Predikerens 7
1 Betre godt namn enn god salve, og betre døyande-dagen enn fødedagen.
Better [is] a name than good perfume, And the day of death than the day of birth.
2 Betre til syrgjehus ganga enn til gjestebodshus, so visst som det er enden for alle menneskje, og den som liver, skal leggja seg det på hjarta.
Better to go to a house of mourning, Than to go to a house of banqueting, For that is the end of all men, And the living lays [it] to his heart.
3 Betre gremmelse enn lått, for når andlitet ser ille ut, stend vel til med hjarta.
Better [is] sorrow than laughter, For by the sadness of the face the heart becomes better.
4 Hjarta åt vismenner er i syrgjehus, men hjarta åt dårar er i gledehus.
The heart of the wise [is] in a house of mourning, And the heart of fools in a house of mirth.
5 Betre høyra skjenn av ein vismann enn når nokon høyrer song av dårar.
Better to hear a rebuke of a wise man, Than [for] a man to hear a song of fools,
6 For som tyrnerris sprakar under gryta, soleis er det når dåren lær. - Det og er fåfengd.
For as the noise of thorns under the pot, So [is] the laughter of a fool, even this [is] vanity.
7 For urett vinning gjer vismann til dåre, og mutor skjemmer ut hjarta.
Surely oppression makes the wise mad, And a gift destroys the heart.
8 Betre enden på ei sak enn upphavet, betre tolmodig enn ovmodig.
Better [is] the latter end of a thing than its beginning, Better [is] the patient of spirit, than the haughty of spirit.
9 Ver ikkje for brå i hugen til å gremmast, for gremmelse bur i barmen på dårar.
Do not be hasty in your spirit to be angry, For anger in the bosom of fools rests.
10 Seg ikkje: «Korleis hev det seg at dei framfarne dagar var betre enn dei som no er?» For ikkje utav visdom spør du um det.
Do not say, “What was it, That the former days were better than these?” For you have not asked wisely of this.
11 Visdom er jamgod med ervegods, og ei vinning for deim som ser soli.
Wisdom [is] good with an inheritance, And an advantage [it is] to those beholding the sun.
12 For ein sit i skuggen av visdomen som i skuggen av pengar, men fyremunen med kunnskap er at visdomen held eigaren sin i live.
For wisdom [is] a defense, money [is] a defense, And the advantage of the knowledge of wisdom [is], She revives her possessors.
13 Sjå på Guds verk! For kven kann beinka det som han hev gjort krokut?
See the work of God, For who is able to make straight that which He made crooked?
14 På ein god dag skal du vera i godlag, og på ein vond dag skal du tenkja på at Gud hev gjort den og likso vel som hin, av di at menneskja ikkje skal finna noko ulivt etter si avferd.
In a day of prosperity be in gladness, And in a day of calamity consider: God has also made this alongside of that, To the intent that man does not find anything after him.
15 Alt hev eg set i dei fåfengde dagerne mine: Det hender at ein rettferdig gjeng til grunns tråss i si rettferd, og at ein gudlaus liver lenge tråss i sin vondskap.
The whole I have considered in the days of my vanity. There is a righteous one perishing in his righteousness, and there is a wrongdoer prolonging [himself] in his wrong.
16 Ver ikkje altfor rettferdig, og te deg ikkje for vis! Kvifor vil du tyna deg sjølv?
Do not be over-righteous, nor show yourself too wise, why are you desolate?
17 Ver ikkje altfor gudlaus, og ver ikkje ein dåre? Kvifor vil du døy fyre tidi?
Do not do much wrong, neither be a fool, why do you die within your time?
18 Det er godt at du held fast på det eine og ikkje heller slepper handi av det andre, for den som ottast Gud, han greider seg or alt dette.
[It is] good that you lay hold on this, and also, do not withdraw your hand from that, for whoever is fearing God goes out with them all.
19 Visdomen gjev vismannen ei sterkare vern enn ti magthavarar i ein by.
The wisdom gives strength to a wise man, more than wealth the rulers who have been in a city.
20 For det finst ikkje eit rettferdigt menneskje på jordi som berre gjer godt og aldri syndar.
Because there is not a righteous man on earth that does good and does not sin.
21 Agta ikkje heller på alt det som folk segjer, elles kunde du få høyra din eigen træl banna deg.
Also to all the words that they speak do not give your heart, that you do not hear your servant reviling you.
22 For du veit med deg sjølv, at du og mange gonger hev banna andre.
For many times also has your heart known that you yourself have also reviled others.
23 Alt dette hev eg røynt ut med visdom. Eg tenkte: «Visdom vil eg vinna!» men han heldt seg langt burte frå meg.
All this I have tried by wisdom; I have said, “I am wise,” and it [is] far from me.
24 Langt burte er det som til er, og so djupt, so djupt; kven kann nå det?
Far off [is] that which has been, and deep, deep, who finds it?
25 Eg gav meg til, og hugen gjekk ut på å kjenna og granska og søkja visdom og ettertanke og få vita at gudløysa er dårskap og narreskapen vitløysa.
I have turned around, also my heart, to know and to search, and to seek out wisdom, and reason, and to know the wrong of folly, and the madness of foolishness.
26 Då fann eg at kvinna er beiskare enn dauden, for ho er eit net, og hjarta hennar eit garn, og henderne hennar lekkjor. Den som tekkjest Gud, slepp ifrå henne, men syndaren vert hennar fange.
And I am finding more bitter than death, the woman whose heart [is] nets and snares, her hands [are] bands; the good before God escapes from her, but the sinner is captured by her.
27 Sjå det fann eg, segjer preikaren, då eg lagde det eine i hop med det andre og vilde koma til ei endelykt:
See, this I have found, said the Preacher, one to one, to find out the reason
28 Det som eg stødt hev leita etter, men ikkje funne, det er: Ein mann millom tusund hev eg funne, men ei kvinna hev eg ikkje funne millom alle deim.
(that still my soul had sought, and I had not found), One man, a teacher, I have found, and a woman among all these I have not found.
29 Berre dette hev eg funne ut, skal du vita, at Gud hev skapt menneskja rett, men dei søkjer mange krokar.
See, this alone I have found, that God made man upright, and they have sought out many inventions.
