Predikerens 10
1 Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
LE mosche morte fanno putire, e ribollir l'olio [odorifero] del profumiere; [così] un poco di stoltizia [guasta] il pregio della sapienza [e] della gloria.
2 Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
[L'uomo] savio ha il suo cuore alla sua destra, e lo stolto l'ha alla sua sinistra.
3 Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
Lo stolto, eziandio mentre egli cammina per la via, è scemo di senno, e dice a tutti ch'egli [è] stolto.
4 Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
Se il principe monta in ira contro a te, non lasciar però il tuo luogo; perciocchè la dolcezza fa perdonar di gran peccati.
5 Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
Vi è un male [che] io ho veduto sotto il sole, simile all'errore che procede dal principe.
6 Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
[Cioè: ] che la stoltizia è posta in grandi altezze, ed i ricchi seggono in luoghi bassi.
7 Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
Io ho veduti i servi a cavallo, ed i ricchi camminare a piè come servi.
8 Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
Chi cava la fossa caderà in essa; e chi rompe la chiusura il serpente lo morderà.
9 Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
Chi rimuove le pietre ne sarà offeso; chi spezza delle legne ne sarà in pericolo.
10 Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
Se il ferro è rintuzzato, e non se ne arrota il taglio, bisogna raddoppiar la forza; ma la sapienza [è] cosa eccellente, per addirizzar [le cose].
11 Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
Se il serpente morde, non essendo incantato, niente meglio vale il maldicente.
12 Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
Le parole della bocca del savio [non sono altro che] grazia; ma le labbra dello stolto lo distruggono.
13 Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
Il principio delle parole della sua bocca [è] stoltizia, ed il fine del suo parlare è mala pazzia.
14 Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
Benchè lo stolto moltiplichi le parole, l'uomo pur non sa ciò che ha da essere; e chi gli dichiarerà ciò che sarà dopo lui?
15 Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
La fatica degli stolti li stanca; perciocchè non sanno [la via per] andare alla città.
16 Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
Guai a te, o paese, il cui re [è] fanciullo, ed i cui principi mangiano [fin dal]la mattina!
17 Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
Beato te, o paese, il cui re [è] di legnaggio nobile, ed i cui principi mangiano a tempo convenevole, per ristoro, e non per ebbrezza!
18 Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
Per la pigrizia di ambe [le mani] il solaio scade, e per le mani spenzolate gocciola in casa.
19 Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
I conviti si fanno per gioire, e il vino rallegra i viventi; ed i danari rispondono a tutto.
20 Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.
Non dir male del re, non pur nel tuo pensiero; e non dir male del ricco nella camera dove tu giaci; perciocchè alcun uccello del cielo potrebbe portar[ne] la voce, ed alcun [animale] alato rapportar[ne] le parole.
