvila; um det so er i våronni eller skurdonni, so skal du kvila den sjuande dagen.
Six days you will labor and on the day seventh you will rest at plowing time and at harvest time you will rest.
22 Sjuvikehelgi skal du halda når du tek inn fyrstegrøda av kveitehausten, og hausthelgi når året er utrunne.
And [the] festival of weeks you will celebrate for yourself [the] first-fruits of [the] harvest of wheat and [the] festival of the ingathering [the] circuit of the year.
23 Tri gonger um året skal alle karfolki dine møta for Drotten, for Herren, Israels Gud.
Three times in the year he will present himself every male your with [the] presence of the lord - Yahweh [the] God of Israel.
24 For eg vil driva ut heile folkeslag der du fer fram, og vidka ut riket ditt, og ingen skal trå etter landet ditt medan du fer upp og møter for Herren, din Gud - tri vendor um året.
For I will dispossess nations from before you and I will enlarge territory your and not he will covet anyone land your when going up you to present yourself with [the] presence of Yahweh God your three times in the year.
25 Du skal ikkje bera fram blodet av offerdyri mine attåt syrt brød, og ikkje må påskehelgofferet verta liggjande natti yver, til morgondagen.
Not you must slaughter with leaven [the] blood of sacrifice my and not it will remain overnight to the morning [the] sacrifice of [the] festival of the passover.
26 Det allerfyrste av grøda på marki di skal du bera til huset åt Herren, din Gud. Du skal ikkje sjoda kidet i mjølki åt mor si.»
[the] first of [the] first-fruits of Ground your you will bring [the] house of Yahweh God your not you will boil a kid in [the] milk of mother its.
27 Og Herren sagde til Moses: «Skriv no du upp desse ordi! For etter desse ordi vil eg gera eit samband med deg og med Israel.»
And he said Yahweh to Moses write for yourself the words these that on [the] mouth of - the words these I have made with you a covenant and with Israel.
28 Han var der hjå Herren, fyrti dagar og fyrti næter, og ikkje åt han og ikkje drakk han. Og Herren skreiv sambandslovi, dei ti bodordi, på tavlorne.
And he was there with Yahweh forty day[s] and forty night[s] food not he ate and water not he drank and he wrote on the tablets [the] words of the covenant [the] ten the words.
29 So gjekk Moses ned av Sinaifjellet med dei tvo lovtavlorne i handi, og då han kom ned, stråla og skein det av andlitet hans, av di at Gud hadde tala med honom, men sjølv visste han det ikkje.
And it was when came down Moses from [the] mountain of Sinai and [the] two [the] tablets of the testimony [were] in [the] hand of Moses when came down he from the mountain and Moses not he knew that it shone [the] skin of face his because had spoken he with him.
30 Og Aron og heile Israels-folket såg at det skein av andlitet hans Moses, og dei torde ikkje ganga innåt honom.
And he saw Aaron and all [the] people of Israel Moses and there! it shone [the] skin of face his and they were afraid from drawing near to him.
31 Då ropa Moses på deim, og so kom Aron og alle dei øvste av lyden hit til honom, og Moses tala med deim.
And he summoned them Moses and they returned to him Aaron and all the leaders among the congregation and he spoke Moses to them.
32 Sidan kom alt Israels-folket burtåt, og han bar fram alle dei bodi som Herren hadde gjeve honom på Sinaifjellet.
And after thus they drew near all [the] people of Israel and he commanded them all that he had spoken Yahweh with him on [the] mountain of Sinai.
33 Og då Moses hadde sagt deim alt det han skulde, lagde han eit slør for andlitet sitt.
And he finished Moses from speaking with them and he put over face his a veil.
34 Men når han gjekk fram for Herrens åsyn og skulde tala med honom, tok han sløret burt, til han skulde ut att; so kom han ut og tala til Israels-folket det han var fyresagd.
And when went Moses before Yahweh to speak with him he removed the veil until came out he and he came out and he spoke to [the] people of Israel [that] which he was commanded.
35 Då såg Israels-folket korleis det stråla av andlitet hans Moses, og Moses hadde sløret for andlitet att, til dess han skulde inn og tala med Herren.
And they saw [the] people of Israel [the] face of Moses that it shone [the] skin of [the] face of Moses and he returned Moses the veil over face his until went he to speak with him.
