Predikerens 6

1 Det er ei ulukka som eg hev set under soli, og tung ligg ho på menneskja:

There is an evil which I have seen under the sun, and it is great on men:

2 Når Gud gjev ein mann rikdom og skattar og æra, so han for sin part ikkje vantar noko av det han ynskjer, men Gud ikkje let honom vera kar til å njota godt av det, men ein framand mann fær njota det, so er det fåfengd og ei vond liding.

[There is many] a man to whom God hath given riches, property, and honor, and nothing is wanting for his soul of all that he longeth for: yet God empowereth him not to eat thereof, but a stranger will consume it. This is vanity, and it is an evil disease.

3 Um ein mann fær hundrad born og liver mange år, so talet vert stort på dagarne i hans liveår, men sjæli hans ikkje vert mett av det gode, og han so ikkje fær nokor jordferd, då segjer eg: Eit ufullbore foster er betre fare enn han.

If a man were to beget a hundred children, and live many years, so that the days of his years were many, and his soul were not satisfied with what is good, and he have not had even a burial: then do I say, that an untimely birth is better than he.

4 For til fåfengs kom det, og i myrker gjeng det burt, og i myrker fær det namnet sitt løynt,

For in vanity it came, and in darkness it departeth, and with darkness will its name be covered.

5 og soli hev det korkje set eller kjent - det hev meir ro enn han.

Moreover it never saw the sun, and knew nothing: this hath more rest than the other.

6 Og um han so livde tusund år tvo gonger, men ikkje fekk njota noko godt - fer ikkje alt til ein stad?

Yea, though he were to live a thousand years twice told, and had not seen any good— doth not every one go to one place?

7 All mannsens møda er for munnen hans, og like vel vert hugen aldri nøgd.

All the toil of a man is for his mouth; and yet is his desire never filled.

8 For kva fyremun hev vismannen framfor dåren? Kva fyremun hev fatigmannen som veit å vandra for augo på dei livande?

For what hath the wise more than the fool? what hath the poor, that knoweth to walk [properly] before the living?

9 Betre augnesyn enn ein urolig hugen. Det er fåfengd og jag etter vind.

Better is what one seeth with the eyes than the wandering of the desire. Also this is vanity and a torture of the spirit.

10 Det som hender, er alt fyrr nemnt med namn, og det er kjent kva ein mann skal verta, og ikkje kann han saksøkja den som er sterkare enn han.

That which hath been is already called by its name, and it is known that he is a man: and he is not able to contend with him that is mightier than he.

11 For det finst ein ordrikdom som berre aukar fåfengdi, kva gagn hev mannen av det?

For there are many things that increase vanity: what advantage [cometh thence] for man?

12 For kven veit kva som er godt for mannen i livet, i alle hans fåfengde livedagar som han fer igjenom som ein skugge? Og kven segjer med mannen kva som skal henda under soli etter hans tid?

For who knoweth what is good for man in this life, the number of the days of his vain life, that he should spend them as a shadow? for who can tell a man what will be after him under the sun?