Predikerens 6

1 Det er ei ulukka som eg hev set under soli, og tung ligg ho på menneskja:

There is an euill, which I sawe vnder the sunne, and it is much among men:

2 Når Gud gjev ein mann rikdom og skattar og æra, so han for sin part ikkje vantar noko av det han ynskjer, men Gud ikkje let honom vera kar til å njota godt av det, men ein framand mann fær njota det, so er det fåfengd og ei vond liding.

A man to whom God hath giuen riches and treasures and honour, and he wanteth nothing for his soule of all that it desireth: but God giueth him not power to eate thereof, but a strange man shall eate it vp: this is vanitie, and this is an euill sicknesse.

3 Um ein mann fær hundrad born og liver mange år, so talet vert stort på dagarne i hans liveår, men sjæli hans ikkje vert mett av det gode, og han so ikkje fær nokor jordferd, då segjer eg: Eit ufullbore foster er betre fare enn han.

If a man beget an hundreth children and liue many yeeres, and the dayes of his yeeres be multiplied, and his soule be not satisfied with good things, and he be not buried, I say that an vntimely fruite is better then he.

4 For til fåfengs kom det, og i myrker gjeng det burt, og i myrker fær det namnet sitt løynt,

For he commeth into vanitie and goeth into darkenesse: and his name shall be couered with darkenesse.

5 og soli hev det korkje set eller kjent - det hev meir ro enn han.

Also he hath not seene ye sunne, nor knowen it: therefore this hath more rest then the other.

6 Og um han so livde tusund år tvo gonger, men ikkje fekk njota noko godt - fer ikkje alt til ein stad?

And if he had liued a thousand yeeres twise tolde, and had seene no good, shall not all goe to one place?

7 All mannsens møda er for munnen hans, og like vel vert hugen aldri nøgd.

All the labour of man is for his mouth: yet the soule is not filled.

8 For kva fyremun hev vismannen framfor dåren? Kva fyremun hev fatigmannen som veit å vandra for augo på dei livande?

For what hath the wise man more then the foole? what hath the poore that knoweth how to walke before the liuing?

9 Betre augnesyn enn ein urolig hugen. Det er fåfengd og jag etter vind.

The sight of ye eye is better then to walke in ye lustes: this also is vanitie, and vexation of spirit.

10 Det som hender, er alt fyrr nemnt med namn, og det er kjent kva ein mann skal verta, og ikkje kann han saksøkja den som er sterkare enn han.

What is that that hath bene? the name thereof is nowe named: and it is knowen that it is man: and he cannot striue with him that is stronger then he.

11 For det finst ein ordrikdom som berre aukar fåfengdi, kva gagn hev mannen av det?

Surely there be many things that increase vanitie: and what auaileth it man?

12 For kven veit kva som er godt for mannen i livet, i alle hans fåfengde livedagar som han fer igjenom som ein skugge? Og kven segjer med mannen kva som skal henda under soli etter hans tid?

For who knoweth what is good for man in the life and in the nomber of the dayes of the life of his vanitie, seeing he maketh them as a shadowe? For who can shewe vnto man what shall be after him vnder the sunne?