Predikerens 3
1 Alt hev si stund, og kvart tiltak under himmelen hev si tid:
To everything — a season, and a time to every delight under the heavens:
2 Fødast hev si tid, og døy hev si tid; planta hev si tid, og riva upp det som er planta hev si tid;
A time to bring forth, And a time to die. A time to plant, And a time to eradicate the planted.
3 drepa hev si tid, og lækja hev si tid; riva ned hev si tid, og byggja upp hev si tid;
A time to slay, And a time to heal, A time to break down, And a time to build up.
4 gråta hev si tid, og læ hev si tid; syrgja hev si tid, og dansa hev si tid;
A time to weep, And a time to laugh. A time to mourn, And a time to skip.
5 kasta stein hev si tid, og sanka stein hev si tid; fangtak hev si tid, og halda seg frå fangtak hev si tid;
A time to cast away stones, And a time to heap up stones. A time to embrace, And a time to be far from embracing.
6 leita hev si tid, og missa hev si tid; gøyma hev si tid, og kasta burt hev si tid;
A time to seek, And a time to destroy. A time to keep, And a time to cast away.
7 riva sund hev si tid, og sauma i hop hev si tid; tegja hev si tid, og tala hev si tid;
A time to rend, And a time to sew. A time to be silent, And a time to speak.
8 elska hev si tid, og hata hev si tid; ufred hev si tid, og fred hev si tid.
A time to love, And a time to hate. A time of war, And a time of peace.
9 Kva vinning fær då den som gjer noko av den møda han hev med det?
What advantage hath the doer in that which he is labouring at?
10 Eg såg på det strævet som Gud hev gjeve mannsborni å stræva med.
I have seen the travail that God hath given to the sons of man to be humbled by it.
11 Alt hev han laga fagert til si tid, ja, æva hev han lagt i hjarta deira, men so at menneskja ikkje kann finna ut frå upphav til endes det verk som Gud hev gjort.
The whole He hath made beautiful in its season; also, that knowledge He hath put in their heart without which man findeth not out the work that God hath done from the beginning even unto the end.
12 Då skyna eg at dei ikkje hev noko betre enn å gleda seg og goda seg so lenge livet varer.
I have known that there is no good for them except to rejoice and to do good during their life,
13 Men det å eta og drikka og njota livet midt i all møda, det og ei Guds gåva for kvar mann.
yea, even every man who eateth and hath drunk and seen good by all his labour, it [is] a gift of God.
14 Eg skyna at alt det Gud gjer, det varer æveleg, ikkje kann ein leggja noko til, og ikkje kann ein taka noko ifrå; og det hev Gud gjort so, av di me skal ottast honom.
I have known that all that God doth is to the age, to it nothing is to be added, and from it nothing is to be withdrawn; and God hath wrought that they do fear before Him.
15 Det som hender, hev vore til fyrr, og det som kjem til å henda, hev og vore til fyrr; Gud leitar upp att det framfarne.
What is that which hath been? already it is, and that which [is] to be hath already been, and God requireth that which is pursued.
16 Framleides såg eg under soli: I domstolen, der sat uretten, og på rettferd-staden, der var uretten.
And again, I have seen under the sun the place of judgment — there [is] the wicked; and the place of righteousness — there [is] the wicked.
17 Då sagde eg med meg sjølv: «Den rettferdige og den urettferdige skal Gud døma; for hjå han er det sett ei tid for kvart tiltak og for kvart verk.»
I said in my heart, 'The righteous and the wicked doth God judge, for a time [is] to every matter and for every work there.'
18 Eg sagde med meg sjølv: «Det er for mannsborni skuld, for Gud vil prova deim, so dei kann sjå at dei i seg sjølve ikkje er anna enn dyr.
I said in my heart concerning the matter of the sons of man that God might cleanse them, so as to see that they themselves [are] beasts.
19 For lagnaden åt mannsborni er som lagnaden åt dyri, ja, same lagnaden fær dei; som den eine døyr, so døyr den andre, og ei ånd hev dei alle; menneskja hev ingen fyremun framfor dyri, for alt er fåfengt.
For an event [is to] the sons of man, and an event [is to] the beasts, even one event [is] to them; as the death of this, so [is] the death of that; and one spirit [is] to all, and the advantage of man above the beast is nothing, for the whole [is] vanity.
20 Alle gjeng til ein stad, alle er komne av moldi, og alle skal attende til moldi.
The whole are going unto one place, the whole have been from the dust, and the whole are turning back unto the dust.
21 Kven veit um åndi åt menneski stig uppetter, og um åndi åt dyri fer ned til jordi?»
Who knoweth the spirit of the sons of man that is going up on high, and the spirit of the beast that is going down below to the earth?
22 So skyna eg at ingen ting er betre enn at mannen er glad i arbeidet sitt, for det er hans lut. For kven kann føra honom so langt, at han ser inn i det som skal koma etter honom?
And I have seen that there is nothing better than that man rejoice in his works, for it [is] his portion; for who doth bring him in to look on that which is after him?
