Efeserne 6
1 De born, lyd dykkar foreldre i Herren, for det er rett!
Bacha khan, Probhu dwara ama baba laga kotha mani bhi, kele koile etu he thik ase.
2 «Heidra far din og mor di» - dette er det fyrste bodet med lovnad -
“Tumi laga baba aru ama ke sonman koribi” -juntu poila hukum ase kosom thaki kene-,
3 «at det må ganga deg vel, og du må leva lenge i landet.»
“Titia tumi nimite bhal hobo, aru tumi prithibi te lamba jibon thaki bole paribo.”
4 Og de feder, arga ikkje dykkar born, men fostra deim upp i Herrens tukt og påminning!
Baba khan, apnikhan laga bacha khan ke khong hobole nadibi. Hoile bhi, taikhan ke Isor laga niyom te aru hisab te dangor koribi.
5 De tenarar, ver lyduge mot dykkar herrar etter kjøtet med age og otte i dykkar hjartans einfelde som mot Kristus,
Sewak khan, tumikhan laga mon sapha pora, malik logote kotha mani kene, bhoi pora aru kapi kene thaki bhi, jineka Khrista usorte thake,
6 ikkje med augnetenesta, liksom dei som vil tekkjast menneskje, men som Kristi tenarar, so de gjer Guds vilje av hjarta
khali suku usorte nohoi, jineka manu khan ke khushi kori bole nimite kore, hoile bhi Khrista laga noukar khan nisena, atma pora Isor laga monjur koribi,
7 og godviljugt tener som for Herren og ikkje som for menneskje,
bhal niyom pora sewa koribi Isor laga naam pora, manu laga naam pora nohoikena,
8 då de veit, at kva godt kvar gjer, det skal han få att av Herren, anten han so er tenar eller fri mann.
jani bhi jun manu bhal kaam koribo, etu manu Isor pora pabo, tai nokor hoile bhi nahoile ajad thaka hoile bhi.
9 Og de herrar, gjer det same mot deim, so de let vera å truga; for de veit at både deira og dykkar Herre er i himmelen, og han gjer ikkje skil på folk.
Malik khan, taikhan nimite bhi eneka he kori bhi. Gali kene bhoi nakhila bhi. Apnikhan jani ase, apnikhan aru taikhan laga Malik sorgote ase, aru Tai logot te eku bhagsak nai.
10 Elles, vert sterke i Herren og i hans veldes kraft!
Hekh te, Probhu logote thakibi aru tai laga takot te sakti pabi.
11 Klæd dykk i Guds fulle herbunad, so de kann standa dykk imot djevelens svikråder!
Isor laga sob hathiar khan lagai lobi, titia apnikhan bhoot laga chalak khan bhirodh te khara kori bole paribo.
12 For me hev ikkje strid mot blod og kjøt, men mot herrevelde, mot magter, mot heimsens herrar, som råder i myrkret i denne tid, mot vondskaps åndeher i himmelrømdi. (aiōn g165)
Kilekoile amikhan gaw mangso aru khun logote lorai kora nohoi, hoile bhi biya niyom khan logote, biya takot khan logote, etu duniya laga andhar-laga-rajakhan laga biya khan logote, utcha jaga khan te thaka biya atma khan logote lorai kori ase. (aiōn g165)
13 Tak difor Guds fulle herbunad på, so de kann standa imot på den vonde dag og verta standande når de hev vunne yver alt.
Etu nimite apuni khan Isor laga hathiar khan loi lobi, titia apuni khan biya dinte khara hobole paribo, aru sob kori kene, khara hobo.
14 So statt då umgyrde um dykkar lend med sanning og klædde i rettferds-brynja,
Khara hobi, apuni laga komor te hosa bandi lobi, aru chati te dharmikta bandi lobi,
15 og umbundne på føterne med den tilbunad som evangeliet um freden gjev.
aru apuni laga theng khan te susamachar laga shanti nimite juta lagai kene taiyar koribi.
16 Og tak attåt alt dette tru-skjolden, so de dermed kann sløkkja alle gloande piler frå den vonde!
Sob somoite, biswas laga dhal lobi, etu hoile biya jon pora jui laga tir mari thaka to khotom kori bole paribo.
17 og tak frelse-hjelmen, og Andens sverd, som er Guds ord,
Aru poritran laga loha-laga-topi pindhi lobi, aru Atma laga dao, juntu Isor laga kotha ase.
18 medan de alltid bed i Anden med all bøn og påkalling og er årvakne deri med all trott og bøn for alle dei heilage,
Sob somoite Pobitro Atma pora prathana kori bhi, ki lagi ase etu sob mangi kene prathana koribi. Etu sob koribo nimite, hodai taiyar aru hoshiar thakibi aru pobitro manu khan nimite hodai prathana koribi,
19 og for meg med, at det må verta gjeve meg ord når eg opnar min munn, til å forkynna fritt mod løyndomen i evangeliet,
Aru ami nimite to, kotha kobole nimite sandesh dibi, tine hole ami bhoi nakori kene mukh khuli bo, susamachar laga lukai kene rakha janai dibole nimite.
20 den som eg er sendebod for i lekkjor, at eg må tala med frimod um det, soleis som eg bør tala.
-Juntu nimite moi noukar hoi kene ekjon janai diya manu ase-, titia moi bhoi nakori kene kobo, jineka moi kobo lage.
21 Men at de og kann få vita um mitt tilstand, korleis det gjeng meg, skal Tykikus kunngjera dykk alt, han den kjære bror og true tenar i Herren,
Aru ami ki kori ase, kineka kori ase apuni khan bhi janibo, Tychicus, Probhu te thaka ekjon morom aru biswas thaka bhai pora apnikhan ke koi dibo,
22 som eg just difor sender til dykk at de skal få vita korleis det er med oss, og at han kann trøysta dykkar hjarto.
Junke moi apnikhan usorte thik etu nimite he pathai ase, titia amikhan laga kaam khan janibole paribo, aru apnikhan laga mon dangor hobo.
23 Fred vere med brørne og kjærleik med tru frå Gud Fader og Herren Jesus Kristus!
Sob bhai khan logote shanti aru morom thakibi, biswas pora Baba Isor aru Jisu khrista te.
24 Nåde vere med alle som elskar vår Herre Jesus Kristus med uforgjengeleg kjærleik!
Aru kunkhan Probhu Jisu Khrista ke kitia bhi biya nohobole laga morom kore taikhan logote Isor laga anugraha hobo dibi.
