< Predikerens 7 >
1 Betre godt namn enn god salve, og betre døyande-dagen enn fødedagen.
A good name is better than precious oil; and the day of death than the day of one's birth.
2 Betre til syrgjehus ganga enn til gjestebodshus, so visst som det er enden for alle menneskje, og den som liver, skal leggja seg det på hjarta.
It is better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting; for that is the end of all men, and the living will lay it to his heart.
3 Betre gremmelse enn lått, for når andlitet ser ille ut, stend vel til med hjarta.
Vexation is better than laughter; for by the sadness of the countenance the heart may be gladdened.
4 Hjarta åt vismenner er i syrgjehus, men hjarta åt dårar er i gledehus.
The heart of the wise is in the house of mourning; but the heart of fools is in the house of mirth.
5 Betre høyra skjenn av ein vismann enn når nokon høyrer song av dårar.
It is better to hear the rebuke of the wise, than for a man to hear the song of fools.
6 For som tyrnerris sprakar under gryta, soleis er det når dåren lær. - Det og er fåfengd.
For as the crackling of thorns under a pot, so is the laughter of the fool; this also is vanity.
7 For urett vinning gjer vismann til dåre, og mutor skjemmer ut hjarta.
Surely oppression turneth a wise man into a fool; and a gift destroyeth the understanding.
8 Betre enden på ei sak enn upphavet, betre tolmodig enn ovmodig.
Better is the end of a thing than the beginning thereof; and the patient in spirit is better than the proud in spirit.
9 Ver ikkje for brå i hugen til å gremmast, for gremmelse bur i barmen på dårar.
Be not hasty in thy spirit to be angry; for anger resteth in the bosom of fools.
10 Seg ikkje: «Korleis hev det seg at dei framfarne dagar var betre enn dei som no er?» For ikkje utav visdom spør du um det.
Say not thou: 'How was it that the former days were better than these?' for it is not out of wisdom that thou inquirest concerning this.
11 Visdom er jamgod med ervegods, og ei vinning for deim som ser soli.
Wisdom is good with an inheritance, yea, a profit to them that see the sun.
12 For ein sit i skuggen av visdomen som i skuggen av pengar, men fyremunen med kunnskap er at visdomen held eigaren sin i live.
For wisdom is a defence, even as money is a defence; but the excellency of knowledge is, that wisdom preserveth the life of him that hath it.
13 Sjå på Guds verk! For kven kann beinka det som han hev gjort krokut?
Consider the work of God; for who can make that straight, which He hath made crooked?
14 På ein god dag skal du vera i godlag, og på ein vond dag skal du tenkja på at Gud hev gjort den og likso vel som hin, av di at menneskja ikkje skal finna noko ulivt etter si avferd.
In the day of prosperity be joyful, and in the day of adversity consider; God hath made even the one as well as the other, to the end that man should find nothing after him.
15 Alt hev eg set i dei fåfengde dagerne mine: Det hender at ein rettferdig gjeng til grunns tråss i si rettferd, og at ein gudlaus liver lenge tråss i sin vondskap.
All things have I seen in the days of my vanity; there is a righteous man that perisheth in his righteousness, and there is a wicked man that prolongeth his life in his evil-doing.
16 Ver ikkje altfor rettferdig, og te deg ikkje for vis! Kvifor vil du tyna deg sjølv?
Be not righteous overmuch; neither make thyself overwise; why shouldest thou destroy thyself?
17 Ver ikkje altfor gudlaus, og ver ikkje ein dåre? Kvifor vil du døy fyre tidi?
Be not overmuch wicked, neither be thou foolish; why shouldest thou die before thy time?
18 Det er godt at du held fast på det eine og ikkje heller slepper handi av det andre, for den som ottast Gud, han greider seg or alt dette.
It is good that thou shouldest take hold of the one; yea, also from the other withdraw not thy hand; for he that feareth God shall discharge himself of them all.
19 Visdomen gjev vismannen ei sterkare vern enn ti magthavarar i ein by.
Wisdom is a stronghold to the wise man more than ten rulers that are in a city.
20 For det finst ikkje eit rettferdigt menneskje på jordi som berre gjer godt og aldri syndar.
For there is not a righteous man upon earth, that doeth good, and sinneth not.
21 Agta ikkje heller på alt det som folk segjer, elles kunde du få høyra din eigen træl banna deg.
Also take not heed unto all words that are spoken, lest thou hear thy servant curse thee;
22 For du veit med deg sjølv, at du og mange gonger hev banna andre.
for oftentimes also thine own heart knoweth that thou thyself likewise hast cursed others.
23 Alt dette hev eg røynt ut med visdom. Eg tenkte: «Visdom vil eg vinna!» men han heldt seg langt burte frå meg.
All this have I tried by wisdom; I said: 'I will get wisdom'; but it was far from me.
24 Langt burte er det som til er, og so djupt, so djupt; kven kann nå det?
That which is is far off, and exceeding deep; who can find it out?
25 Eg gav meg til, og hugen gjekk ut på å kjenna og granska og søkja visdom og ettertanke og få vita at gudløysa er dårskap og narreskapen vitløysa.
I turned about, and applied my heart to know and to search out, and to seek wisdom and the reason of things, and to know wickedness to be folly, and foolishness to be madness;
26 Då fann eg at kvinna er beiskare enn dauden, for ho er eit net, og hjarta hennar eit garn, og henderne hennar lekkjor. Den som tekkjest Gud, slepp ifrå henne, men syndaren vert hennar fange.
and I find more bitter than death the woman, whose heart is snares and nets, and her hands as bands; whoso pleaseth God shall escape from her; but the sinner shall be taken by her.
27 Sjå det fann eg, segjer preikaren, då eg lagde det eine i hop med det andre og vilde koma til ei endelykt:
Behold, this have I found, saith Koheleth, adding one thing to another, to find out the account;
28 Det som eg stødt hev leita etter, men ikkje funne, det er: Ein mann millom tusund hev eg funne, men ei kvinna hev eg ikkje funne millom alle deim.
which yet my soul sought, but I found not; one man among a thousand have I found; but a woman among all those have I not found.
29 Berre dette hev eg funne ut, skal du vita, at Gud hev skapt menneskja rett, men dei søkjer mange krokar.
Behold, this only have I found, that God made man upright; but they have sought out many inventions.