2 Mosebok 21

1 So er dei retterne du skal leggja fram for deim:

Now these are the ordinances which thou shalt set before them.

2 Når du kjøper ein hebraisk tenestdreng, so skal han tena seks år; i det sjuande skal han sleppa or tenesta for inkje og vera fri mann.

If thou buy a Hebrew servant, six years he shall serve: and in the seventh he shall go out free for nothing.

3 Var han einsleg då han kom, so skal han og fara sin veg einsleg; var han gift, so skal kona hans vera med honom.

If he come in by himself, he shall go out by himself: if he be married, then his wife shall go out with him.

4 Hev han fenge ei kona av husbonden sin, og fær søner eller døtter med henne, so skal kona og borni høyra husbonden til, og sjølv skal han fara sin veg einsleg.

If his master give him a wife and she bear him sons or daughters; the wife and her children shall be her master’s, and he shall go out by himself.

5 Men segjer tenaren so: «Eg held av husbonden min og kona mi og borni mine; eg vil ikkje vera fri og fara min veg, »

But if the servant shall plainly say, I love my master, my wife, and my children; I will not go out free:

6 då skal husbonden føra honom fram for Gud; og leida honom innåt hurdi eller dørskii, og husbonden skal stinga ein syl gjenom øyra hans; sidan skal han tena honom all si tid.

then his master shall bring him unto God, and shall bring him to the door, or unto the door-post; and his master shall bore his ear through with an awl; and he shall serve him for ever.

7 Når ein mann hev selt dotter si til tenestgjenta, so kann ikkje ho tena seg fri liksom drengjerne.

And if a man sell his daughter to be a maid-servant, she shall not go out as the men-servants do.

8 Hev husbonden fest henne åt seg sjølv, og so ikkje likar henne, skal han lata henne få kjøpa seg fri; han skal ikkje hava rett til å selja henne til utlendingar, fyrst han ikkje held det han lova henne.

If she please not her master, who hath espoused her to himself, then shall he let her be redeemed: to sell her unto a foreign people he shall have no power, seeing he hath dealt deceitfully with her.

9 Men hevhan fest henne åt son sin, so skal ho njota same retten som døtterne hans eigne.

And if he espouse her unto his son, he shall deal with her after the manner of daughters.

10 Tek han seg ei onnor attåt henne, so skal han ikkje lata den fyrste vanta kost eller klæde eller hjåsvæve.

If he take him another [wife]; her food, her raiment, and her duty of marriage, shall he not diminish.

11 Dersom han ikkje let henne få sin rett i desse tri stykki, so skal ho sleppa fri for inkje; ho skal’kje leggja pengar.

And if he do not these three things unto her, then shall she go out for nothing, without money.

12 Den som slær ein mann so han døyr, han skal lata livet.

He that smiteth a man, so that he dieth, shall surely be put to death.

13 Men hev han ikkje lege etter honom, og hev Gud laga det so at hin laut falla for handi hans, so skal eg nemna deg ein fredstad som han kann røma til.

And if a man lie not in wait, but God deliver [him] into his hand; then I will appoint thee a place whither he shall flee.

14 Når ein mann er so gudlaus at han drep grannen sin med svik, då skal du taka honom, um det so er innmed altaret mitt: han skal døy.

And if a man come presumptuously upon his neighbor, to slay him with guile; thou shalt take him from mine altar, that he may die.

15 Den som slær far sin eller mor si, skal lata livet.

And he that smiteth his father, or his mother, shall be surely put to death.

16 Den som tek ein mann og sel honom eller held honom fanga, skal lata livet.

And he that stealeth a man, and selleth him, or if he be found in his hand, he shall surely be put to death.

17 Den som bannar far sin eller mor si, skal lata livet.

And he that curseth his father or his mother, shall surely be put to death.

18 Når tvo trættar, og den eine slær den andre med ein stein eller med neven, og hin ikkje døyr, men vert sengeliggjande,

And if men contend, and one smite the other with a stone, or with his fist, and he die not, but keep his bed;

19 og sidan kjem upp att, og gjeng ute med stav, då skal den som slo vera saklaus. Men han skal halda den andre skadelaus for den tidi han var ufør til arbeid, og kosta full lækjedom på honom.

if he rise again, and walk abroad upon his staff, then shall he that smote him be quit: only he shall pay for the loss of his time, and shall cause him to be thoroughly healed.

20 Når ein mann slær drengen eller tenestgjenta si med ein stav, so dei døyr under henderne hans, då skal det hemnast.

And if a man smite his servant, or his maid, with a rod, and he die under his hand; he shall surely be punished.

21 Men liver dei ein dag eller tvo etterpå, so skal det ikkje hemnast; for dei var hans eigedom.

Notwithstanding, if he continue a day or two, he shall not be punished: for he is his money.

22 Når folk er i hop og slæst, og dei støyter til ei fremmeleg kvinna, so ho fer ille, men ikkje elles fær noko mein, so skal den som gjorde det gjeva i skadebot so mykje som mannen hennar legg på honom, eller og skal dei gjeva det under menner.

And if men strive together, and hurt a woman with child, so that her fruit depart, and yet no harm follow; he shall be surely fined, according as the woman’s husband shall lay upon him; and he shall pay as the judges determine.

23 Men er det nokon som fær mein, so skal du gjeva liv for liv,

But if any harm follow, then thou shalt give life for life,

24 auga for auga, tonn for tonn, hand for hand, fot for fot,

eye for eye, tooth for tooth, hand for hand, foot for foot,

25 og taka brune for brune, sår for sår, flengja for flengja.

burning for burning, wound for wound, stripe for stripe.

26 Når ein mann slær drengen sin, eller tenestgjenta si, i auga, so det vert unytt, so skal han til bot for auga gjeva deim frie.

And if a man smite the eye of his servant, or the eye of his maid, and destroy it; he shall let him go free for his eye’s sake.

27 Slær han ut ei tonn på deim, so skal han gjeva deim frie til bot for tonni.

And if he smite out his man-servant’s tooth, or his maid-servant’s tooth, he shall let him go free for his tooth’s sake.

28 Når ein ukse stangar mann eller kona so dei døyr, då skal uksen steinast, og kjøtet må ikkje etast; eigarmannen er saklaus.

And if an ox gore a man or a woman to death, the ox shall be surely stoned, and its flesh shall not be eaten; but the owner of the ox shall be quit.

29 Men hev uksen fyrr vore olm, og eigaren er vara um det, og endå ikkje agtar honom, og han sidan drep mann eller kona, so skal uksen steinast, og eigaren skal og lata livet.

But if the ox was wont to gore in time past, and it hath been testified to its owner, and he hath not kept it in, but it hath killed a man or a woman; the ox shall be stoned, and its owner also shall be put to death.

30 Vil dei taka bøter, so skal han gjeva i løysepening for livet sitt so mykje som dei legg på honom.

If there be laid on him a ransom, then he shall give for the redemption of his life whatsoever is laid upon him.

31 Stangar uksen svein eller møy, so gjeld same retten.

Whether it have gored a son, or have gored a daughter, according to this judgment shall it be done unto him.

32 Stangar han dreng eller tenestgjenta, so skal eigaren bøta tretti sylvdalar til husbonden deira, og uksen skal steinast.

If the ox gore a man-servant or a maid-servant, there shall be given unto their master thirty shekels of silver, and the ox shall be stoned.

33 Når ein mann let ein brunn standa open, eller grev ein brunn og ikkje tekkjer yver, og ukse eller asen dett ned i,

And if a man shall open a pit, or if a man shall dig a pit and not cover it, and an ox or an ass fall therein,

34 då skal den som eig brunnen, gjera lika for det: han skal gjeva den som åtte dyret pengar att i staden, men den daude skrotten skal vera hans.

the owner of the pit shall make it good; he shall give money unto the owner thereof, and the dead [beast] shall be his.

35 Når uksen åt ein mann stangar i hel ein framand ukse, då skal eigarane selja den uksen som liver, og byta pengarne millom seg, og den daude uksen skal dei og byta.

And if one man’s ox hurt another’s, so that it dieth, then they shall sell the live ox, and divide the price of it; and the dead also they shall divide.

36 Men er det kunnigt at uksen var olm, og eigaren ikkje hev agta honom, so skal han gjeva ein ukse i staden, og sjølv hava den daude.

Or if it be known that the ox was wont to gore in time past, and its owner hath not kept it in; he shall surely pay ox for ox, and the dead [beast] shall be his own.