2 Mosebok 20
1 Då tala Gud alle desse ordi, og sagde:
And God said all these words:
2 «Eg er Herren, din Gud, som henta deg ut or Egyptarlandet, or slavehuset.
I am the Lord your God who took you out of the land of Egypt, out of the prison-house.
3 Du skal ikkje hava nokon annan gud attåt meg!
You are to have no other gods but me.
4 Du skal ikkje gjera deg noko gudebilæte, eller nokor likning av det som er uppi himmelen, eller det som er nedpå jordi, eller det som er i vatnet, nedunder jordi!
You are not to make an image or picture of anything in heaven or on the earth or in the waters under the earth:
5 Du skal ikkje beda til deim, og ikkje skal du tena deim! For eg, Herren, din Gud, er ein streng Gud, som hemnar broti åt federne på borni og barneborni og barnebarns-borni åt deim som hatar meg,
You may not go down on your faces before them or give them worship: for I, the Lord your God, am a God who will not give his honour to another; and I will send punishment on the children for the wrongdoing of their fathers, to the third and fourth generation of my haters;
6 men gjer vel imot tusund etter tusund av deim som elskar meg og held bodi mine.
And I will have mercy through a thousand generations on those who have love for me and keep my laws.
7 Du skal ikkje nemna namnet åt Herren, din Gud, utan age! For Herren held ikkje den uskuldig som brukar namnet hans vyrdlaust.
You are not to make use of the name of the Lord your God for an evil purpose; whoever takes the Lord's name on his lips for an evil purpose will be judged a sinner by the Lord
8 Kom i hug at du held kviledagen heilag!
Keep in memory the Sabbath and let it be a holy day.
9 Seks dagar må du arbeida og gjera alt det du skal.
On six days do all your work:
10 Men den sjuande dagen skal vera ein kviledag vigd åt Herren, din Gud. Då skal du ikkje gjera noko arbeid, korkje du eller son din eller dotter di eller drengen din eller tenestgjenta di eller feet ditt eller den framande som held seg innan portarne dine!
But the seventh day is a Sabbath to the Lord your God; on that day you are to do no work, you or your son or your daughter, your man-servant or your woman-servant, your cattle or the man from a strange country who is living among you:
11 For i seks dagar skapte Herren himmelen og jordi og havet og alt som i deim er; men den sjuande dagen kvilde han; difor velsigna Herren kviledagen, og lyste honom heilag.
For in six days the Lord made heaven and earth, and the sea, and everything in them, and he took his rest on the seventh day: for this reason the Lord has given his blessing to the seventh day and made it holy.
12 Æra far din og mor di, so du fær liva lenge i det landet som Herren, din Gud, gjev deg!
Give honour to your father and to your mother, so that your life may be long in the land which the Lord your God is giving you.
13 Du skal ikkje drepa!
Do not put anyone to death without cause.
14 Du skal ikkje vera utru mot maken din!
Do not be false to the married relation.
15 Du skal ikkje stela!
Do not take the property of another.
16 Du skal ikkje vitna rangt imot grannen din!
Do not give false witness against your neighbour.
17 Du skal ikkje trå etter huset åt grannen din! Du skal ikkje trå etter kona åt grannen din, eller drengen eller tenestgjenta eller uksen eller asnet hans, eller noko anna som høyrer grannen din til».
Let not your desire be turned to your neighbour's house, or his wife or his man-servant or his woman-servant or his ox or his ass or anything which is his.
18 Og heile folket såg og høyrde toreslagi og eldingarne og lurljoden og røyken av fjellet; og då dei gådde det, skalv dei, og heldt seg langt undan.
And all the people were watching the thunderings and the flames and the sound of the horn and the mountain smoking; and when they saw it, they kept far off, shaking with fear.
19 Og dei sagde til Moses: «Tala du med oss, so skal me høyra, men lat ikkje Gud tala med oss; for då døyr me!»
And they said to Moses, To your words we will give ear, but let not the voice of God come to our ears, for fear death may come on us.
20 Då sagde Moses til folket: «Ver ikkje rædde! Gud vil røyna dykk; difor er det han kjem - og at agen for honom skal bu i hjarto dykkar, so de ikkje syndar.»
And Moses said to the people, Have no fear: for God has come to put you to the test, so that fearing him you may be kept from sin.
21 Men folket vart standande langt burte, medan Moses gjekk innåt myrkeskodda, der Gud var.
And the people kept their places far off, but Moses went near to the dark cloud where God was.
22 Og Herren sagde til Moses: «So skal du segja til Israels-folket: «De hev høyrt korleis eg tala til dykk frå himmelen.
And the Lord said to Moses, Say to the children of Israel, You yourselves have seen that my voice has come to you from heaven
23 De skal ikkje gjera dykk nokon gud attåt meg! Gudar av sylv eller gull skal de ikkje gjera dykk!
Gods of silver and gods of gold you are not to make for yourselves.
24 Eit altar av torv skal du gjera meg, og på det skal du ofra brennofferi og takkofferi dine, småfeet og storfeet ditt! Kvar den stad som eg vil hava namnet mitt æra, skal eg koma til deg og velsigna deg.
Make for me an altar of earth, offering on it your burned offerings and your peace-offerings, your sheep and your oxen: in every place where I have put the memory of my name, I will come to you and give you my blessing.
25 Men gjer du eit steinaltar åt meg, so skal du ikkje byggja det av hoggen stein; for brukar du bitjarn på steinarne, so vanhelgar du deim.
And if you make me an altar of stone do not make it of cut stones: for the touch of an instrument will make it unclean.
26 Heller ikkje skal du stiga upp til altaret mitt etter ei tropp, so du nækjer blygsli di uppyver det.
And do not go up by steps to my altar, for fear that your bodies may be seen uncovered.
