2 Mosebok 24
1 Og til Moses sagde han: «Stig upp til Herren, du og Aron, og Nadab og Abihu, og sytti av dei øvste i Israel. Medan de endå er langt undan, skal de kasta dykk å gruve,
U Musaƣa yǝnǝ: — «Sǝn berip, ɵzüng bilǝn billǝ Ⱨarun, Nadab, Abiⱨuni wǝ Israillarning aⱪsaⱪalliri arisidin yǝtmix adǝmni elip, Pǝrwǝrdigarning ⱨuzuriƣa qiⱪip, yiraⱪta turup sǝjdǝ ⱪilinglar.
2 og Moses åleine skal ganga fram til Herren; men dei hine må ikkje ganga fram, og ålmugen må ikkje stiga med honom upp.»
Pǝⱪǝt Musala Pǝrwǝrdigarning aldiƣa yeⱪin kǝlsun; baxⱪilar yeⱪin kǝlmisun, hǝlⱪ uning bilǝn billǝ üstigǝ qiⱪmisun, — dedi.
3 Då Moses kom og bar upp for folket alle Herrens bod og rettar, då svara heile folket med ein munn: «Alle dei ordi som Herren hev gjeve, vil me halda.»
Musa kelip Pǝrwǝrdigarning barliⱪ sɵzliri bilǝn ⱨɵkümlirini halayiⱪⱪa dǝp bǝrdi; pütkül halayiⱪ bir awazda: — Pǝrwǝrdigarning eytⱪan sɵzlirining ⱨǝmmisigǝ ǝmǝl ⱪilimiz! — dǝp jawab berixti.
4 So skreiv Moses upp alle Guds bod, og morgonen etter reis han upp i otta, og bygde eit altar innunder fjellet, og reiste tolv minnesteinar for dei tolv Israels-ætterne.
Andin Musa Pǝrwǝrdigarning ⱨǝmmǝ sɵzini hatiriliwelip, ǝtisi sǝⱨǝr ⱪopup taƣning tüwidǝ bir ⱪurbangaⱨni yasap, xu yǝrdǝ Israilning on ikki ⱪǝbilisining sani boyiqǝ on ikki tax tüwrükni tiklidi.
5 Sidan sende han ut nokre unge menner av Israels-folket, som skulde laga til brennoffer og slagtoffer, og dei henta uksar og ofra takkoffer til Herren.
Yǝnǝ Israillarning birnǝqqǝ yigitlirini ǝwǝtti, ular berip Pǝrwǝrdigarƣa kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlar sundi, inaⱪliⱪ ⱪurbanliⱪi süpitidǝ birnǝqqǝ torpaⱪnimu soyup sundi.
6 Og Moses tok helvti av blodet og hadde i bollarne; og den andre helvti skvette han på altaret.
Andin Musa ⱪanning yerimini ⱪaqilarƣa ⱪaqilidi, yǝnǝ yerimini ⱪurbangaⱨ üstigǝ qaqti.
7 So tok han sambandsboki og las upp for folket, og dei sagde: «Alt det Herren hev sagt, vil me gjera, og vera lyduge.»
Andin u ǝⱨdinamini ⱪoliƣa elip, hǝlⱪⱪǝ oⱪup bǝrdi. Ular jawabǝn: — Pǝrwǝrdigarning eytⱪinining ⱨǝmmisigǝ ⱪulaⱪ selip, itaǝt ⱪilimiz! — deyixti.
8 Då tok Moses blodet og skvette på folket, og sagde: «Sjå dette blodet skal bera vitne um det sambandet som Herren hev gjort med dykk, og som er grunna på alle desse bodi.»
Xuning bilǝn Musa ⱪaqilardiki ⱪanni elip, hǝlⱪⱪǝ sepip: — Mana, bu Pǝrwǝrdigar muxu sɵzlǝrning ⱨǝmmisigǝ asasǝn silǝr bilǝn baƣliƣan ǝⱨdining ⱪenidur, dedi.
9 Sidan gjekk dei upp, Moses og Aron og Nadab og Abihu og sytti av dei øvste i Israel,
Andin keyin Musa wǝ Ⱨarun, Nadab wǝ Abiⱨu Israillarning aⱪsaⱪalliridin yǝtmix adǝm bilǝn billǝ taƣ üstigǝ qiⱪixti.
10 og dei såg Israels Gud; under føterne hans var som ein tram av safirhellor, klåre som himmelen sjølv.
Ular xu yǝrdǝ Israilning Hudasini kɵrdi; uning ayiƣining astida huddi kɵk yaⱪuttin yasalƣan nǝpis payandazdǝk, asman gümbizidǝk süpsüzük bir jisim bar idi.
11 Og han lyfte ikkje handi mot dei utvalde av Israel; dei skoda Gud, og sidan åt dei og drakk.
Lekin u Israillarning mɵtiwǝrlirigǝ ⱪol tǝgküzmidi; ular Hudani kɵrüp turdi ⱨǝmdǝ yǝp-iqixti.
12 Og Herren sagde til Moses: «Kom upp til meg på fjellet, og ver her eit bil, so skal eg gjeva deg steintavlorne og lovi og bodi, som eg hev skrive upp og vil læra deim.»
Pǝrwǝrdigar Musaƣa: — Taƣ üstigǝ, ⱪeximƣa qiⱪip xu yǝrdǝ turƣin. Sanga ularƣa ɵgitixkǝ tax tahtaylarni, yǝni Mǝn yezip ⱪoyƣan ⱪanun-ǝmrni berimǝn, dedi.
13 Då gjekk Moses i veg med Josva, fylgjesveinen sin, og Moses steig upp på Gudsfjellet.
Xuning bilǝn Musa ⱪopup, Yardǝmqisi Yǝxuani elip mangdi. Musa Hudaning teƣiƣa qiⱪti.
14 Og til dei øvste i Israel sagde han: «Ver no her og bia på oss, til me kjem attende! Her er Aron og Hur; dei skal vera hjå dykk. Er det nokon som hev ei sak, so kann han ganga til deim.»
U awwal aⱪsaⱪallarƣa: Biz yenip kǝlgüqǝ muxu yǝrdǝ bizni saⱪlap turunglar. Mana, Ⱨarun bilǝn hur silǝrning yeninglarda ⱪalidu; ǝgǝr birsining ix-dǝwasi qiⱪsa, ularning aldiƣa barsun, — dedi.
15 So steig Moses upp på fjellet, og skyi sveipte seg tett ikring nuten.
Xuning bilǝn Musa taƣning üstigǝ qiⱪti wǝ taƣni bulut ⱪaplidi.
16 Herlegdomen åt Herren heldt seg på Sinai, men skyi gøymde nuten i seks dagar. Den sjuande dagen ropa Herren til Moses utor skyi.
Pǝrwǝrdigarning julasi Sinay teƣining üstidǝ tohtidi; bulut uni altǝ küngiqǝ ⱪaplap turdi; yǝttinqi küni, Pǝrwǝrdigar bulut iqidin Musani qaⱪirdi;
17 Og herlegdomen åt Herren var å sjå til for augo åt Israels-folket som ein logande eld på fjelltinden.
Pǝrwǝrdigarning julasining ⱪiyapiti Israillarning kɵz aldida taƣning qoⱪⱪisida ⱨǝmmini yutⱪuqi ottǝk kɵründi.
18 So gjekk Moses inn i skyi, og steig upp på nuten. Og Moses var på fjellet i fyrti dagar og fyrti næter.
Musa bulutning iqigǝ kirip, taƣning üstigǝ qiⱪip kǝtti. Musa ⱪiriⱪ keqǝ-kündüz taƣda turdi.
