< Predikerens 7 >
1 Betre godt namn enn god salve, og betre døyande-dagen enn fødedagen.
Un bon nom vaut mieux qu'un bon parfum, et le jour de la mort vaut mieux que le jour de la naissance.
2 Betre til syrgjehus ganga enn til gjestebodshus, so visst som det er enden for alle menneskje, og den som liver, skal leggja seg det på hjarta.
Il vaut mieux aller dans la maison du deuil que dans la maison du festin, car telle est la fin de tous les hommes, et les vivants doivent y prendre garde.
3 Betre gremmelse enn lått, for når andlitet ser ille ut, stend vel til med hjarta.
La tristesse vaut mieux que le rire, car c'est par la tristesse du visage que le cœur se bonifie.
4 Hjarta åt vismenner er i syrgjehus, men hjarta åt dårar er i gledehus.
Le cœur des sages est dans la maison du deuil, mais le cœur des insensés est dans la maison de la joie.
5 Betre høyra skjenn av ein vismann enn når nokon høyrer song av dårar.
Il vaut mieux entendre la réprimande des sages que d'écouter le chant des insensés.
6 For som tyrnerris sprakar under gryta, soleis er det når dåren lær. - Det og er fåfengd.
Car, comme le craquement des épines sous une marmite, ainsi est le rire des insensés. Et cela aussi est une vanité.
7 For urett vinning gjer vismann til dåre, og mutor skjemmer ut hjarta.
L'extorsion rend le sage insensé, et le pot-de-vin détruit l'intelligence.
8 Betre enden på ei sak enn upphavet, betre tolmodig enn ovmodig.
Mieux vaut la fin d'une chose que son commencement. Le patient en esprit est meilleur que l'orgueilleux en esprit.
9 Ver ikkje for brå i hugen til å gremmast, for gremmelse bur i barmen på dårar.
Ne te hâte pas dans ton esprit de te mettre en colère, car la colère repose dans le sein des insensés.
10 Seg ikkje: «Korleis hev det seg at dei framfarne dagar var betre enn dei som no er?» For ikkje utav visdom spør du um det.
Ne dites pas: « Pourquoi les jours d'autrefois étaient-ils meilleurs que ceux-ci? » Car vous ne posez pas de questions judicieuses à ce sujet.
11 Visdom er jamgod med ervegods, og ei vinning for deim som ser soli.
La sagesse est aussi bonne qu'un héritage. Oui, elle est plus excellente pour ceux qui voient le soleil.
12 For ein sit i skuggen av visdomen som i skuggen av pengar, men fyremunen med kunnskap er at visdomen held eigaren sin i live.
Car la sagesse est une défense, comme l'argent est une défense; mais l'excellence de la connaissance est que la sagesse préserve la vie de celui qui la possède.
13 Sjå på Guds verk! For kven kann beinka det som han hev gjort krokut?
Considérez l'œuvre de Dieu, car qui peut redresser ce qu'il a rendu tortueux?
14 På ein god dag skal du vera i godlag, og på ein vond dag skal du tenkja på at Gud hev gjort den og likso vel som hin, av di at menneskja ikkje skal finna noko ulivt etter si avferd.
Au jour de la prospérité, sois joyeux, et au jour de la détresse, considère; oui, Dieu a fait l'un à côté de l'autre, afin que l'homme ne découvre rien après lui.
15 Alt hev eg set i dei fåfengde dagerne mine: Det hender at ein rettferdig gjeng til grunns tråss i si rettferd, og at ein gudlaus liver lenge tråss i sin vondskap.
Tout cela, je l'ai vu dans mes jours de vanité: il y a un juste qui périt dans sa justice, et il y a un méchant qui vit longtemps dans sa méchanceté.
16 Ver ikkje altfor rettferdig, og te deg ikkje for vis! Kvifor vil du tyna deg sjølv?
Ne sois pas trop juste, ni trop sage. Pourquoi te détruirais-tu?
17 Ver ikkje altfor gudlaus, og ver ikkje ein dåre? Kvifor vil du døy fyre tidi?
Ne soyez pas trop méchants, ni trop sots. Pourquoi mourrais-tu avant ton heure?
18 Det er godt at du held fast på det eine og ikkje heller slepper handi av det andre, for den som ottast Gud, han greider seg or alt dette.
Il est bon que vous vous saisissiez de cela. Oui, ne retire pas non plus ta main de cela; car celui qui craint Dieu sortira de tout cela.
19 Visdomen gjev vismannen ei sterkare vern enn ti magthavarar i ein by.
La sagesse est une force pour l'homme sage, plus que dix chefs qui sont dans une ville.
20 For det finst ikkje eit rettferdigt menneskje på jordi som berre gjer godt og aldri syndar.
Certes, il n'y a pas sur la terre un seul homme juste qui fasse le bien et ne pèche pas.
21 Agta ikkje heller på alt det som folk segjer, elles kunde du få høyra din eigen træl banna deg.
Ne fais pas non plus attention à toutes les paroles qui sont prononcées, de peur que tu n'entendes ton serviteur te maudire;
22 For du veit med deg sjølv, at du og mange gonger hev banna andre.
car souvent ton propre cœur sait que tu as toi-même maudit les autres.
23 Alt dette hev eg røynt ut med visdom. Eg tenkte: «Visdom vil eg vinna!» men han heldt seg langt burte frå meg.
Tout cela, je l'ai prouvé par la sagesse. J'ai dit: « Je serai sage »; mais c'était loin de moi.
24 Langt burte er det som til er, og so djupt, so djupt; kven kann nå det?
Ce qui est, est éloigné et très profond. Qui peut le découvrir?
25 Eg gav meg til, og hugen gjekk ut på å kjenna og granska og søkja visdom og ettertanke og få vita at gudløysa er dårskap og narreskapen vitløysa.
Je me suis retourné, et mon cœur a cherché à connaître et à sonder, à rechercher la sagesse et le plan des choses, et à savoir que la méchanceté est une stupidité, et que la folie est une déraison.
26 Då fann eg at kvinna er beiskare enn dauden, for ho er eit net, og hjarta hennar eit garn, og henderne hennar lekkjor. Den som tekkjest Gud, slepp ifrå henne, men syndaren vert hennar fange.
Je trouve plus amère que la mort la femme dont le cœur est un piège et des embûches, dont les mains sont des chaînes. Celui qui plaît à Dieu lui échappera, mais le pécheur sera pris au piège par elle.
27 Sjå det fann eg, segjer preikaren, då eg lagde det eine i hop med det andre og vilde koma til ei endelykt:
« Voici, j'ai trouvé cela, dit le prédicateur, à l'un l'autre, pour trouver une explication
28 Det som eg stødt hev leita etter, men ikkje funne, det er: Ein mann millom tusund hev eg funne, men ei kvinna hev eg ikkje funne millom alle deim.
que mon âme cherche encore, mais que je n'ai pas trouvée. J'ai trouvé un homme parmi mille, mais je n'ai pas trouvé une femme parmi toutes celles-là.
29 Berre dette hev eg funne ut, skal du vita, at Gud hev skapt menneskja rett, men dei søkjer mange krokar.
Voici, je n'ai trouvé que ceci: que Dieu a fait les hommes droits; mais ils cherchent beaucoup d'inventions. »