2 Mosebok 1
1 No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
These are the names of the children of Israel, that went into Egypt with Jacob: they went in, every man with his household:
2 Ruben og Simeon og Levi og Juda,
Ruben, Simeon, Levi, Juda,
3 Issakar og Sebulon og Benjamin,
Issachar, Zabulon, and Benjamin,
4 Dan, Naftali, Gad og Asser.
Dan, and Nephtali, Gad and Aser.
5 Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
And all the souls that came out of Jacob’s thigh, were seventy: but Joseph was in Egypt.
6 Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
After he was dead, and all his brethren, and all that generation,
7 Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
The children of Israel increased, and sprung up into multitudes, and growing exceedingly strong they filled the land.
8 Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
In the mean time there arose a new king over Egypt, that knew not Joseph:
9 Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
And he said to his people: Behold the people of the children of Israel are numerous and stronger than we.
10 Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
Come, let us wisely oppress them, lest they multiply: and if any war shall rise against us, join with our enemies, and having overcome us, depart out of the land.
11 So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
Therefore he set over them masters of the works, to afflict them with burdens, and they built for Pharao cities of tabernacles, Phithom and Ramesses.
12 Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
But the more they oppressed them, the more they were multiplied, and increased:
13 Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
And the Egyptians hated the children of Israel, and afflicted them and mocked them:
14 og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
And they made their life bitter with hard works in clay, and brick, and with all manner of service, wherewith they were overcharged in the works of the earth.
15 Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
And the king of Egypt spoke to the midwives of the Hebrews: of whom one was called Sephora, the other Phua,
16 «Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
Commanding them: When you shall do the office of midwives to the Hebrew women, and the time of delivery is come: if it be a man child, kill it: if a woman, keep it alive.
17 Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
But the midwives feared God, and did not do as the king of Egypt had commanded, but saved the men children.
18 Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
And the king called for them and said: What is that you meant to do, that you would save the men children?
19 «Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
They answered: The Hebrew women are not as the Egyptian women: for they themselves are skillful in the office of a midwife; and they are delivered before we come to them.
20 Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
Therefore God dealt well with the midwives: and the people multiplied and grew exceedingly strong.
21 Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
And because the midwives feared God, he built them houses.
22 Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
Pharao therefore charged all his people, saying: Whatsoever shall be born of the male sex, ye shall cast into the river: whatsoever of the female, ye shall save alive.
