Predikerens 1
1 Ord av Preikaren, son åt David, konge i Jerusalem.
[I am Solomon], the son of [King] David. [I rule] in Jerusalem [and people call me] ‘The (Preacher/Religious Teacher)’.
2 Fåfengt, fåfengt! segjer Preikaren, fåfengt, fåfengt! Alt er fåfengt.
I say that everything is mysterious; everything is hard for me to understand; it is difficult to understand why everything happens.
3 Kva vinning hev mannen av alt si møda som han møder seg med under soli?
(What do people gain from all the work that they do here on the earth?/It seems that people gain no lasting benefit from all the work that they do here on the earth.) [RHQ]
4 Ætt gjeng, og ætt kjem, medan jordi æveleg stend.
[Each year] old people die and babies are born, but the earth never changes.
5 Og soli renn, og soli glar, og ho skundar seg att til staden sin der som ho plar renna.
[Each morning] the sun rises, and [each evening] it sets, and [then] it hurries around to where it started from.
6 Vinden gjeng imot sud og snur seg mot nord, han snur seg og snur seg og kjem attende til kringlaupet sitt.
The wind blows south, and then it [turns around to start blowing towards] the north. It goes around and around in circles.
7 Alle elvar renn ut i havet, men havet vert ikkje fullt, dit som elvarne fyrr hev runne, held dei alltid på å renna.
All the streams flow into the sea, but the sea is never full. The water returns [to the sky], and [when it rains], the water returns to the rivers, and it flows again to the sea.
8 Allting strevar so ingen det ut kann segja, ikkje vert auga mett av å sjå, og ikkje vert øyra fyllt av å høyra.
Everything is boring, [with the result that] we do not even want to talk about it. We [SYN] see things, but we always want to see more. We [SYN] hear things, but we always want to hear more.
9 Det som hev vore, er det som skal vera, og det som hev hendt, er det som skal henda; det finst inkje nytt under soli.
[Everything continues to be the same as it has always been]; things that happen have happened previously, and they will happen again. What has been done before will be done again. There is nothing [really] new in this world [MTY].
10 Skulde dei segja um noko: «Sjå, dette er nytt!» - so hev det longe vore til i fordums tider som var fyre oss.
Sometimes people say, “Look at this! This is something new [RHQ]!” But it has existed previously; it existed before we were born.
11 Me hev inkje minne um deim som fyrr hev livt, og dei som sidan skal koma, vil ikkje heller liva i minnet hjå deim som etterpå kjem.
[People] do not remember the things [that happened] long ago, and in the future, people will not remember what we are doing now.
12 Eg, Preikaren, var konge yver Israel i Jerusalem.
I, the Religious Teacher, have been the king of Israel [for many years, ruling] in Jerusalem.
13 Eg lagde hugen på å granska og å ransaka med visdom alt det som hender under himmelen. Det er ei leid plåga som Gud hev gjeve mannsborni å plågast med.
By being wise, I concentrated on understanding everything that was being done on the earth [MTY]. [But I found out that] God causes [all of] us to experience things that cause us to be unhappy/miserable.
14 Eg såg på alt det som hender under soli, og so var det fåfengt alt i hop og jag etter vind.
It seems that nothing that happens on the earth really enables us to do anything useful. It is [like] [MET] chasing the wind.
15 Det bogne kann ikkje beinkast, og det vantande kann ikkje reknast.
[Many] things that are crooked cannot be caused to become straight; we cannot count things that do not exist.
16 Eg tenkte med meg sjølv: «Sjå no hev eg vunne meg større og rikare visdom enn alle dei som hev rådt yver Jerusalem fyre meg, og hjarta mitt hev set visdom og kunnskap i rikt mål.»
I said to myself, “[Hey], I am wiser than any of the kings that ruled in Jerusalem before I [became the king]. I am wiser and I know more than any of them!”
17 Eg lagde hugen på å skyna visdomen og skyna vitløysa og dårskap. Men eg skyna at det var jag etter vind det og.
[So] I determined to learn [more] about being wise and to learn about knowing about many things, and [also] to learn about [doing things that are] very foolish [DOU]. [But] I found out that trying to understand those things was also [useless, like] chasing the wind.
18 For med mykje visdom du mykje gremmest, og aukar du kunnskap, so aukar du kvida.
The wiser I became, the more disappointed I became. The more things I knew about, the sadder I became.
