2 Mosebok 1
1 No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
These are the names of the sons of Israel, who went into Egypt with Jacob. They entered, each one with his house:
2 Ruben og Simeon og Levi og Juda,
Reuben, Simeon, Levi, Judah,
3 Issakar og Sebulon og Benjamin,
Issachar, Zebulun, and Benjamin,
4 Dan, Naftali, Gad og Asser.
Dan and Naphtali, Gad and Asher.
5 Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
Therefore, all the souls of those who went forth from Jacob’s thigh were seventy. Now Joseph was in Egypt.
6 Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
When he had died, along with all of his brothers and all of that generation,
7 Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
the sons of Israel increased, and they multiplied like seedlings. And having been strengthened exceedingly, they filled the land.
8 Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
Meanwhile, there arose a new king over Egypt, who was ignorant of Joseph.
9 Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
And he said to his people: “Behold, the people of the sons of Israel are many, and they are stronger than we are.
10 Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
Come, let us wisely oppress them, lest they multiply; and if any war should advance against us, they may be added to our enemies, and having fought against us, they might depart from the land.”
11 So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
And so he set over them masters of the works, in order to afflict them with burdens. And they built for Pharaoh the cities of the tabernacles: Pithom and Raamses.
12 Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
And the more they oppressed them, so much more did they multiply and increase.
13 Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
And the Egyptians hated the sons of Israel, and they afflicted them and mocked them.
14 og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
And they led their life directly into bitterness, with hard work in clay and brick, and with all kinds of servitude, so that they were being overwhelmed with the works of the land.
15 Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
Then the king of Egypt spoke to the midwives of the Hebrews, (one of whom one was called Shiphrah, another Puah)
16 «Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
instructing them: “When you will act as a midwife to the Hebrew women, and the time of delivery has arrived: if it is male, put it to death; if it is female, retain it.”
17 Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
But the midwives feared God, and so they did not act according to the precept of the king of Egypt, but they kept the males safe.
18 Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
And summoning them, the king said, “What did you intend to do, so that you would save the boys?”
19 «Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
They responded: “The Hebrew women are not like the Egyptian women. For they themselves have the wisdom of a midwife, and so they give birth before we can come to them.”
20 Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
Therefore, God acted favorably toward the midwives. And the people increased, and they were strengthened exceedingly.
21 Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
And because the midwives feared God, he built houses for them.
22 Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
Therefore, Pharaoh instructed all his people, saying: “Whatever will be born of the male sex, cast it into the river; whatever will be born of the female sex, retain it.”
