2 Mosebok 1
1 No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
And these [are] the names of the sons of Israel who are coming into Egypt; each man and his household have come with Jacob:
2 Ruben og Simeon og Levi og Juda,
Reuben, Simeon, Levi, and Judah,
3 Issakar og Sebulon og Benjamin,
Issachar, Zebulun, and Benjamin,
4 Dan, Naftali, Gad og Asser.
Dan, and Naphtali, Gad, and Asher.
5 Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
And all the persons coming out of the thigh of Jacob are seventy persons; as for Joseph, he was in Egypt.
6 Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
And Joseph dies, and all his brothers, and all that generation;
7 Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
and the sons of Israel have been fruitful, and they teem, and multiply, and are very, very mighty, and the land is filled with them.
8 Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
And there rises a new king over Egypt, who has not known Joseph,
9 Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
and he says to his people, “Behold, the people of the sons of Israel [are] more numerous and mighty than we.
10 Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
Give help! Let us act wisely concerning it, lest it multiply, and it has come to pass, when war happens, that it has been joined, even it, to those hating us, and has fought against us, and has gone up out of the land.”
11 So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
And they set princes of tribute over it, so as to afflict it with their burdens, and it builds the store-cities of Pithom and Rameses for Pharaoh;
12 Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
and as they afflict it, so it multiplies, and so it breaks forth, and they are distressed because of the sons of Israel;
13 Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
and the Egyptians cause the sons of Israel to serve with rigor,
14 og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
and make their lives bitter in hard service, in clay, and in brick, and in every [kind] of service in the field; all their service in which they have served [is] with rigor.
15 Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
And the king of Egypt speaks to the midwives, the Hebrewesses (of whom the name of the first [is] Shiphrah, and the name of the second Puah),
16 «Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
and says, “When you cause the Hebrew women to bear, and have looked on the children, if it [is] a son, then you have put him to death; and if it [is] a daughter, then she has lived.”
17 Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
And the midwives fear God, and have not done as the king of Egypt has spoken to them, and they keep the boys alive;
18 Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
and the king of Egypt calls for the midwives and says to them, “Why have you done this thing, and keep the boys alive?”
19 «Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
And the midwives say to Pharaoh, “Because the Hebrew women [are] not as the Egyptian women, for they [are] lively; before the midwife comes to them—they have borne!”
20 Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
And God does good to the midwives, and the people multiply, and are very mighty;
21 Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
and it comes to pass, because the midwives have feared God, that He makes households for them;
22 Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
and Pharaoh lays a charge on all his people, saying, “Every son who is born—you cast him into the River, and every daughter you keep alive.”
