< 2 Mosebok 18 >
1 Då Jetro, presten i Midjan, verfar åt Moses, fekk spurt alt det som Gud hadde gjort mot Moses og mot Israel, folket sitt: korleis Herren hadde ført Israel ut or Egyptarland,
And when Jethro, the priest of Midian, the kinsman of Moses, had heard all that God had done for Moses, and for his people Israel, and that the Lord had led Israel away from Egypt,
2 so tok han med seg Sippora, kona åt Moses, som Moses hadde sendt heim for ei tid,
he brought Zipporah, the wife of Moses, whom he was to return to him,
3 og båe sønerne hennar - den eine kalla dei Gersom, «for eg hev fenge heimvist i eit framandt land, » sagde Moses,
and her two sons, of whom one was called Gershom, (for his father said, “I have been a newcomer in a foreign land,”)
4 og den andre kalla dei Eliezer, «for, » sagde han, «Far min’s Gud var hjelpi mi, og berga meg for sverdet åt Farao» -
and the other in truth was Eliezer, (“For the God of my father,” he said, “is my helper, and has rescued me from the sword of Pharaoh.”)
5 og no kom dei, både Jetro, verfar åt Moses, og sønerne og kona hans, til Moses i øydemarki, der han hadde lægret sitt, innmed Gudsfjellet.
And so Jethro, the kinsman of Moses, with his sons and his wife, came to Moses in the desert, where he was encamped next to the mountain of God.
6 Og han sende bod til Moses og sagde: «Eg, Jetro, verfar din, kjem til deg med kona di, og båe sønerne sine hev ho med seg.»
And he sent word to Moses, saying: “I, Jethro, your kinsman, have come to you, with your wife, and your two sons with her.”
7 Då gjekk Moses til møtes med verfar sin, og bøygde seg for honom, og kysste honom, og dei spurde einannan korleis til stod. So gjekk dei inn i tjeldbudi,
And going out to meet his kinsman, he reverenced and kissed him. And they saluted each other with peaceful words. And when he had arrived at the tent,
8 og Moses fortalde verfar sin um alt det Herren hadde gjort med Farao og egyptarane for Israel skuld, og all den møda dei hadde vore uti på vegen, og korleis Herren hadde hjelpt deim.
Moses explained to his kinsman all that the Lord had done to Pharaoh and to the Egyptians on behalf of Israel, and all the hardships which had befallen them on the journey, and how the Lord had freed them.
9 Og Jetro vart glad for alt det gode som Herren hadde gjort mot Israel, at han hadde berga deim for egyptarane.
And Jethro was gladdened over all the good that the Lord had done for Israel, because he had rescued them from the hand of the Egyptians.
10 Og Jetro sagde: «Lova vere Herren, som berga dykk for egyptarane og for Farao, han som fria folket ut or trældomen hjå egyptarane.
And he said: “Blessed is the Lord, who has freed his people from the hand of the Egyptians and from the hand of Pharaoh; he has rescued his people from the hand of Egypt.
11 No veit eg at Herren er større enn alle gudar; for det dei tenkte å fella deim med, det gjorde han til ei fella for deim sjølve.
Now I know that the great Lord is above all gods. This is why they acted arrogantly against them.”
12 Og Jetro, verfar åt Moses, tok slagtefe, og laga til eit brennoffer og offergilde for Gud. Og Aron og alle dei øvste i Israel kom og heldt måltid for Guds åsyn saman med verfar åt Moses.
And so Jethro, the kinsman of Moses, offered holocausts and sacrifices to God. And Aaron arrived with all the elders of Israel, in order to eat bread with him in the sight of God.
13 Dagen etter sat Moses og skifte rett millom folket, og folket stod ikring honom frå tidleg um morgonen til seint på kvelden.
Then, the next day, Moses sat down in order to judge the people, and they stood beside Moses from morning, even until evening.
14 Då no verfar hans såg alt det han hadde å gjera for deim, so sagde han: «Kva er dette for eit arbeid du legg på deg for folket? Kvi sit du domar åleine, og let heile ålmugen standa uppyver deg frå morgon til kveld?»
And when, of course, his kinsman saw all that he did among the people, he said: “What is this that you do among the people? Why do you sit alone, while all the people stand before you, from morning, even until evening?”
15 Jau for folket kjem til meg og vil få vita Guds vilje, » sagde Moses med verfar sin.
And Moses answered him: “The people come to me seeking the verdict of God.
16 «Når dei hev ei sak med kvarandre, kjem dei til meg, og so dømer eg mann og mann imillom, og lærer deim Guds bod og lover.»
And when any kind of dispute occurs among them, they come to me to judge between them, and to reveal the precepts of God and of his laws.”
17 Då sagde verfar åt Moses med honom: «Det er ikkje klokt det du der gjer.
But he said, “This is not good, what you are doing.
18 De trøyter dykk ut, både du og dette folket, som er med deg. For dette er for stridt for deg; du vinn ikkje gjera det åleine.
You will be consumed by foolish efforts, both you and this people who are with you. The task is beyond your strength; you will not be able bear it alone.
19 Men høyr no på meg, eg vil leggja deg ei råd, og so vere Gud med deg! Ver du målsmann for folket hjå Gud, og gakk du til Gud med sakerne deira.
But listen to my words and counsels, and then God will be with you. Be available to the people in that which pertains to God, so as to refer what they say to him,
20 Og minn dei um bodi og loverne hans, og syn deim kva veg dei skal ganga og korleis dei skal fara åt.
and to reveal to the people the ceremonies, and the rituals of worship, and the way by which they should progress, and the work that they should do.
21 Vel deg so ut dugande menner av ålmugen, menner som hev age for Gud, truverdige folk, som hatar låk vinning, og set deim til domsmenner, sume yver tusund og sume yver hundrad og sume yver femti og sume yver ti:
Then provide, from all of the people, men capable and fearing God, in whom there is truth and who hate avarice, and appoint from them tribunes, and leaders of hundreds, and of fifties, and of tens,
22 dei skal skifta rett millom folk til kvar tid: alle store saker skal dei koma til deg med, og alle små saker skal dei døma i sjølve. Då lettar du byrdi for deg sjølv, og dei hjelper deg å bera henne.
who may judge the people at all times. Then, when anything greater will have occurred, they may refer it to you, and let them judge the lesser matters only. And so it may be lighter for you, the burden being divided among others.
23 Gjer du det, og er det so Guds vilje, so kann både du halda ut, og alt dette folket koma heim til seg i fred og ro.»
If you will do this, you will fulfill the orders of God, and you will be able to uphold his precepts. And this entire people will return to their places in peace.”
24 Moses lydde verfar sin, og gjorde alt det han hadde sagt.
Having heard this, Moses did everything that he had suggested to him.
25 Han kåra ut dugande menner av heile Israel, og sette deim til hovdingar og domsmenner yver folket, sume yver tusund, og sume yver hundrad, og sume yver femti, og sume yver ti.
And choosing virtuous men from all of Israel, he appointed them as leaders of the people: tribunes, and leaders of hundreds, and of fifties, and of tens.
26 Dei skifte då til kvar tid rett millom folket; alle vande saker kom dei til Moses med, men i alle småsaker dømde dei sjølve.
And they judged the people at all times. But whatever was more serious, they referred to him, and they judged easier matters only.
27 So baud Moses farvel med verfar sin, og han for heim att til sitt eige land.
And he dismissed his kinsman, who, turning back, went to his own land.