< Predikerens 11 >

1 Send brødet ditt burt yver vatnet; for lenge etterpå finn du det att.
Lii atu hoʻo mā ki he fukahi vai: he ka hili ʻae ngaahi ʻaho lahi te ke toe ʻilo ia.
2 Skift ut til sju, ja til åtte, for du veit ikkje kva ilt som kann koma yver jordi.
Tufa ʻae ʻinasi ki he toko fitu, pea ki he toko valu foki; he ʻoku ʻikai te ke ʻilo ʻae kovi ʻe hoko ki he māmani.
3 Når skyerne av regn vert fulle, so tømer dei det ut på jordi, og um eit tre dett imot sud ell’ nord - der treet dett, der vert det liggjande.
‌ʻOka pito ʻae ngaahi ʻao ʻi he ʻuha, ʻoku fakamaha ia ki he kelekele: pea kapau ʻe hinga ha ʻakau ki he feituʻu tonga pe ki he tokelau, ko e potu ʻoku hinga ki ai ʻae ʻakau, ʻe ʻi ai pe ia.
4 Den som agtar på vinden, kjem ei til å så, og den som på skyerne ser, kjem ikkje til å hausta.
Ko ia ʻoku faʻa sio ki he matangi ʻe ʻikai te ne tūtuuʻi; pea ko ia ʻoku faʻa tokanga ki he ngaahi ʻao ʻe ʻikai te ne utu mai.
5 Liksom du ikkje veit kva veg vinden fer, eller korleis beini vert til i hennar liv som er med barn, soleis kjenner du ikkje heller Gud gjerning, han som gjer alt.
‌ʻO hangē ko hoʻo taʻeʻilo ki he anga ʻoe laumālie, mo e tupu ʻoe hui ʻi he manāva ʻoʻona ʻoku feitama: ʻoku pehē, ʻoku ʻikai te ke ʻilo ʻae ngāue ʻae ʻOtua ʻaia ʻoku ne ngaohi ʻae meʻa kotoa pē.
6 Så ditt sæde um morgonen, og ei kvile handi i kveldingi! For du veit ikkje kva som vil lukkast av dette og hitt, eller um båe måtar er godt.
Tūtuuʻi hoʻo tenga ʻi he pongipongi, pea ʻi he efiafi ʻoua naʻa taʻofi ho nima: he ʻoku ʻikai te ke ʻilo pe ko e fē ʻe tupu lelei, ʻa eni pe ko ʻena, pe te na lelei fakatouʻosi pe.
7 Ljuvlegt er ljoset, og augo hev godt av soli å sjå.
Ko e moʻoni, ko e meʻa lelei fau ʻae maama, pea ko e meʻa fakafiefia ke sio ʻae mata ki he laʻā:
8 Ja, um ein mann liver mange år, so skal han gleda seg i deim alle, men minnast dei myrke dagar og vert mange. Alt som koma skal, er fåfengt.
Ka ko eni, kapau ʻe moʻui ha tangata ʻi he ngaahi taʻu lahi, ʻo ne fiefia ʻi ai kotoa pē; ka ʻoku lelei ke ne manatu foki ki he ngaahi ʻaho ʻoe fakapoʻuli; koeʻuhi ʻe lahi ia. Ko e meʻa kotoa pē ʻoku hoko mai ko e vaʻinga ia.
9 Gled deg, du ungdom, med du er ung, ver godt i laget i ungdoms-åri, og far dei vegar som hugen vil, og fylg det som lokkar augo. Men det skal du vita at for alt dette vil Gud draga deg til doms.
‌ʻE tangata talavou, ke ke fiefia ʻi hoʻo kei talavou, pea ke fakafiefiaʻi ho loto ʻi he ngaahi ʻaho ʻo hoʻo kei talavou, pea ke ʻeveʻeva ʻi he anga ʻo ho loto, pea ʻi he holi ʻa ho mata ʻoʻou: ka ke ʻilo, ko e ngaahi meʻa ni kotoa pē ʻe ʻomi ai koe ʻe he ʻOtua ki he fakamaau.
10 Få gremmelse ut or hugen din, haldt liding burte frå likamen din! for ungdom og morgonrode er fåfengd.
Ko ia ke ke hiki ai ʻae ʻita mei ho loto, mo e fai kovi mei ho kakano: he ko e kei tamasiʻi mo e kei talavou ko e vaʻinga ia.

< Predikerens 11 >