Predikerens 7
1 Betre godt namn enn god salve, og betre døyande-dagen enn fødedagen.
İyi ad hoş kokulu yağdan, Ölüm günü doğum gününden iyidir.
2 Betre til syrgjehus ganga enn til gjestebodshus, so visst som det er enden for alle menneskje, og den som liver, skal leggja seg det på hjarta.
Yas evine gitmek, şölen evine gitmekten iyidir. Çünkü her insanın sonu ölümdür, Yaşayan herkes bunu aklında tutmalı.
3 Betre gremmelse enn lått, for når andlitet ser ille ut, stend vel til med hjarta.
Üzüntü gülmekten iyidir, Çünkü yüz mahzun olunca yürek sevinir.
4 Hjarta åt vismenner er i syrgjehus, men hjarta åt dårar er i gledehus.
Bilge kişinin aklı yas evindedir, Akılsızın aklıysa şenlik evinde.
5 Betre høyra skjenn av ein vismann enn når nokon høyrer song av dårar.
Bilgenin azarını işitmek, Akılsızın türküsünü işitmekten iyidir.
6 For som tyrnerris sprakar under gryta, soleis er det når dåren lær. - Det og er fåfengd.
Çünkü akılsızın gülmesi, Kazanın altındaki çalıların çatırtısı gibidir. Bu da boştur.
7 For urett vinning gjer vismann til dåre, og mutor skjemmer ut hjarta.
Haksız kazanç bilgeyi delirtir, Rüşvet karakteri bozar.
8 Betre enden på ei sak enn upphavet, betre tolmodig enn ovmodig.
Bir olayın sonu başlangıcından iyidir. Sabırlı kibirliden iyidir.
9 Ver ikkje for brå i hugen til å gremmast, for gremmelse bur i barmen på dårar.
Çabuk öfkelenme, Çünkü öfke akılsızların bağrında barınır.
10 Seg ikkje: «Korleis hev det seg at dei framfarne dagar var betre enn dei som no er?» For ikkje utav visdom spør du um det.
“Neden geçmiş günler bugünlerden iyiydi?” diye sorma, Çünkü bu bilgece bir soru değil.
11 Visdom er jamgod med ervegods, og ei vinning for deim som ser soli.
Bilgelik miras kadar iyidir, Güneşi gören herkes için yararlıdır.
12 For ein sit i skuggen av visdomen som i skuggen av pengar, men fyremunen med kunnskap er at visdomen held eigaren sin i live.
Bilgelik siperdir, para da siper, Bilginin yararı ise şudur: Bilgelik ona sahip olan kişinin yaşamını korur.
13 Sjå på Guds verk! For kven kann beinka det som han hev gjort krokut?
Tanrı'nın yaptığını düşün: O'nun eğrilttiğini kim doğrultabilir?
14 På ein god dag skal du vera i godlag, og på ein vond dag skal du tenkja på at Gud hev gjort den og likso vel som hin, av di at menneskja ikkje skal finna noko ulivt etter si avferd.
İyi günde mutlu ol, Ama kötü günde dikkatle düşün; Tanrı birini öbürü gibi yaptı ki, İnsan kendisinden sonra neler olacağını bilmesin.
15 Alt hev eg set i dei fåfengde dagerne mine: Det hender at ein rettferdig gjeng til grunns tråss i si rettferd, og at ein gudlaus liver lenge tråss i sin vondskap.
Boş ömrümde şunları gördüm: Doğru insan doğruluğuna karşın ölüyor, Kötü insanın ise, kötülüğüne karşın ömrü uzuyor.
16 Ver ikkje altfor rettferdig, og te deg ikkje for vis! Kvifor vil du tyna deg sjølv?
Ne çok doğru ol ne de çok bilge. Niçin kendini yok edesin?
17 Ver ikkje altfor gudlaus, og ver ikkje ein dåre? Kvifor vil du døy fyre tidi?
Ne çok kötü ol ne de akılsız. Niçin vaktinden önce ölesin?
18 Det er godt at du held fast på det eine og ikkje heller slepper handi av det andre, for den som ottast Gud, han greider seg or alt dette.
Birini tutman iyidir, Öbüründen de elini çekme. Çünkü Tanrı'ya saygı duyan ikisini de başarır.
19 Visdomen gjev vismannen ei sterkare vern enn ti magthavarar i ein by.
Bilgelik, bilge kişiyi kentteki on yöneticiden daha güçlü kılar.
20 For det finst ikkje eit rettferdigt menneskje på jordi som berre gjer godt og aldri syndar.
Çünkü yeryüzünde hep iyilik yapan, Hiç günah işlemeyen doğru insan yoktur.
21 Agta ikkje heller på alt det som folk segjer, elles kunde du få høyra din eigen træl banna deg.
İnsanların söylediği her söze aldırma, Yoksa uşağının bile sana sövdüğünü duyabilirsin.
22 For du veit med deg sjølv, at du og mange gonger hev banna andre.
Çünkü sen de birçok kez Başkalarına sövdüğünü pekâlâ biliyorsun.
23 Alt dette hev eg røynt ut med visdom. Eg tenkte: «Visdom vil eg vinna!» men han heldt seg langt burte frå meg.
Bütün bunları bilgelikle denedim: “Bilge olacağım” dedim. Ama bu beni aşıyordu.
24 Langt burte er det som til er, og so djupt, so djupt; kven kann nå det?
Bilgelik denen şey Uzak ve çok derindir, onu kim bulabilir?
25 Eg gav meg til, og hugen gjekk ut på å kjenna og granska og søkja visdom og ettertanke og få vita at gudløysa er dårskap og narreskapen vitløysa.
Böylece, bilgelik ve çözüm aramaya, incelemeye, kavramaya, Kötülüğün akılsızlık, akılsızlığın delilik olduğunu anlamaya kafa yordum.
26 Då fann eg at kvinna er beiskare enn dauden, for ho er eit net, og hjarta hennar eit garn, og henderne hennar lekkjor. Den som tekkjest Gud, slepp ifrå henne, men syndaren vert hennar fange.
Kimi kadını ölümden acı buldum. O kadın ki, kendisi tuzak, yüreği kapan, elleri zincirdir. Tanrı'nın hoşnut kaldığı insan ondan kaçar, Günah işleyense ona tutsak olur.
27 Sjå det fann eg, segjer preikaren, då eg lagde det eine i hop med det andre og vilde koma til ei endelykt:
Vaiz diyor ki, “Şunu gördüm: Bir çözüm bulmak için Bir şeyi öbürüne eklerken
28 Det som eg stødt hev leita etter, men ikkje funne, det er: Ein mann millom tusund hev eg funne, men ei kvinna hev eg ikkje funne millom alle deim.
–Araştırıp hâlâ bulamazken– Binde bir adam buldum, Ama aralarında bir kadın bulamadım.
29 Berre dette hev eg funne ut, skal du vita, at Gud hev skapt menneskja rett, men dei søkjer mange krokar.
Bulduğum tek şey: Tanrı insanları doğru yarattı, Oysa onlar hâlâ karmaşık çözümler arıyorlar.”
