< Predikerens 7 >
1 Betre godt namn enn god salve, og betre døyande-dagen enn fødedagen.
Une bonne renommée vaut mieux qu’un bon parfum, et le jour de la mort que le jour de la naissance.
2 Betre til syrgjehus ganga enn til gjestebodshus, so visst som det er enden for alle menneskje, og den som liver, skal leggja seg det på hjarta.
Mieux vaut aller à la maison de deuil qu’aller à la maison de festin, car dans la première apparaît la fin de tout homme, et le vivant y applique son cœur.
3 Betre gremmelse enn lått, for når andlitet ser ille ut, stend vel til med hjarta.
Mieux vaut la tristesse que le rire, car un visage triste fait du bien au cœur.
4 Hjarta åt vismenner er i syrgjehus, men hjarta åt dårar er i gledehus.
Le cœur des sages est dans la maison de deuil, et le cœur des insensés dans la maison de joie.
5 Betre høyra skjenn av ein vismann enn når nokon høyrer song av dårar.
Mieux vaut entendre la réprimande du sage que d’entendre la chanson des insensés.
6 For som tyrnerris sprakar under gryta, soleis er det når dåren lær. - Det og er fåfengd.
Car semblable au pétillement des épines sous la chaudière est le rire des insensés: c’est là encore une vanité.
7 For urett vinning gjer vismann til dåre, og mutor skjemmer ut hjarta.
Car l’oppression rend insensé le sage, et les présents corrompent le cœur.
8 Betre enden på ei sak enn upphavet, betre tolmodig enn ovmodig.
Mieux vaut la fin d’une chose que son commencement; mieux vaut un esprit patient qu’un esprit hautain.
9 Ver ikkje for brå i hugen til å gremmast, for gremmelse bur i barmen på dårar.
Ne te hâte pas dans ton esprit de t’irriter, car l’irritation repose dans le sein des insensés.
10 Seg ikkje: «Korleis hev det seg at dei framfarne dagar var betre enn dei som no er?» For ikkje utav visdom spør du um det.
Ne dis pas: « D’où vient que les jours anciens étaient meilleurs que ceux-ci? » Car ce n’est pas par sagesse que tu interroges à ce sujet.
11 Visdom er jamgod med ervegods, og ei vinning for deim som ser soli.
La sagesse est bonne avec un patrimoine, et profitable à ceux qui voient le soleil.
12 For ein sit i skuggen av visdomen som i skuggen av pengar, men fyremunen med kunnskap er at visdomen held eigaren sin i live.
Car telle la protection de l’argent, telle la protection de la sagesse; mais un avantage du savoir, c’est que la sagesse fait vivre ceux qui la possèdent.
13 Sjå på Guds verk! For kven kann beinka det som han hev gjort krokut?
Regarde l’œuvre de Dieu: qui pourra redresser ce qu’il a courbé?
14 På ein god dag skal du vera i godlag, og på ein vond dag skal du tenkja på at Gud hev gjort den og likso vel som hin, av di at menneskja ikkje skal finna noko ulivt etter si avferd.
Au jour du bonheur, sois joyeux, et au jour du malheur, réfléchis: Dieu a fait l’un comme l’autre, afin que l’homme ne découvre point ce qui doit lui arriver.
15 Alt hev eg set i dei fåfengde dagerne mine: Det hender at ein rettferdig gjeng til grunns tråss i si rettferd, og at ein gudlaus liver lenge tråss i sin vondskap.
Tout ceci, je l’ai vu au jour de ma vanité: il y a tel juste qui périt dans sa justice, et il y a tel méchant qui prolonge sa vie dans sa méchanceté.
16 Ver ikkje altfor rettferdig, og te deg ikkje for vis! Kvifor vil du tyna deg sjølv?
Ne sois pas juste à l’excès, et ne te montre pas sage outre mesure: pourquoi voudrais-tu te détruire?
17 Ver ikkje altfor gudlaus, og ver ikkje ein dåre? Kvifor vil du døy fyre tidi?
Ne sois pas méchant à l’excès, et ne sois pas insensé: pourquoi voudrais-tu mourir avant ton temps?
18 Det er godt at du held fast på det eine og ikkje heller slepper handi av det andre, for den som ottast Gud, han greider seg or alt dette.
Il est bon que tu retiennes ceci, et que tu ne relâches pas ta main de cela, car celui qui craint Dieu évite tous ces excès.
19 Visdomen gjev vismannen ei sterkare vern enn ti magthavarar i ein by.
La sagesse donne au sage plus de force que n’en possèdent dix chefs qui sont dans la ville.
20 For det finst ikkje eit rettferdigt menneskje på jordi som berre gjer godt og aldri syndar.
Car il n’y a pas sur terre d’homme juste qui fasse le bien sans jamais pécher.
21 Agta ikkje heller på alt det som folk segjer, elles kunde du få høyra din eigen træl banna deg.
Ne fais pas non plus attention à toutes les paroles qui se disent, de peur que tu n’entendes ton serviteur te maudire;
22 For du veit med deg sjølv, at du og mange gonger hev banna andre.
car ton cœur sait que bien des fois aussi tu as maudit les autres.
23 Alt dette hev eg røynt ut med visdom. Eg tenkte: «Visdom vil eg vinna!» men han heldt seg langt burte frå meg.
J’ai reconnu vrai tout cela par la sagesse; j’ai dit: je veux être sage! mais la sagesse est restée loin de moi.
24 Langt burte er det som til er, og so djupt, so djupt; kven kann nå det?
Ce qui arrive est lointain, profond, profond: qui peut l’atteindre?
25 Eg gav meg til, og hugen gjekk ut på å kjenna og granska og søkja visdom og ettertanke og få vita at gudløysa er dårskap og narreskapen vitløysa.
Je me suis appliqué et mon cœur a cherché à connaître, à sonder et à poursuivre la sagesse et la raison des choses, et j’ai reconnu que la méchanceté est une démence, et qu’une conduite folle est un délire.
26 Då fann eg at kvinna er beiskare enn dauden, for ho er eit net, og hjarta hennar eit garn, og henderne hennar lekkjor. Den som tekkjest Gud, slepp ifrå henne, men syndaren vert hennar fange.
Et j’ai trouvé plus amère que la mort la femme dont le cœur est un piège et un filet, et dont les mains sont des liens; celui qui est agréable à Dieu lui échappe, mais le pécheur sera enlacé par elle.
27 Sjå det fann eg, segjer preikaren, då eg lagde det eine i hop med det andre og vilde koma til ei endelykt:
Vois, j’ai trouvé ceci, dit l’Ecclésiaste, en considérant les choses une à une pour en découvrir la raison,
28 Det som eg stødt hev leita etter, men ikkje funne, det er: Ein mann millom tusund hev eg funne, men ei kvinna hev eg ikkje funne millom alle deim.
que mon âme a constamment cherchée, sans que je l’aie trouvée: J’ai trouvé un homme entre mille, mais je n’ai pas trouvé une femme dans le même nombre.
29 Berre dette hev eg funne ut, skal du vita, at Gud hev skapt menneskja rett, men dei søkjer mange krokar.
Seulement, vois, j’ai trouvé ceci: C’est que Dieu a fait l’homme droit, mais eux cherchent beaucoup de subtilités.