2 Mosebok 1

1 No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:

Jakob hoi Izip prae ah kalaem imthung takoh Israel kaminawk boih ih ahmin loe,

2 Ruben og Simeon og Levi og Juda,

Reuben, Simeon, Levi, Judah,

3 Issakar og Sebulon og Benjamin,

Issakar, Zebulun, Benjamin,

4 Dan, Naftali, Gad og Asser.

Dan, Naphtali, Gad hoi Asher.

5 Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.

Jakob ih caanawk loe sangqum boih ah qui sarihto oh o; Joseph loe Izip prae ah oh hmaloe.

6 Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.

Joseph hoi anih ih amyanawk, to nathuem ah kaom kaminawk doeh duek o boih.

7 Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.

Israel kaminawk loe caa sak o, paroeai pop o; pung o moe, thacak o parai.

8 Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.

To pacoengah Joseph panoek ai kangtha siangpahrang mah Izip prae to uk.

9 Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.

Anih mah angmah ih kaminawk khaeah, Khen oh, Israel kaminawk loe pop o parai moe, aicae pongah thacak o boeh.

10 Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»

Angzo oh; nihcae hae palunghahaih hoiah tamet si, to tih ai nahaeloe nihcae loe pop o aep aep tih boeh; misa angtukhaih om nahaeloe, nihcae loe aicae ih misanawk khaeah ni athum o tih, aicae hae tuh o ueloe, aicae prae hae caeh o taak sut tih, tiah a thuih pae.

11 So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.

To pongah nihcae pacaekthlaek hanah hmawsaeng ukkungnawk to suek o. Faro ih hmuenmae patunghaih vangpui, Pithom hoi Raamses to nihcae hanah saksak.

12 Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.

Nihcae to paroeai pacaekthlaek o, toe nihcae loe pung o moe, qoeng o tahang aep aep; Israel kaminawk loe Izip kaminawk pongah paroeai palung boeng o.

13 Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,

Izip kaminawk loe tahmenhaih tawn ai ah Israel caanawk to toksak o sak;

14 og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.

Izip kaminawk mah nihcae to thlung kangphaek lakhaih, amlai long hmai qoenghaih hoi laikok thungah karai parai toknawk to a sak o sak moe, pacaekthlaek o.

15 Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:

Izip siangpahrang mah nawkta omsakkung Hebru nongpata hnik, Shiphrah hoi Puah khaeah,

16 «Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»

Hebru nongpatanawk nawkta ohsak naah, kahoihah khen hoih loe, nongpa nahaeloe hum hoi roep ah, nongpata loe pathlung hoih, tiah a naa.

17 Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.

Toe nawkta omsakkung Hebru nongpata hnik loe Sithaw to zit hoi pongah, Izip siangpahrang mah thuih ih lok baktih toengah sah hoi ai; caa nongpanawk to pathlung hoi.

18 Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»

To pongah Izip siangpahrang mah nihnik to kawk moe, Tipongah hae tiah tok na sak hoi loe? Tipongah caa nongpanawk to na pathlung hoi loe? tiah a naa.

19 «Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»

Nawkta omsakkung hnik mah Faro khaeah, Hebru nongpatanawk loe Izip nongpatanawk baktiah om o ai; nihcae loe thacak o pongah, nawkta omsakkung pha ai naah nawkta tapen o ving boeh, tiah a naa hoi.

20 Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.

Sithaw mah nawkta omsakkungnawk nuiah anghoehaih tawnh pongah, kami pung o moe, thacak o.

21 Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.

Nawkta omsakkung hnik loe Sithaw to zit hoi pongah, Sithaw mah nihnik khaeah imthong hoi khosakhaih to paek.

22 Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»

To naah Faro mah angmah ih kaminawk khaeah, Tapen caa nongpa to vapui thungah va o boih ah, nongpata loe pathlung o boih ah, tiah lok a paek.