2 Mosebok 10
1 Og Herren sagde til Moses: «Gakk fram for Farao! For det er eg som hev gjort honom so hard, både honom og mennerne hans, so eg kunde fremja desse teikni mine imillom deim,
Javé disse a Moisés: “Ide ao Faraó, porque endureci seu coração e o coração de seus servos, para que eu possa mostrar estes meus sinais entre eles;
2 og so du skal fortelja son din og soneson din korleis eg hev fare åt med egyptarane, og kva teikn eg hev gjort hjå deim - so de skal sanna at eg er Herren!»
e para que possais dizer na audiência de vosso filho, e do filho de vosso filho, o que fiz ao Egito, e os meus sinais que fiz entre eles; para que possais saber que sou Javé”.
3 So gjekk Moses og Aron fram for Farao og sagde med honom: «So segjer Herren, Hebræarguden: «Kor lenge skal det vara fyrr du vil bøygja deg for meg? Lat folket mitt fara, so dei kann tena meg!
Moisés e Arão foram ao Faraó, e disseram-lhe: “Isto é o que Javé, o Deus dos hebreus, diz: 'Por quanto tempo você se recusará a humilhar-se diante de mim? Deixe meu povo ir, para que me sirvam.
4 For trassar du og ikkje let folket mitt fara, so skal eg i morgon senda grashoppar inn i riket ditt.
Ou então, se você se recusar a deixar meu povo ir, eis que amanhã trarei gafanhotos ao seu país,
5 Dei skal breida seg ut yver åker og eng, so tett at ein ikkje kann sjå marki, og eta upp kvar einaste grand som de hev att etter haglet, og snøyda kvart eit tre som veks i hagarne dykkar.
e eles cobrirão a superfície da terra, para que não se possa ver a terra. Eles comerão o resíduo daquilo que escapou, que sobrou para vocês do granizo, e comerão todas as árvores que crescem para vocês fora do campo.
6 Og dei skal fylla upp husi for deg og mennerne dine og alle egyptarane, so ikkje federne dine og ikkje federne åt federne dine skal ha set slik syn, frå den dag dei vart til på jordi og til den dag i dag.»» Dermed snudde han seg, og gjekk burt ifrå Farao.
Vossas casas se encherão, e as casas de todos os vossos servos, e as casas de todos os egípcios, como nem vossos pais nem os pais de vossos pais viram, desde o dia em que estiveram sobre a terra até hoje”. Ele se virou, e saiu do Faraó.
7 Då sagde hirdmennerne med Farao: «Kor lenge skal denne mannen vera ei snara for oss? Lat no folki fara, so dei kann tena Herren, Guden sin! Ser du ikkje endå at Egyptarlandet vert øydelagt?»
Os servos do Faraó lhe disseram: “Por quanto tempo este homem será um laço para nós? Deixe os homens irem, para que possam servir a Javé, seu Deus”. Você ainda não sabe que o Egito está destruído?”
8 So kalla dei Moses og Aron attende til Farao, og han sagde med deim: «Gakk so av stad då, og ten Herren, Guden dykkar! Kor mange er det no som skal fara?»
Moisés e Arão foram levados novamente ao Faraó, e ele lhes disse: “Ide, servi ao Senhor vosso Deus; mas quem são aqueles que irão?”.
9 «Me lyt fara alle, både unge og gamle, » svara Moses; «både sønerne og døtterne våre lyt vera med oss, både småfeet og storfeet vårt; for me skal halda ei stor høgtid for Herren.»
Moisés disse: “Iremos com nossos jovens e com nossos velhos”. Iremos com nossos filhos e com nossas filhas, com nossos rebanhos e com nossos rebanhos; pois devemos fazer um banquete a Javé”.
10 Då sagde han til deim: «Herren vere med dykk, so visst som eg let dykk fara burt med borni dykkar! Sjå der um de ikkje tenkjer på vondt!
Ele disse a eles: “Yahweh esteja com vocês se eu os deixar ir com seus pequenos! Vejam, o mal está claramente diante de seus rostos.
11 Nei, dette vert ikkje noko av! De mennerne kann fara og tena Herren; for det var det de bad um!» Dermed jaga dei deim burt frå augo åt Farao.
Não é assim! Vão agora vocês que são homens, e sirvam a Javé; pois é isso que desejam”! Então foram expulsos da presença do faraó.
12 Då sagde Herren til Moses: «Rett handi di ut yver Egyptarland, so skal grashopparne koma drivande innyver landet og eta upp all grøda på marki, alt som haglet hev spart.»
Yahweh disse a Moisés: “Estende tua mão sobre a terra do Egito para que os gafanhotos possam subir na terra do Egito, e comer todas as ervas da terra, mesmo tudo o que o granizo deixou”.
13 So rette Moses staven sin ut yver Egyptarland, og Herren sende ein austanvind som stod innyver landet heile den dagen og heile natti; um morgonen kom austanvinden med grashopparne.
Moisés estendeu sua vara sobre a terra do Egito, e Javé trouxe um vento oriental sobre a terra durante todo aquele dia e toda a noite; e quando era manhã, o vento oriental trouxe os gafanhotos.
14 Og grashopparne dreiv innyver heile Egyptarlandet, og slo seg ned i heile riket, ein uhorveleg brote: aldri fyrr hadde det vore so mykje med grashoppar, og aldri meir vil det koma.
Os gafanhotos subiram sobre toda a terra do Egito, e descansaram em todas as fronteiras do Egito. Eram muito dolorosos. Antes deles não havia gafanhotos como eles, nem nunca mais haverá.
15 Dei lagde seg utyver landet, so tett at markerne myrkna, og åt upp all grøda på åkrarne og all alda på trei, som haglet hadde leivt, og det fanst ikkje att namnet av grønt, anten på tre eller strå, i heile Egyptarlandet.
Pois eles cobriram a superfície de toda a terra, de modo que a terra ficou escura, e comeram cada erva da terra, e todos os frutos das árvores que o granizo havia deixado. Não ficou nada verde, nem árvore nem erva do campo, por toda a terra do Egito.
16 Då skunda Farao seg og sende bod etter Moses og Aron, og sagde: «Eg hev synda mot Herren, dykkar Gud, og mot dykk.
Então o Faraó chamou Moisés e Arão apressadamente, e disse: “Pequei contra Javé, vosso Deus, e contra vós”.
17 Kjære væne, gjev til synda mi denne enaste gongen, og bed til Herren, dykkar Gud, at han berre vil taka denne fæle landøyda burt frå meg!»
Agora, portanto, por favor, perdoe novamente meu pecado e ore a Javé seu Deus, para que ele também possa tirar de mim esta morte”.
18 So gjekk Moses ut att frå Farao, og bad til Herren.
Moisés saiu do Faraó, e rezou a Javé.
19 Då vende Herren vinden, so det vart ein ovsterk vestanvind, og den førde grashopparne burt, og støytte deim ned i Raudehavet; det vart ikkje att ein einaste grashopp i heile Egyptarriket.
Yahweh enviou um vento ocidental extremamente forte, que tomou os gafanhotos e os levou ao Mar Vermelho. Não restou um só gafanhoto em todas as fronteiras do Egito.
20 Men Herren gjorde Farao hard i hugen, so han ikkje let Israels-folket fara.
Mas Javé endureceu o coração do Faraó e não deixou ir os filhos de Israel.
21 Og Herren sagde til Moses: «Rett handi di upp imot himmelen, so skal det leggja seg myrker yver Egyptarlandet, eit myrker so tjukt at ein kann taka i det.»
Yahweh disse a Moisés: “Estende tua mão em direção ao céu, para que possa haver escuridão sobre a terra do Egito, mesmo escuridão que possa ser sentida”.
22 So rette Moses handi si upp imot himmelen. Då vart det stumende myrkt i heile Egyptarland i tri dagar.
Moisés estendeu sua mão em direção ao céu, e houve uma escuridão espessa em toda a terra do Egito por três dias.
23 Den eine timde ikkje den andre, og i tri dagar var det ingen som torde reisa seg av sessen sin. Men der Israels-folket budde, der var det ljost alle stader.
Eles não se viram, e ninguém se levantou de seu lugar por três dias; mas todos os filhos de Israel tinham luz em suas habitações.
24 Då sende Farao bod etter Moses, og sagde: «Gakk av og haldt høgtid for Herren! Borni dykkar kann og få vera med; men bufeet, både smått og stort, lyt de setja att her.»
O Faraó chamou Moisés e disse: “Vai, serve a Javé”. Deixem apenas seus rebanhos e seus rebanhos ficarem para trás”. Deixem seus filhotes também ir com vocês”.
25 «Du må då gjeva med oss det me treng til slagtoffer og brennoffer, åt Herren, vår Gud!» svara Moses.
Moisés disse: “Você também deve dar em nossas mãos sacrifícios e ofertas queimadas, para que possamos sacrificar a Javé, nosso Deus”.
26 «Bufeet vårt lyt me hava med oss - ikkje ei klauv må vera att - for det er det me tek av, når me ofrar til Herren vår Gud; og me veit ikkje kva me skal ofra til honom, fyrr me kjem fram.»
Nosso gado também deve ir conosco. Nem um casco será deixado para trás, pois dele devemos levar para servir a Javé nosso Deus; e não sabemos com o que devemos servir a Javé, até chegarmos lá”.
27 Men Herren herde hugen åt Farao, og han vilde ikkje lata deim fara.
Mas Yahweh endureceu o coração do Faraó e ele não os deixou ir.
28 Og Farao sagde til Moses: «Gakk ifrå meg! Vara deg! Kom aldri meir for augo mine! For den dag eg ser deg for augo att, skal du døy.»
O Faraó lhe disse: “Afaste-se de mim! Cuidado para não mais ver meu rosto; pois no dia em que vires meu rosto, morrerás”!
29 «Ja no sagde du det sjølv, » svara Moses, «og eg kjem aldri meir for augo dine.»
Moisés disse: “Você falou bem”. Não voltarei a ver seu rosto”.
