Predikerens 3
1 Alt hev si stund, og kvart tiltak under himmelen hev si tid:
Tudo tem o seu tempo determinado, e todo o proposito debaixo do céu tem o seu tempo:
2 Fødast hev si tid, og døy hev si tid; planta hev si tid, og riva upp det som er planta hev si tid;
Ha tempo de nascer, e tempo de morrer: tempo de plantar, e tempo d'arrancar o que se plantou:
3 drepa hev si tid, og lækja hev si tid; riva ned hev si tid, og byggja upp hev si tid;
Tempo de matar, e tempo de curar: tempo de derribar, e tempo de edificar:
4 gråta hev si tid, og læ hev si tid; syrgja hev si tid, og dansa hev si tid;
Tempo de chorar, e tempo de rir: tempo de prantear, e tempo de saltar:
5 kasta stein hev si tid, og sanka stein hev si tid; fangtak hev si tid, og halda seg frå fangtak hev si tid;
Tempo de espalhar pedras, e tempo de ajuntar pedras: tempo de abraçar, e tempo de afastar-se de abraçar:
6 leita hev si tid, og missa hev si tid; gøyma hev si tid, og kasta burt hev si tid;
Tempo de buscar, e tempo de perder: tempo de guardar, e tempo de deitar fóra:
7 riva sund hev si tid, og sauma i hop hev si tid; tegja hev si tid, og tala hev si tid;
Tempo de rasgar, e tempo de coser: tempo de calar, e tempo de fallar:
8 elska hev si tid, og hata hev si tid; ufred hev si tid, og fred hev si tid.
Tempo de amar, e tempo de aborrecer: tempo de guerra, e tempo de paz.
9 Kva vinning fær då den som gjer noko av den møda han hev med det?
Que vantagem tem o trabalhador d'aquillo em que trabalha?
10 Eg såg på det strævet som Gud hev gjeve mannsborni å stræva med.
Tenho visto o trabalho que Deus deu aos filhos dos homens, para com elle os affligir.
11 Alt hev han laga fagert til si tid, ja, æva hev han lagt i hjarta deira, men so at menneskja ikkje kann finna ut frå upphav til endes det verk som Gud hev gjort.
Tudo fez formoso em seu tempo: tambem poz o seculo no coração d'elles, sem que o homem possa descobrir a obra que Deus fez desde o principio até ao fim.
12 Då skyna eg at dei ikkje hev noko betre enn å gleda seg og goda seg so lenge livet varer.
Já tenho advertido que não ha coisa melhor para elles do que alegrar-se e fazer bem na sua vida;
13 Men det å eta og drikka og njota livet midt i all møda, det og ei Guds gåva for kvar mann.
Como tambem que todo o homem coma e beba, e goze do bem de todo o seu trabalho: isto é um dom de Deus.
14 Eg skyna at alt det Gud gjer, det varer æveleg, ikkje kann ein leggja noko til, og ikkje kann ein taka noko ifrå; og det hev Gud gjort so, av di me skal ottast honom.
Sei eu que tudo quanto Deus faz isso durará eternamente: nada se lhe deve accrescentar, e nada d'elle se deve diminuir; e isto faz Deus para que haja temor diante d'elle.
15 Det som hender, hev vore til fyrr, og det som kjem til å henda, hev og vore til fyrr; Gud leitar upp att det framfarne.
O que houve d'antes ainda o ha agora: e o que ha de ser, já foi; e Deus pede conta do que passou.
16 Framleides såg eg under soli: I domstolen, der sat uretten, og på rettferd-staden, der var uretten.
Vi mais debaixo do sol, no logar do juizo, que havia ali impiedade, e no logar da justiça que ali havia impiedade.
17 Då sagde eg med meg sjølv: «Den rettferdige og den urettferdige skal Gud døma; for hjå han er det sett ei tid for kvart tiltak og for kvart verk.»
Eu disse no meu coração: Deus julgará o justo e o impio; porque ali será o tempo para julgar de todo o intento e sobre toda a obra.
18 Eg sagde med meg sjølv: «Det er for mannsborni skuld, for Gud vil prova deim, so dei kann sjå at dei i seg sjølve ikkje er anna enn dyr.
Disse eu no meu coração ácerca do estado dos filhos dos homens, que Deus lhes declararia; e elles o veriam, que elles são como as bestas em si mesmos.
19 For lagnaden åt mannsborni er som lagnaden åt dyri, ja, same lagnaden fær dei; som den eine døyr, so døyr den andre, og ei ånd hev dei alle; menneskja hev ingen fyremun framfor dyri, for alt er fåfengt.
Porque o que succede aos filhos dos homens, isso mesmo tambem succede ás bestas, e o mesmo succede a elles ambos: como morre um, assim morre o outro; e todos teem o mesmo folego, e a vantagem dos homens sobre as bestas não é nenhuma, porque todos são vaidade.
20 Alle gjeng til ein stad, alle er komne av moldi, og alle skal attende til moldi.
Todos vão para um logar: todos foram feitos do pó, e todos voltarão ao pó
21 Kven veit um åndi åt menneski stig uppetter, og um åndi åt dyri fer ned til jordi?»
Quem adverte que o folego dos filhos dos homens sobe para cima, e que o folego das bestas desce para baixo da terra?
22 So skyna eg at ingen ting er betre enn at mannen er glad i arbeidet sitt, for det er hans lut. For kven kann føra honom so langt, at han ser inn i det som skal koma etter honom?
Assim que tenho visto que não ha coisa melhor do que alegrar-se o homem nas suas obras, porque essa é a sua porção; porque quem o levará a vêr o que será depois d'elle
