2 Mosebok 2
1 So var det ein mann av Levi-ætti som gjekk av og tok seg ei kona, og ho var og av Levi-ætti.
And there went a man of the house of Levi, and took to wife a daughter of Levi.
2 Og kvinna vart umhender, og åtte ein son. Ho tykte det var so vent eit barn, og løynde honom i tri månader;
And the woman conceived, and bore a son: and when she saw him that he was a goodly child, she hid him three months.
3 då kunde ho ikkje få løynt honom lenger. So fann ho ei røyrkista til honom; den brædde ho med jordbik og tjøra, og so lagde ho sveinen upp i, og sette kista i sevet attmed elvebarden;
And when she could not longer hide him, she took for him an ark of bulrushes, and daubed it with slime and with pitch, and put the child therein; and she laid it in the flags by the river’s brink.
4 og syster hans stod eit stykke undan, og skulde sjå korleis det gjekk med honom.
And his sister stood afar off, to wit what would be done to him.
5 Då kom dotter åt Farao ned åt elvi, og vilde lauga seg, medan møyarne hennar gjekk att og fram på elvbakken. Ho gådde kista i sevet, og sende terna si etter henne.
And the daughter of Pharaoh came down to wash herself at the river; and her maidens walked along by the river’s side; and when she saw the ark among the flags, she sent her maid to fetch it.
6 So hadde ho upp loket, og såg barnet; «nei sjå!» sagde ho, «ein liten svein som ligg og græt!» Og ho tykte synd i honom og sagde: «Det er eit av hebræarborni: »
And when she had opened it, she saw the child: and, behold, the babe wept. And she had compassion on him, and said, This is one of the Hebrews’ children.
7 Då sagde syster hans med dotter åt Farao: «Skal eg ganga og finna deg ei hebræarkona som gjev brjost, so ho kann fostra upp barnet for deg?»
Then said his sister to Pharaoh’s daughter, Shall I go and call to you a nurse of the Hebrew women, that she may nurse the child for you?
8 «Gjer so!» svara kongsdotteri. So gjekk gjenta og henta mor åt barnet.
And Pharaoh’s daughter said to her, Go. And the maid went and called the child’s mother.
9 Og kongsdotteri sagde til henne: «Tak denne sveinen og fostra honom upp for meg! Eg skal løna deg for det.» So tok kona sveinen, og fostra honom upp.
And Pharaoh’s daughter said to her, Take this child away, and nurse it for me, and I will give you your wages. And the woman took the child, and nursed it.
10 Og då han vart stor, gjekk ho til kongsdotteri med honom, og han vart som son hennar. Ho kalla han Moses; «for eg hev teke honom upp or vatnet, » sagde ho.
And the child grew, and she brought him to Pharaoh’s daughter, and he became her son. And she called his name Moses: and she said, Because I drew him out of the water.
11 So leid tidi fram til Moses var vaksen. Då var det ein gong han gjekk ut til landsmennerne sine, og såg korleis dei laut slita og slæpa, og so fekk han sjå ein egyptar som slo ein hebræar, ein av landsmennerne hans.
And it came to pass in those days, when Moses was grown, that he went out to his brothers, and looked on their burdens: and he spied an Egyptian smiting an Hebrew, one of his brothers.
12 Då såg han vel ikring seg, men vart ikkje var nokon, og so slo han egyptaren i hel, og grov honom ned i sanden.
And he looked this way and that way, and when he saw that there was no man, he slew the Egyptian, and hid him in the sand.
13 Den andre dagen gjekk han ut att, og såg tvo hebræarar som heldt på og slost. Då sagde han med den som hadde skuldi: «Kvi slær du landsmannen din?»
And when he went out the second day, behold, two men of the Hebrews strove together: and he said to him that did the wrong, Why smite you your fellow?
14 «Kven hev sett deg til hovding og domar yver oss?» svara han; «tenkjer du på å drepa meg, som du drap egyptaren?» Då vart Moses rædd, og sagde med seg sjølv: «Hev det alt kome upp!»
And he said, Who made you a prince and a judge over us? intend you to kill me, as you killed the Egyptian? And Moses feared, and said, Surely this thing is known.
15 Då Farao fekk spurt det, freista han å få drepe Moses. Men Moses rømde for Farao, og stana ikkje fyrr han var i Midjanlandet; der sette han seg ned attmed ein brunn.
Now when Pharaoh heard this thing, he sought to slay Moses. But Moses fled from the face of Pharaoh, and dwelled in the land of Midian: and he sat down by a well.
16 Presten i Midjan hadde sju døtter; og dei kom og auste upp vatn, og fyllte trørne, og vilde brynna småfeet åt far sin.
Now the priest of Midian had seven daughters: and they came and drew water, and filled the troughs to water their father’s flock.
17 Men so kom det nokre hyrdingar og jaga deim ifrå. Då reis Moses upp og hjelpte deim, og brynnte buskapen deira.
And the shepherds came and drove them away: but Moses stood up and helped them, and watered their flock.
18 Då dei kom heim att til Re’uel, far sin, sagde han: «Korleis hev det seg at de kjem so tidleg i dag?»
And when they came to Reuel their father, he said, How is it that you are come so soon to day?
19 «Ein egyptar kom og hjelpte oss mot hyrdingarne, » svara dei; «og so auste han upp vatn for oss, og brynnte buskapen.»
And they said, An Egyptian delivered us out of the hand of the shepherds, and also drew water enough for us, and watered the flock.
20 Då sagde Re’uel med døtterne sine: «Kvar er han so? Kvi let de då mannen vera att ute? Bed honom inn, so han kann få seg mat!»
And he said to his daughters, And where is he? why is it that you have left the man? call him, that he may eat bread.
21 Moses vart huga til å vera hjå mannen, og han let Moses få Sippora, dotter si.
And Moses was content to dwell with the man: and he gave Moses Zipporah his daughter.
22 Ho åtte ein son, og Moses kalla honom Gersom; «for eg hev fenge heimvist i eit framandt land, » sagde han.
And she bore him a son, and he called his name Gershom: for he said, I have been a stranger in a strange land.
23 Som no dagarne leid og tidi skreid, so døydde kongen i Egyptarland. Men Israels-folket sukka for trældomen og let ille, og naudropi deira steig upp til Gud.
And it came to pass in process of time, that the king of Egypt died: and the children of Israel sighed by reason of the bondage, and they cried, and their cry came up to God by reason of the bondage.
24 Og Gud høyrde korleis dei sukka og stunde, og Gud mintest sambandet sitt med Abraham og Isak og Jakob.
And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
25 For Gud hadde auga med Israels-borni, og Gud visste korleis til stod.
And God looked on the children of Israel, and God had respect to them.
