2 Mosebok 20
1 Då tala Gud alle desse ordi, og sagde:
And God spoke all these words, saying,
2 «Eg er Herren, din Gud, som henta deg ut or Egyptarlandet, or slavehuset.
I am the LORD your God, which have brought you out of the land of Egypt, out of the house of bondage.
3 Du skal ikkje hava nokon annan gud attåt meg!
You shall have no other gods before me.
4 Du skal ikkje gjera deg noko gudebilæte, eller nokor likning av det som er uppi himmelen, eller det som er nedpå jordi, eller det som er i vatnet, nedunder jordi!
You shall not make unto you any graven image, or any likeness of any thing that is in heaven above, or that is in the earth beneath, or that is in the water under the earth.
5 Du skal ikkje beda til deim, og ikkje skal du tena deim! For eg, Herren, din Gud, er ein streng Gud, som hemnar broti åt federne på borni og barneborni og barnebarns-borni åt deim som hatar meg,
You shall not bow down yourself to them, nor serve them: for I the LORD your God am a jealous God, visiting the iniquity of the fathers upon the children unto the third and fourth generation of them that hate me;
6 men gjer vel imot tusund etter tusund av deim som elskar meg og held bodi mine.
And showing mercy unto thousands of them that love me, and keep my commandments.
7 Du skal ikkje nemna namnet åt Herren, din Gud, utan age! For Herren held ikkje den uskuldig som brukar namnet hans vyrdlaust.
You shall not take the name of the LORD your God in vain; for the LORD will not hold him guiltless that takes his name in vain.
8 Kom i hug at du held kviledagen heilag!
Remember the sabbath day, to keep it holy.
9 Seks dagar må du arbeida og gjera alt det du skal.
Six days shall you labour, and do all your work:
10 Men den sjuande dagen skal vera ein kviledag vigd åt Herren, din Gud. Då skal du ikkje gjera noko arbeid, korkje du eller son din eller dotter di eller drengen din eller tenestgjenta di eller feet ditt eller den framande som held seg innan portarne dine!
But the seventh day is the sabbath of the LORD your God: in it you shall not do any work, you, nor your son, nor your daughter, your manservant, nor your maidservant, nor your cattle, nor your stranger that is within your gates:
11 For i seks dagar skapte Herren himmelen og jordi og havet og alt som i deim er; men den sjuande dagen kvilde han; difor velsigna Herren kviledagen, og lyste honom heilag.
For in six days the LORD made heaven and earth, the sea, and all that in them is, and rested the seventh day: wherefore the LORD blessed the sabbath day, and hallowed it.
12 Æra far din og mor di, so du fær liva lenge i det landet som Herren, din Gud, gjev deg!
Honour your father and your mother: that your days may be long upon the land which the LORD your God gives you.
13 Du skal ikkje drepa!
You shall not kill.
14 Du skal ikkje vera utru mot maken din!
You shall not commit adultery.
15 Du skal ikkje stela!
You shall not steal.
16 Du skal ikkje vitna rangt imot grannen din!
You shall not bear false witness against your neighbour.
17 Du skal ikkje trå etter huset åt grannen din! Du skal ikkje trå etter kona åt grannen din, eller drengen eller tenestgjenta eller uksen eller asnet hans, eller noko anna som høyrer grannen din til».
You shall not covet your neighbour's house, you shall not covet your neighbour's wife, nor his manservant, nor his maidservant, nor his ox, nor his ass, nor any thing that is your neighbour's.
18 Og heile folket såg og høyrde toreslagi og eldingarne og lurljoden og røyken av fjellet; og då dei gådde det, skalv dei, og heldt seg langt undan.
And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they removed, and stood far off.
19 Og dei sagde til Moses: «Tala du med oss, so skal me høyra, men lat ikkje Gud tala med oss; for då døyr me!»
And they said unto Moses, Speak you with us, and we will hear: but let not God speak with us, lest we die.
20 Då sagde Moses til folket: «Ver ikkje rædde! Gud vil røyna dykk; difor er det han kjem - og at agen for honom skal bu i hjarto dykkar, so de ikkje syndar.»
And Moses said unto the people, Fear not: for God has come to prove you, and that his fear may be before your faces, that all of you sin not.
21 Men folket vart standande langt burte, medan Moses gjekk innåt myrkeskodda, der Gud var.
And the people stood far off, and Moses drew near unto the thick darkness where God was.
22 Og Herren sagde til Moses: «So skal du segja til Israels-folket: «De hev høyrt korleis eg tala til dykk frå himmelen.
And the LORD said unto Moses, Thus you shall say unto the children of Israel, All of you have seen that I have talked with you from heaven.
23 De skal ikkje gjera dykk nokon gud attåt meg! Gudar av sylv eller gull skal de ikkje gjera dykk!
All of you shall not make with me gods of silver, neither shall all of you make unto you gods of gold.
24 Eit altar av torv skal du gjera meg, og på det skal du ofra brennofferi og takkofferi dine, småfeet og storfeet ditt! Kvar den stad som eg vil hava namnet mitt æra, skal eg koma til deg og velsigna deg.
An altar of earth you shall make unto me, and shall sacrifice thereon your burnt offerings, and your peace offerings, your sheep, and your oxen: in all places where I record my name I will come unto you, and I will bless you.
25 Men gjer du eit steinaltar åt meg, so skal du ikkje byggja det av hoggen stein; for brukar du bitjarn på steinarne, so vanhelgar du deim.
And if you will make me an altar of stone, you shall not build it of hewn stone: for if you lift up your tool upon it, you have polluted it.
26 Heller ikkje skal du stiga upp til altaret mitt etter ei tropp, so du nækjer blygsli di uppyver det.
Neither shall you go up by steps unto mine altar, that your nakedness be not discovered thereon.
