< Efeserne 4 >

1 Eg legg dykk då på hjarta, eg den bundne i Herren, at de må ferdast so som verdigt er for det kallet som de vart kalla med,
As a prisoner in the Lord, then, I urge you to walk in a manner worthy of the calling you have received:
2 med all audmykt og spaklynde, med langmod, so de toler kvarandre i kjærleik
with all humility and gentleness, with patience, bearing with one another in love,
3 og legg vinn på å halda Andens einskap i fredsens samband:
and with diligence to preserve the unity of the Spirit through the bond of peace.
4 Ein likam og ein Ande, liksom de og er kalla med ei von i dykkar kall,
There is one body and one Spirit, just as you were called to one hope when you were called;
5 ein Herre, ei tru, ein dåp,
one Lord, one faith, one baptism;
6 ein Gud og Fader til alle, han som er yver alle og gjenom alle og i alle.
one God and Father of all, who is over all and through all and in all.
7 Men kvar og ein av oss hev fenge nåden etter det målet som Kristi gåva vert mælt med.
Now to each one of us grace has been given according to the measure of the gift of Christ.
8 Difor segjer Skrifti: «Han for upp i det høge og førde burt fangar og gav menneski gåvor.»
This is why it says: “When He ascended on high, He led captives away, and gave gifts to men.”
9 Men det at han for upp, kva er det, utan at han og fyrst for ned til lægderne på jordi?
What does “He ascended” mean, except that He also descended to the lower parts of the earth?
10 Han som for ned, han er den same som for upp yver alle himlar, for at han skulde fylla alt.
He who descended is the very One who ascended above all the heavens, in order to fill all things.
11 Og det er han som gav oss sume til apostlar, sume til profetar, sume til evangelistar, sume til hyrdingar og lærarar,
And it was He who gave some to be apostles, some to be prophets, some to be evangelists, and some to be pastors and teachers,
12 so dei heilage kunde verta fullt tilbudde til å gjera tenesta, til å byggja upp Kristi likam,
to equip the saints for works of ministry and to build up the body of Christ,
13 til dess me alle saman når fram til einskapen i trui og i kjennskapen til Guds Son, til mogen manndom, til aldersmålet for Kristi fylla,
until we all reach unity in the faith and in the knowledge of the Son of God, as we mature to the full measure of the stature of Christ.
14 so me ikkje lenger skal vera umynduge og lata oss kasta og driva um av kvar lærdoms vind ved meinspel av menneski, ved sløgd i illråder som dei villfarande finn på,
Then we will no longer be infants, tossed about by the waves and carried around by every wind of teaching and by the clever cunning of men in their deceitful scheming.
15 men at me, true mot sanningi i kjærleik, i alle måtar skal veksa upp til honom som er hovudet, Kristus,
Instead, speaking the truth in love, we will in all things grow up into Christ Himself, who is the head.
16 so heile likamen, samanknytt og samanfest ved kvart band som han gjev, veks sin vokster som likam ut ifrå honom til si uppbyggjing i kjærleik, alt etter den verksemd som er tilmælt kvar lem.
From Him the whole body, fitted and held together by every supporting ligament, grows and builds itself up in love through the work of each individual part.
17 Dette segjer eg då og vitnar i Herren, at de ikkje lenger må ferdast som heidningarne ferdast i sin hugs fåfengd,
So I tell you this, and insist on it in the Lord, that you must no longer walk as the Gentiles do, in the futility of their thinking.
18 formyrkte i sin tanke, framande vortne for Guds liv ved den vankunna som er i deim for deira forherde hjarto skuld,
They are darkened in their understanding and alienated from the life of God because of the ignorance that is in them due to the hardness of their hearts.
19 med di dei hev vorte tykkjelause og hev gjeve seg til ulivnad, til all ureinskaps gjerd med havesykja.
Having lost all sense of shame, they have given themselves over to sensuality for the practice of every kind of impurity, with a craving for more.
20 Men de hev ikkje lært soleis um Kristus,
But this is not the way you came to know Christ.
21 um de elles hev høyrt um honom og er upplærde i honom, so som sanning er i Jesus:
Surely you heard of Him and were taught in Him—in keeping with the truth that is in Jesus—
22 at de etter dykkar fyrre livsferd skal leggja av det gamle menneskje, som vert tynt ved dei dårande lyster,
to put off your former way of life, your old self, which is being corrupted by its deceitful desires;
23 men verta uppnya ved Anden i dykkar hug
to be renewed in the spirit of your minds;
24 og klæda dykk i det nye menneskje, som er skapt etter Gud med den rettferd og heilagdom som sanningi verkar.
and to put on the new self, created to be like God in true righteousness and holiness.
25 Legg difor av lygni og tala sanning kvar med sin næste, av di me er kvarannans lemer.
Therefore each of you must put off falsehood and speak truthfully to his neighbor, for we are all members of one another.
26 Vert de vreide, so synda ikkje! Lat ikkje soli ganga ned yver dykkar harm!
“Be angry, yet do not sin.” Do not let the sun set upon your anger,
27 Og gjev ikkje djevelen rom!
and do not give the devil a foothold.
28 Den som stal, stele ikkje lenger, men arbeide heller og gjere noko godt med sine hender, so han kann hava noko å gjeva til dei trengande.
He who has been stealing must steal no longer, but must work, doing good with his own hands, that he may have something to share with the one in need.
29 Ingen roten tale koma ut or dykkar munn, men slik tale som er god til naudsynleg uppbyggjing, so det må vera til gagn for deim som høyrer på,
Let no unwholesome talk come out of your mouths, but only what is helpful for building up the one in need and bringing grace to those who listen.
30 og gjer ikkje Guds Heilage Ande sorg, han som de hev fenge til innsigle til utløysingsdagen!
And do not grieve the Holy Spirit of God, in whom you were sealed for the day of redemption.
31 All illska og villska og vreide og skriking og spotting vere langt ifrå dykk liksom all vondskap!
Get rid of all bitterness, rage and anger, outcry and slander, along with every form of malice.
32 Men ver gode mot kvarandre, miskunnsame, so de tilgjev kvarandre, liksom og Gud hev tilgjeve dykk i Kristus.
Be kind and tenderhearted to one another, forgiving each other just as in Christ God forgave you.

< Efeserne 4 >