< 2 Mosebok 2 >
1 So var det ein mann av Levi-ætti som gjekk av og tok seg ei kona, og ho var og av Levi-ætti.
Un homme de la maison de Lévi alla prendre pour femme une fille de Lévi.
2 Og kvinna vart umhender, og åtte ein son. Ho tykte det var so vent eit barn, og løynde honom i tri månader;
La femme conçut et enfanta un fils. Elle vit que c'était un bel enfant, et elle le cacha pendant trois mois.
3 då kunde ho ikkje få løynt honom lenger. So fann ho ei røyrkista til honom; den brædde ho med jordbik og tjøra, og so lagde ho sveinen upp i, og sette kista i sevet attmed elvebarden;
Quand elle ne put plus le cacher, elle prit pour lui un panier de papyrus, qu'elle enduisit de goudron et de poix. Elle y mit l'enfant, et le déposa dans les roseaux au bord du fleuve.
4 og syster hans stod eit stykke undan, og skulde sjå korleis det gjekk med honom.
Sa sœur se tenait à l'écart, pour voir ce qu'on lui ferait.
5 Då kom dotter åt Farao ned åt elvi, og vilde lauga seg, medan møyarne hennar gjekk att og fram på elvbakken. Ho gådde kista i sevet, og sende terna si etter henne.
La fille de Pharaon descendit pour se baigner au bord du fleuve. Ses servantes se promenaient au bord du fleuve. Elle vit la corbeille parmi les roseaux, et envoya son serviteur la chercher.
6 So hadde ho upp loket, og såg barnet; «nei sjå!» sagde ho, «ein liten svein som ligg og græt!» Og ho tykte synd i honom og sagde: «Det er eit av hebræarborni: »
Elle l'ouvrit, vit l'enfant, et voici que l'enfant pleurait. Elle eut pitié de lui et dit: « C'est un des enfants des Hébreux. »
7 Då sagde syster hans med dotter åt Farao: «Skal eg ganga og finna deg ei hebræarkona som gjev brjost, so ho kann fostra upp barnet for deg?»
Alors sa sœur dit à la fille de Pharaon: « Dois-je aller appeler pour toi une nourrice parmi les femmes hébreues, afin qu'elle allaite l'enfant pour toi? »
8 «Gjer so!» svara kongsdotteri. So gjekk gjenta og henta mor åt barnet.
La fille de Pharaon lui dit: « Va. » La jeune femme alla appeler la mère de l'enfant.
9 Og kongsdotteri sagde til henne: «Tak denne sveinen og fostra honom upp for meg! Eg skal løna deg for det.» So tok kona sveinen, og fostra honom upp.
La fille de Pharaon lui dit: « Emmène cet enfant et allaite-le pour moi, et je te donnerai ton salaire. » La femme prit l'enfant et le soigna.
10 Og då han vart stor, gjekk ho til kongsdotteri med honom, og han vart som son hennar. Ho kalla han Moses; «for eg hev teke honom upp or vatnet, » sagde ho.
L'enfant grandit, elle l'amena à la fille de Pharaon, et il devint son fils. Elle lui donna le nom de Moïse, et dit: « Parce que je l'ai tiré de l'eau. »
11 So leid tidi fram til Moses var vaksen. Då var det ein gong han gjekk ut til landsmennerne sine, og såg korleis dei laut slita og slæpa, og so fekk han sjå ein egyptar som slo ein hebræar, ein av landsmennerne hans.
En ces jours-là, lorsque Moïse eut grandi, il alla vers ses frères et vit leurs fardeaux. Il vit un Égyptien qui frappait un Hébreu, l'un de ses frères.
12 Då såg han vel ikring seg, men vart ikkje var nokon, og so slo han egyptaren i hel, og grov honom ned i sanden.
Il regarda de tous côtés, et voyant qu'il n'y avait personne, il tua l'Egyptien et le cacha dans le sable.
13 Den andre dagen gjekk han ut att, og såg tvo hebræarar som heldt på og slost. Då sagde han med den som hadde skuldi: «Kvi slær du landsmannen din?»
Le deuxième jour, il sortit, et voici que deux hommes d'entre les Hébreux se battaient l'un contre l'autre. Il dit à celui qui avait fait le mal: « Pourquoi frappes-tu ton compagnon? »
14 «Kven hev sett deg til hovding og domar yver oss?» svara han; «tenkjer du på å drepa meg, som du drap egyptaren?» Då vart Moses rædd, og sagde med seg sjølv: «Hev det alt kome upp!»
Il dit: « Qui t'a fait prince et juge sur nous? As-tu l'intention de me tuer, comme tu as tué l'Égyptien? » Moïse eut peur, et il dit: « Cette chose est certainement connue. »
15 Då Farao fekk spurt det, freista han å få drepe Moses. Men Moses rømde for Farao, og stana ikkje fyrr han var i Midjanlandet; der sette han seg ned attmed ein brunn.
Lorsque Pharaon apprit cette chose, il chercha à faire mourir Moïse. Mais Moïse s'enfuit de la face de Pharaon, et habita dans le pays de Madian, et il s'assit près d'un puits.
16 Presten i Midjan hadde sju døtter; og dei kom og auste upp vatn, og fyllte trørne, og vilde brynna småfeet åt far sin.
Or le prêtre de Madian avait sept filles. Elles venaient puiser de l'eau et remplissaient les auges pour abreuver le troupeau de leur père.
17 Men so kom det nokre hyrdingar og jaga deim ifrå. Då reis Moses upp og hjelpte deim, og brynnte buskapen deira.
Les bergers vinrent et les chassèrent, mais Moïse se leva, les aida et abreuva le troupeau.
18 Då dei kom heim att til Re’uel, far sin, sagde han: «Korleis hev det seg at de kjem so tidleg i dag?»
Lorsqu'elles arrivèrent auprès de Réuel, leur père, celui-ci leur dit: « Comment se fait-il que vous soyez rentrées si tôt aujourd'hui? ».
19 «Ein egyptar kom og hjelpte oss mot hyrdingarne, » svara dei; «og so auste han upp vatn for oss, og brynnte buskapen.»
Ils dirent: « Un Égyptien nous a délivrés de la main des bergers; de plus, il a puisé de l'eau pour nous et abreuvé le troupeau. »
20 Då sagde Re’uel med døtterne sine: «Kvar er han so? Kvi let de då mannen vera att ute? Bed honom inn, so han kann få seg mat!»
Il dit à ses filles: « Où est-il? Pourquoi avez-vous laissé cet homme? Appelez-le, qu'il mange du pain. »
21 Moses vart huga til å vera hjå mannen, og han let Moses få Sippora, dotter si.
Moïse se contenta d'habiter avec cet homme. Il donna à Moïse Zippora, sa fille.
22 Ho åtte ein son, og Moses kalla honom Gersom; «for eg hev fenge heimvist i eit framandt land, » sagde han.
Elle enfanta un fils, qu'il appela Gershom, car il disait: « J'ai vécu comme un étranger dans un pays étranger. »
23 Som no dagarne leid og tidi skreid, so døydde kongen i Egyptarland. Men Israels-folket sukka for trældomen og let ille, og naudropi deira steig upp til Gud.
Au cours de ces nombreux jours, le roi d'Égypte mourut, et les enfants d'Israël poussèrent des soupirs à cause de la servitude, et ils crièrent, et leur cri monta vers Dieu à cause de la servitude.
24 Og Gud høyrde korleis dei sukka og stunde, og Gud mintest sambandet sitt med Abraham og Isak og Jakob.
Dieu entendit leurs gémissements, et il se souvint de son alliance avec Abraham, Isaac et Jacob.
25 For Gud hadde auga med Israels-borni, og Gud visste korleis til stod.
Dieu vit les enfants d'Israël, et il comprit.