2 Mosebok 13

1 Og Herren tala atter til Moses og sagde:

And he spoke Yahweh to Moses saying.

2 «Alt frumbore hjå Israels-folket skal du vigja åt meg, alt som kjem fyrst frå morsliv: anten det er folk eller fe, so høyrer det meg til.»

Consecrate to me every firstborn [the] firstborn of every womb among [the] people of Israel among humankind and among the livestock [belongs] to me it.

3 Og Moses sagde til folket: «Kom i hug den dagen då de slapp ut or Egyptarland, or slavehuset! For det var Herren som med si sterke hand leidde dykk ut. Då skal de ikkje eta surbrød!

And he said Moses to the people remember the day this when you went out from Egypt from a house of slaves for with strength of hand he brought out Yahweh you from here and not it will be eaten leaven.

4 I dag er det de tek ut, i aksmånaden.

This day you [are] about to go out in [the] month of Abib.

5 Når då Herren hev fylgt deg til landet åt kananitarne og hetitarne og amoritarne og hevitarne og jebusitarne, det som han lova federne dine å gjeva deg, eit land som fløymer med mjølk og honning, då skal du halda gudstenesta på denne visi i denne same månaden;

And it will be that he will bring you Yahweh into [the] land of the Canaanite[s] and the Hittite[s] and the Amorite[s] and the Hivite[s] and the Jebusite[s] which he swore to ancestors your to give to you a land flowing of milk and honey and you will serve the service this in the month this.

6 sju dagar skal du eta søtt brød, og den sjuande dagen skal det vera høgtid for Herren.

Seven days you will eat unleavened bread and [will be] on the day seventh a festival of Yahweh.

7 Søtt brød skal du eta alle dei sju dagarne; ikkje må det finnast surbrød i ditt eige, og ikkje surdeig, so langt som du råder.

Unleavened bread it will be eaten [the] seven the days and not it will be seen by you leaven and not it will be seen by you leaven in all territory your.

8 Og same dagen skal du gjera dette kunnigt for son din, og segja: «Det er til minne um det som Herren gjorde for meg, då eg for frå Egyptarland.»

And you will tell to child your on the day that saying for sake of what he did Yahweh for me when came out I from Egypt.

9 Og det skal vera som det var rita i handi di, og som det stod skrive framfor augo dine, so Herrens lov kann vera på munnen din. For med sterk hand leidde Herren deg ut or Egyptarland.

And it will become for you a sign on hand your and a reminder between eyes your so that may be [the] law of Yahweh in mouth your for by a hand strong he brought out you Yahweh from Egypt.

10 So skal du då gjere etter denne fyresegni år etter år, på den tid som er sett.

And you will keep the statute this to appointed time its from days days towards.

11 Og når Herren hev fylgt deg til Kana’ans-landet, som han lova deg og federne dine, og hev gjeve deg det,

And it will be that he will bring you Yahweh into [the] land of the Canaanite[s] just as he swore to you and to ancestors your and he will give it to you.

12 då skal du eigna åt Herren alt som kjem fyrst frå morsliv. Alt det fyrste som fell undan det feet du eig, og som er han av slaget, det skal høyra Herren til.

And you will dedicate every firstborn of a womb to Yahweh and every firstborn of - [the] offspring of cattle which it will be[long] to you the males [will belong] to Yahweh.

13 Det fyrste følet som fell undan kvart asen, skal du løysa med eit lamb eller kid, og løyser du det ikkje, so skal du brjota nakken på det. Men kvart mannebarn - kvart sveinbarn i ætta di - som er frumbore, skal du løysa.

And every firstborn of a donkey you will redeem with a sheep and if not you will redeem [it] and you will break neck its and every firstborn of humankind among sons your you will redeem.

14 Når då son din sidan spør deg: «Kva tyder dette?» so skal du svara: «Med sterk hand leidde Herren oss ut or Egyptarland, or slavehuset.

And it will be that he will ask you son your in future time saying what? [is] this and you will say to him with strength of hand he brought out us Yahweh from Egypt from a house of slaves.

15 For det gjekk slik til at då Farao gjorde seg hard og ikkje vilde lata oss fara, då slo Herren i hel alt som frumbore var i Egyptarland, både av folk og av fe. Difor ofrar eg til Herren alt det som kjem fyrst frå morsliv og er han av slaget, men eg løyser kvart sveinbarn i ætti mi som er frumbore.

And it was that he made stubborn Pharaoh to let go us and he killed Yahweh every firstborn in [the] land of Egypt from [the] firstborn of humankind and unto [the] firstborn of livestock there-fore I [am] sacrificing to Yahweh every firstborn of a womb the males and every firstborn of sons my I redeem.

16 Og det skal vera som det var rita i handi di og skrive millom augo dine at Herren med si sterke hand leidde oss ut or Egyptarland.»»

And it will become a sign on hand your and marks between eyes your for with strength of hand he brought out us Yahweh from Egypt.

17 Då Farao hadde gjeve folket lov til å fara, so førde Gud deim ikkje på den vegen som bar til Filistarlandet, endå det var den næmaste. Han tenkte dei kunde koma til å angra seg, når dei møtte ufred, og so fara attende til Egyptarlandet;

And it was when let go Pharaoh the people and not he led them God [the] way of [the] land of [the] Philistines for [was] near it for - he said God lest it should regret the people when see they battle and they will return Egypt towards.

18 Difor laga Gud det so, at dei svinga inn på den vegen som gjekk gjenom villmarki, til Raudehavet. So for då Israels-mennerene stridsbudde ut or Egyptarlandet.

And he caused to go around God - the people [the] way of the wilderness [the] sea of reed[s] and arrayed for battle they went up [the] people of Israel from [the] land of Egypt.

19 Og Moses tok beini av Josef med seg; for Josef hadde teke eiden av Israels-sønerne og sagt: «Når Gud kjem og hentar dykk, so skal de taka beini mine med dykk herifrå.»

And he took Moses [the] bones of Joseph with him for certainly he had made swear [the] people of Israel saying certainly he will visit God you and you will take up bones my from here with you.

20 So tok dei ut frå Sukkot, og leira seg i Etam, tett innmed øydemarki.

And they set out from Succoth and they encamped at Etham on [the] edge of the wilderness.

21 Og Herren gjekk fyre deim um dagen i ein skystopul, som leidde deim rette vegen, og um natti i ein eldstopul, som lyste for deim, so dei kunde fara natt og dag.

And Yahweh [was] going before them by day in a pillar of cloud to guide them the journey and night in a pillar of fire to give light to them to go by day and night.

22 Skystopulen kvarv ikkje frå folket um dagen, og eldstopulen ikkje um natti.

Not it departed [the] pillar of cloud by day and [the] pillar of fire night before the people.