Efeserne 4
1 Eg legg dykk då på hjarta, eg den bundne i Herren, at de må ferdast so som verdigt er for det kallet som de vart kalla med,
Əmdi xu sǝwǝblǝrdin, Rǝbning mǝⱨbusi bolƣan mǝnki, [Hudaning] silǝrni qaⱪirƣan [büyük] qaⱪiriⱪiƣa layiⱪ ⱨalda mengixliringlarni ɵtünimǝn,
2 med all audmykt og spaklynde, med langmod, so de toler kvarandre i kjærleik
ⱨǝmmǝ ixta kǝmtǝrlik wǝ yuwax-mulayimliⱪ bilǝn, sǝwrqanliⱪ bilǝn, bir-biringlarƣa muⱨǝbbǝt iqidǝ kǝng ⱪorsaⱪ bolup,
3 og legg vinn på å halda Andens einskap i fredsens samband:
inaⱪ-hatirjǝmlikning rixtisi bilǝn, Roⱨta bolƣan birlikni tutuxⱪa intilixinglarni [ɵtünimǝn].
4 Ein likam og ein Ande, liksom de og er kalla med ei von i dykkar kall,
Tǝn birdur, Roⱨ birdur, — huddi qaⱪirilƣininglarda, ohxax bir arzu-ümidkǝ qaⱪirilƣininglardǝk, —
5 ein Herre, ei tru, ein dåp,
Rǝb birdur, iman-etiⱪad birdur, qɵmüldürülüx birdur,
6 ein Gud og Fader til alle, han som er yver alle og gjenom alle og i alle.
ⱨǝmmining Huda’Atisi birdur; U bolsa ⱨǝmmidin üstün turƣuqi, ⱨǝmmini yürgüzgüqi wǝ ⱨǝmmimizning iqidǝ Bolƣuqidur.
7 Men kvar og ein av oss hev fenge nåden etter det målet som Kristi gåva vert mælt med.
Xundaⱪtimu ⱨazir ⱨǝrbirimizgǝ Mǝsiⱨning iltipatining ɵlqimi boyiqǝ xǝpⱪǝt tǝⱪdim ⱪilinƣandur;
8 Difor segjer Skrifti: «Han for upp i det høge og førde burt fangar og gav menneski gåvor.»
xunga, muⱪǝddǝs kitabta [Huda] eytⱪinidǝk: — «U yuⱪiriƣa kɵtürüldi, [Insanlarni] tutⱪun ⱪilƣuqilarni U Ɵzi ǝsir ⱪilip elip kǝtti, Ⱨǝm insanlarƣa iltipatlarni tǝⱪdim ⱪildi».
9 Men det at han for upp, kva er det, utan at han og fyrst for ned til lægderne på jordi?
Əmdi «kɵtürülgǝn» zat bolsa, [awwal] yǝrning tegigǝ qüxkǝn zatning Ɵzi ǝmǝsmu?
10 Han som for ned, han er den same som for upp yver alle himlar, for at han skulde fylla alt.
Qüxkǝn zat bolsa barliⱪ ǝrxlǝrdin yuⱪiriƣa kɵtürülgǝnning dǝl Ɵzidur; kɵtürülüxining mǝⱪsiti, alǝmning barliⱪini tolduruxtin ibarǝt;
11 Og det er han som gav oss sume til apostlar, sume til profetar, sume til evangelistar, sume til hyrdingar og lærarar,
Xunga, bǝzilǝrni rosullar, bǝzilǝrni pǝyƣǝmbǝrlǝr, bǝzilǝrni hux hǝwǝrqilǝr, bǝzilǝrni baⱪⱪuqi wǝ yaki tǝlim bǝrgüqilǝr ⱪilip tǝyinligǝn dǝl Ɵzidur.
12 so dei heilage kunde verta fullt tilbudde til å gjera tenesta, til å byggja upp Kristi likam,
Bularning mǝⱪsiti muⱪǝddǝs bǝndilǝrni hizmǝt wǝzipisigǝ, jümlidin Mǝsiⱨning tenini ⱪurup qiⱪixⱪa ⱪorallandurup kamalǝtkǝ yǝtküzüxtin ibarǝt;
13 til dess me alle saman når fram til einskapen i trui og i kjennskapen til Guds Son, til mogen manndom, til aldersmålet for Kristi fylla,
wǝzipǝ ⱨǝmmimizning etiⱪadta ⱨǝm Hudaning Oƣlini toluⱪ tonuxta birlikkǝ keliximizgiqǝ, kamil adǝm bolup yetixip qiⱪiximizƣiqǝ, — yǝni Mǝsiⱨning mukǝmmǝl jǝwⱨiri gǝwdilǝngǝn ⱪǝddi-ⱪamǝt ɵlqimigǝ yetiximizgiqǝ dawamlaxturulmaⱪta;
14 so me ikkje lenger skal vera umynduge og lata oss kasta og driva um av kvar lærdoms vind ved meinspel av menneski, ved sløgd i illråder som dei villfarande finn på,
xundaⱪ bolƣanda, yǝnǝ gɵdǝk balilardin bolmay, adǝmlǝrning ⱪuwluⱪidin oylap qiⱪⱪan aldamqi niyǝt-pilanliri bilǝn, ularning ⱨiylǝ-nǝyringidin qiⱪⱪan tǝlimatining dolⱪunliridin urulup, uning ⱨǝrhil xamilida uyaⱪ-buyaⱪⱪa uqurulup kǝtmǝymiz;
15 men at me, true mot sanningi i kjærleik, i alle måtar skal veksa upp til honom som er hovudet, Kristus,
ǝksiqǝ, meⱨir-muⱨǝbbǝt iqidǝ turup ⱨǝⱪiⱪǝtkǝ berilip ix kɵrüp, beximiz bolƣan Mǝsiⱨkǝ baƣlinixta ⱨǝr jǝⱨǝttin ɵsüp yetilidiƣan bolimiz;
16 so heile likamen, samanknytt og samanfest ved kvart band som han gjev, veks sin vokster som likam ut ifrå honom til si uppbyggjing i kjærleik, alt etter den verksemd som er tilmælt kvar lem.
Uningdin pütkül tǝn, ǝzaliri bir-birigǝ jipsilaxturulup, ozuⱪluⱪ tǝminligüqi ⱨǝrbir ɵgǝ arⱪiliⱪ bir-birigǝ tutaxturulup, ⱨǝrbir ǝzaning ɵzigǝ has ɵlqǝngǝn wǝzipini ɵtixi bilǝn barƣanqǝ ɵstürülüp, muⱨǝbbǝt iqidǝ ɵz-ɵzini ⱪurup qiⱪixⱪa ixlimǝktǝ.
17 Dette segjer eg då og vitnar i Herren, at de ikkje lenger må ferdast som heidningarne ferdast i sin hugs fåfengd,
Xunga xuni eytimǝnki, Rǝbtǝ uni tapilaymǝnki, yat ǝllǝrningkidǝk, yǝni ularning ɵz oy-pikirlirining bimǝnilikidǝ mangƣinidǝk mengiwǝrmǝslikinglar kerǝk;
18 formyrkte i sin tanke, framande vortne for Guds liv ved den vankunna som er i deim for deira forherde hjarto skuld,
ular ⱪǝlbining ⱪattiⱪliⱪidin kelip qiⱪⱪan bilimsizlik tüpǝylidin, Hudaning ⱨayatidin ada-juda ⱪilinip, qüxǝnqisi ⱪarangƣulixip kǝtkǝn,
19 med di dei hev vorte tykkjelause og hev gjeve seg til ulivnad, til all ureinskaps gjerd med havesykja.
ar-nomusni taxliwetip, nǝpsaniyǝtqiliki awup ⱨǝrhil iplasliⱪlarni yürgüzüxkǝ, kǝyp-sapaƣa berilgǝn.
20 Men de hev ikkje lært soleis um Kristus,
Əmma silǝr bolsanglar, Mǝsiⱨni xundaⱪ yolda ɵginip tonuƣan ǝmǝssilǝr —
21 um de elles hev høyrt um honom og er upplærde i honom, so som sanning er i Jesus:
(ⱨǝⱪiⱪǝtning Əysada bolƣinidǝk, uni ⱨǝⱪiⱪǝtǝn angliƣan, uningda ɵgitilgǝn bolsanglar) —
22 at de etter dykkar fyrre livsferd skal leggja av det gamle menneskje, som vert tynt ved dei dårande lyster,
demǝk, ilgiriki turmuxunglarƣa has bolƣan, aldamqi arzu-ⱨǝwǝslǝrgǝ ǝgixip ɵzini bulƣiƣuqi «kona adǝm»ni seliwetip,
23 men verta uppnya ved Anden i dykkar hug
oy-zeⱨninglarning roⱨida yengilinip,
24 og klæda dykk i det nye menneskje, som er skapt etter Gud med den rettferd og heilagdom som sanningi verkar.
Hudaning ohxaxliⱪiƣa asasǝn, ⱨǝⱪiⱪǝttin qiⱪⱪan ⱨǝⱪⱪaniyliⱪta wǝ pak-muⱪǝddǝsliktǝ yaritilƣan «yengi adǝm»ni kiyiwelixinglar kerǝktur.
25 Legg difor av lygni og tala sanning kvar med sin næste, av di me er kvarannans lemer.
Xuning bilǝn yalƣanqiliⱪni seliwetip, ⱨǝrbirimiz ɵz yeⱪinlirimiz bilǝn ⱨǝⱪiⱪǝtni sɵzlixǝyli; qünki biz bir-birimizgǝ nisbǝtǝn bir tǝnning ǝzaliridurmiz.
26 Vert de vreide, so synda ikkje! Lat ikkje soli ganga ned yver dykkar harm!
«Aqqiⱪlininglar, ǝmma gunaⱨ ⱪilmanglar»; ƣǝzipinglar kün patⱪuqǝ dawam etiwǝrmisun;
27 Og gjev ikkje djevelen rom!
yaki Iblisⱪa ⱨeq orun ⱪoyup bǝrmǝnglar.
28 Den som stal, stele ikkje lenger, men arbeide heller og gjere noko godt med sine hender, so han kann hava noko å gjeva til dei trengande.
Oƣri ikkinqi oƣriliⱪ ⱪilmisun; ǝksiqǝ u meⱨnǝt ⱪilip ikki ⱪoliƣa tayinip ⱨalal ix ⱪilsunki, ⱨajiti bolƣanlarƣimu bɵlüp bǝrgüdǝk ɵz tapⱪini bolsun.
29 Ingen roten tale koma ut or dykkar munn, men slik tale som er god til naudsynleg uppbyggjing, so det må vera til gagn for deim som høyrer på,
Aƣzinglardin ⱨeqⱪandaⱪ iplas sɵz qiⱪmisun, pǝⱪǝt angliƣuqilarƣa xǝpⱪǝt yǝtsun üqün, eⱨtiyajⱪa uyƣun wǝ adǝmni ⱪurup qiⱪidiƣan sɵzlǝrni eytinglar.
30 og gjer ikkje Guds Heilage Ande sorg, han som de hev fenge til innsigle til utløysingsdagen!
Hudaning Muⱪǝddǝs Roⱨiƣa azab bǝrmǝnglǝr; qünki silǝr Uning bilǝn ⱨɵr-nijat küni üqün mɵⱨürlǝngǝnsilǝr;
31 All illska og villska og vreide og skriking og spotting vere langt ifrå dykk liksom all vondskap!
ɵzünglardin ⱨǝrⱪandaⱪ ɵq-adawǝt, aqqiⱪ-ƣǝzǝp, ⱪǝⱨr, jedǝl-majiralar, til-aⱨanǝt ⱨǝmdǝ ⱨǝrhil ⱪara niyǝtlǝrni neri ⱪilinglar;
32 Men ver gode mot kvarandre, miskunnsame, so de tilgjev kvarandre, liksom og Gud hev tilgjeve dykk i Kristus.
bir-biringlarƣa meⱨriban, yumxaⱪ dilliⱪ bolup, Huda Mǝsiⱨtǝ silǝrni kǝqürüm ⱪilƣinidǝk bir-birininglarni kǝqürüm ⱪilinglar.
