< Predikerens 5 >
1 Agta foten din når du gjeng til Guds hus! Det er betre at ein held seg nær og høyrer enn at dårar ber fram slagtoffer; for dei gjer vondt av di dei ikkje veit.
Guard seus passos quando você vai à casa de Deus; pois aproximar-se para ouvir é melhor do que dar o sacrifício de tolos, pois eles não sabem que fazem o mal.
2 Ver ikkje bråfus med munnen din, og lat ikkje hjarta forhasta seg med å bera fram noko ord for Gud! For Gud er i himmelen og du på jordi, lat difor ordi dine vera få!
Don não seja precipitado com sua boca, e não deixe que seu coração se apresse a pronunciar nada diante de Deus; pois Deus está no céu, e você na terra. Portanto, que suas palavras sejam poucas.
3 For draumar kjem av mykje mas, og dåresvall av mange ord.
Pois como um sonho vem com uma multidão de cuidados, assim também um discurso tolo com uma multidão de palavras.
4 Lovar du Gud noko, so dryg ikkje med å halda det, for han likar ikkje dårar. Haldt det du lovar!
Quando você fizer um voto a Deus, não se apresse a pagá-lo; pois ele não tem prazer em tolos. Pague o que você promete.
5 Det er betre at du inkje lovar enn at du lovar og ikkje held det.
É melhor que você não faça um voto, do que fazer um voto e não pagar.
6 Lat ikkje munnen føra skuld yver kroppen, og seg ikkje til sendebodet: «Eg forrende meg!» Kvifor skal Gud harmast på det du segjer og tyna det som henderne dine gjer.
Don não permita que sua boca o conduza ao pecado. Não proteste perante o mensageiro que isto foi um erro. Por que Deus deveria estar zangado com sua voz e destruir o trabalho de suas mãos?
7 For med mange draumar fylgjer mykje fåfengd, og like eins med mange ord. Nei, du skal ottast Gud.
Pois na multidão de sonhos existem vaidades, assim como em muitas palavras; mas você deve temer a Deus.
8 Um du ser at fatigmannen ligg under trykk, og at dei ranar rett og rettferd i landet, so undrast ikkje på den ting! For den eine høgsette lurer på den andre, og dei hev høgsette yver seg.
Se você vê a opressão dos pobres, e a violenta tomada da justiça e da retidão em um distrito, não se maravilhe com o assunto, pois um funcionário é olhado por um superior, e há funcionários sobre eles.
9 Det er i alle høve ein fyremun for eit land: Ein konge som fremjar jordbruk.
Além disso, o lucro da terra é para todos. O rei lucra com o campo.
10 Den som elskar pengar, vert ikkje mett av pengar, og den som elskar rikdom, fær ingi vinning. Det er fåfengd det og.
Aquele que ama a prata não se contentará com a prata, nem aquele que ama a abundância, com o aumento. Isto também é vaidade.
11 Di meir gods, di fleire til å tæra på det. Kva gagn hev eigaren av det anna enn augnesyn?
Quando os bens aumentam, aqueles que os comem aumentam; e que vantagem há para seu proprietário, a não ser banquetear-se com eles com os olhos?
12 Søt er svevnen for arbeidsmannen, anten han et lite eller mykje; men rikmannen fær ikkje sova for mette.
O sono de um homem trabalhador é doce, quer ele coma pouco ou muito; mas a abundância dos ricos não lhe permitirá dormir.
13 Det finst noko syrgjeleg leidt som eg hev set under soli: Rikdom som eigaren hev spart upp til si eigi ulukka.
Há um mal grave que vi sob o sol: a riqueza guardada por seu proprietário para seu mal.
14 Misser han denne rikdomen i eit uhende, og han hev fenge ein son, so eig han ingen ting.
Essas riquezas perecem pelo infortúnio, e se ele foi pai de um filho, não há nada em sua mão.
15 Slik som han kom ut or morslivet, skal han ganga burt att, so naken som han kom, og for strævet sitt fær han ingen ting som han kunde taka med seg.
Ao sair do ventre de sua mãe, ele irá novamente nu como veio, e não tomará nada por seu trabalho, que ele possa levar na mão.
16 Det og er syrgjeleg leidt: Just slik som han kom, skal han ganga burt; kva vinning hev han då av det at han strævar burt i vind og vær?
Este também é um mal grave, que em todos os pontos como ele veio, assim ele deve ir. E que proveito tem quem trabalha para o vento?
17 Attpå tærer han sitt heile sitt liv i myrker, og stor harm lyt han dragast med, og so hans sjukdom og sinne!
Todos os seus dias ele também come na escuridão, ele está frustrado, e tem doença e ira.
18 Høyr no kva eg hev funne godt og fagert: At ein et og drikk og nyt det som godt er i all den møda som han mødest med under soli alle dei livedagar som Gud gjev honom; for det er hans lut.
Behold, o que vi como bom e próprio é para comer e beber, e desfrutar do bem em todo o seu trabalho, no qual trabalha sob o sol, todos os dias de sua vida que Deus lhe deu; pois esta é a sua porção.
19 Og so tidt Gud gjev ein mann rikdom og skattar og attpå gjer honom før til å njota godt av det og taka sin lut og gleda seg i møda si, so er det ei gåva frå Gud.
Todo homem também a quem Deus deu riquezas e riquezas, e lhe deu poder para comer delas, e tomar sua porção, e se alegrar em seu trabalho - este é o dom de Deus.
20 For då tenkjer han ikkje so mykje på livedagarne sine, av di Gud gjev honom nok å gjera med hjartegleda hans.
For ele não deve refletir com freqüência sobre os dias de sua vida, porque Deus o ocupa com a alegria de seu coração.