Predikerens 12
1 Og tenk på din skapar i ungdomsdagarne, fyrr dei vonde dagarne kjem, og det lid til dei åri då du lyt segja: «Eg likar deim ikkje; »
And remember creator your in [the] days of youth your until that not they will come [the] days of evil and they will arrive years which you will say not [belongs] to me in them pleasure.
2 fyrr soli myrkjest, og ljoset og månen og stjernorne, og skyer kjem att etter regnet;
Until that not it will become dark the sun and the light and the moon and the stars and they will return the clouds after the rain.
3 den tid då hus-vaktmennerne skjelv, og dei kraftige mennerne krøkjest, og håndkvern-gjentorne skoftar for dei er so få, og dei som ser ut gjenom gluggarne dimmest,
In the day when they will tremble [the] keepers of the house and they will bend themselves [the] people of strength and they will cease the [female] grinders for they have become few and they will grow dim the [women who] look in the windows.
4 og gatedørerne stengdest med kverne-duren spaknar; då ein ris upp med fyrste fuglekvitring, og alle songmøyar lågmælte vert;
And they will be shut up [the] doors on the street when becomes low [the] sound of the grinding mill for someone may arise to [the] sound of bird and they may be reduced all [the] daughters of song.
5 då ein og er rædd for kvar ein bakke, og skræmslor ventar på vegen, og mandeltreet blømer, og grashoppen karar seg fram, og kapersberet dovnar; for menneskja fer til sitt æve-hus, og gråtarane gjeng ikring på gata; -
Also from a high [place] people will be afraid and terrors [are] in the way and it may blossom the almond tree so it may drag itself along the grasshopper and it may fail the caper-berry for [is] going humankind to [the] house of perpetuity its and they will go about (in the street *L(abh)*) the mourners.
6 fyrr sylvsnori slitnar, og gullskåli brotnar, og krukka ved kjelda gjeng sund, og hjulet dett brotna i brunnen,
Until that not (it will be snapped *Q(K)*) [the] cord of silver so it may be crushed [the] bowl of gold so it may be broken [the] jar at the water spring and it will be crushed the [water] wheel to the well.
7 og moldi fer atter til jordi som fyrr ho var, og åndi gjeng atter til Gud som ho gav.
And it will return the dust to the earth like which it was and the spirit it will return to God who he gave it.
8 Fåfengt, fåfengt! segjer Preikaren, alt er fåfengt!
Futility of futilities he said the Teacher everything [is] futility.
9 Umfram det at Preikaren var ein vismann, lærde han og folket kunnskap, og grunda og granska, han sette i hop mange ordtøke.
And besides that he was Teacher wise again he taught knowledge the people and he weighed and he searched out he arranged in order proverbs [surely] a multitude.
10 Preikaren freista å finna vænleiks-ord, ærleg uppskrivne, sanningsord.
sought Teacher to find words of delight and [what] was written uprightness [was] words of truth.
11 Ord av vismenner er som broddar, og i samling er dei som islegne spikrar; dei er gåva frå ein og same hyrdingen.
[the] words of Wise [people] [are] like goads and [are] like nails firmly fixed masters of collections they are given from a shepherd one.
12 Men elles, son min, lat deg vara åt. Det er ingen ende på all bokskrivingi, men mykje gransking armar ut kroppen.
And excess more than them O child my be warned to make books many there not [is] an end and study much [is] weariness of flesh.
13 Endelykti er dette, når du hev høyrt alt: Ottast Gud og haldt hans bodord! Det er målet for alle menneskje.
[the] end of [the] matter Everything it has been heard God fear and commandments his keep for this [is] all humankind.
14 For kvar gjerning vil Gud føra fram for domen yver alt det som løynt er, anten det so er godt eller vondt.
For every deed God he will bring in judgment with every hidden thing whether good and or evil.
