< Predikerens 1 >

1 Ord av Preikaren, son åt David, konge i Jerusalem.
These are the words of the Teacher, the descendant of David and king in Jerusalem.
2 Fåfengt, fåfengt! segjer Preikaren, fåfengt, fåfengt! Alt er fåfengt.
The Teacher says this. “Like a vapor of mist, like a breeze in the wind, everything vanishes, leaving many questions.
3 Kva vinning hev mannen av alt si møda som han møder seg med under soli?
What profit does mankind gain from all the work that they labor at under the sun?
4 Ætt gjeng, og ætt kjem, medan jordi æveleg stend.
One generation goes, and another generation comes, but the earth remains forever.
5 Og soli renn, og soli glar, og ho skundar seg att til staden sin der som ho plar renna.
The sun rises, and it goes down and hurries back to the place where it rises again.
6 Vinden gjeng imot sud og snur seg mot nord, han snur seg og snur seg og kjem attende til kringlaupet sitt.
The wind blows south and circles around to the north, always going around along its pathway and coming back again.
7 Alle elvar renn ut i havet, men havet vert ikkje fullt, dit som elvarne fyrr hev runne, held dei alltid på å renna.
All the rivers flow into the sea, but the sea is never full. To the place where the rivers go, there they go again.
8 Allting strevar so ingen det ut kann segja, ikkje vert auga mett av å sjå, og ikkje vert øyra fyllt av å høyra.
Everything becomes wearisome, and no one can explain it. The eye is not satisfied by what it sees, nor is the ear fulfilled by what it hears.
9 Det som hev vore, er det som skal vera, og det som hev hendt, er det som skal henda; det finst inkje nytt under soli.
Whatever has been is what will be, and whatever has been done is what will be done. There is nothing new under the sun.
10 Skulde dei segja um noko: «Sjå, dette er nytt!» - so hev det longe vore til i fordums tider som var fyre oss.
Is there anything about which it may be said, 'Look, this is new'? Whatever exists has already existed for a long time, during ages which came long before us.
11 Me hev inkje minne um deim som fyrr hev livt, og dei som sidan skal koma, vil ikkje heller liva i minnet hjå deim som etterpå kjem.
No one seems to remember the things that happened in ancient times, and the things that happened much later and that will happen in the future will not likely be remembered either.”
12 Eg, Preikaren, var konge yver Israel i Jerusalem.
I am the Teacher, and I have been king over Israel in Jerusalem.
13 Eg lagde hugen på å granska og å ransaka med visdom alt det som hender under himmelen. Det er ei leid plåga som Gud hev gjeve mannsborni å plågast med.
I applied my mind to study and to search out by wisdom everything that is done under heaven. That search is a burdensome task that God has given to the children of mankind to be busy with.
14 Eg såg på alt det som hender under soli, og so var det fåfengt alt i hop og jag etter vind.
I have seen all the deeds that are done under the sun, and look, they all amount to vapor and chasing the wind.
15 Det bogne kann ikkje beinkast, og det vantande kann ikkje reknast.
The twisted cannot be straightened! The missing cannot be counted!
16 Eg tenkte med meg sjølv: «Sjå no hev eg vunne meg større og rikare visdom enn alle dei som hev rådt yver Jerusalem fyre meg, og hjarta mitt hev set visdom og kunnskap i rikt mål.»
I have spoken to my heart saying, “Look, I have acquired greater wisdom than all who were before me in Jerusalem. My mind has seen great wisdom and knowledge.”
17 Eg lagde hugen på å skyna visdomen og skyna vitløysa og dårskap. Men eg skyna at det var jag etter vind det og.
So I applied my heart to know wisdom and also madness and folly. I came to understand that this also was an attempt to shepherd the wind.
18 For med mykje visdom du mykje gremmest, og aukar du kunnskap, so aukar du kvida.
For in the abundance of wisdom there is much frustration, and he who increases knowledge increases sorrow.

< Predikerens 1 >