Predikerens 6
1 Det er ei ulukka som eg hev set under soli, og tung ligg ho på menneskja:
There is an evil which I have seen under the sun, and it [is] common among men:
2 Når Gud gjev ein mann rikdom og skattar og æra, so han for sin part ikkje vantar noko av det han ynskjer, men Gud ikkje let honom vera kar til å njota godt av det, men ein framand mann fær njota det, so er det fåfengd og ei vond liding.
A man to whom God hath given riches, wealth, and honor, so that he wanteth nothing for his soul of all that he desireth, yet God giveth him not power to eat of it, but a stranger eateth it: this [is] vanity, and it [is] an evil disease.
3 Um ein mann fær hundrad born og liver mange år, so talet vert stort på dagarne i hans liveår, men sjæli hans ikkje vert mett av det gode, og han so ikkje fær nokor jordferd, då segjer eg: Eit ufullbore foster er betre fare enn han.
If a man begetteth a hundred [children], and liveth many years, so that the days of his years are many, and his soul is not filled with good, and also [that] he hath no burial; I say, [that] an untimely birth [is] better than he.
4 For til fåfengs kom det, og i myrker gjeng det burt, og i myrker fær det namnet sitt løynt,
For he cometh with vanity, and departeth in darkness, and his name shall be covered with darkness.
5 og soli hev det korkje set eller kjent - det hev meir ro enn han.
Moreover he hath not seen the sun, nor known [any thing]: this hath more rest than the other.
6 Og um han so livde tusund år tvo gonger, men ikkje fekk njota noko godt - fer ikkje alt til ein stad?
Yes, though he liveth a thousand years twice [told], yet hath he seen no good: do not all go to one place?
7 All mannsens møda er for munnen hans, og like vel vert hugen aldri nøgd.
All the labor of man [is] for his mouth, and yet the appetite is not filled.
8 For kva fyremun hev vismannen framfor dåren? Kva fyremun hev fatigmannen som veit å vandra for augo på dei livande?
For what hath the wise more than the fool? what hath the poor, that knoweth to walk before the living?
9 Betre augnesyn enn ein urolig hugen. Det er fåfengd og jag etter vind.
Better [is] the sight of the eyes than the wandering of the desire: this [is] also vanity and vexation of spirit.
10 Det som hender, er alt fyrr nemnt med namn, og det er kjent kva ein mann skal verta, og ikkje kann han saksøkja den som er sterkare enn han.
That which hath been is named already, and it is known that it [is] man: neither may he contend with him that is mightier than he.
11 For det finst ein ordrikdom som berre aukar fåfengdi, kva gagn hev mannen av det?
Seeing there are many things that increase vanity, what [is] man the better?
12 For kven veit kva som er godt for mannen i livet, i alle hans fåfengde livedagar som han fer igjenom som ein skugge? Og kven segjer med mannen kva som skal henda under soli etter hans tid?
For who knoweth what [is] good for man in [this] life, all the days of his vain life which he spendeth as a shadow? for who can tell a man what shall be after him under the sun?
