Predikerens 10
1 Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
Flies `that dien, leesen the swetnesse of oynement. Litil foli at a tyme is preciousere than wisdom and glorie.
2 Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
The herte of a wijs man is in his riyt side; and the herte of a fool is in his left side.
3 Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
But also a fool goynge in the weie, whanne he is vnwijs, gessith alle men foolis.
4 Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
If the spirit of hym, that hath power, stieth on thee, forsake thou not thi place; for heeling schal make gretteste synnes to ceesse.
5 Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
An yuel is, which Y siy vndur the sunne, and goith out as bi errour fro the face of the prince; a fool set in hiy dignyte,
6 Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
and riche men sitte bynethe.
7 Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
I siy seruauntis on horsis, and princes as seruauntis goynge on the erthe.
8 Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
He that diggith a diche, schal falle in to it; and an eddre schal bite hym, that distrieth an hegge.
9 Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
He that berith ouer stoonys, schal be turmentid in tho; and he that kittith trees, schal be woundid of tho.
10 Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
If yrun is foldid ayen, and this is not as bifore, but is maad blunt, it schal be maad scharp with myche trauel; and wisdom schal sue aftir bisynesse.
11 Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
If a serpent bitith, it bitith in silence; he that bacbitith priueli, hath no thing lesse than it.
12 Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
The wordis of the mouth of a wijs man is grace; and the lippis of an vnwijs man schulen caste hym doun.
13 Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
The bigynnyng of hise wordis is foli; and the laste thing of his mouth is the worste errour.
14 Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
A fool multiplieth wordis; a man noot, what was bifore hym, and who mai schewe to hym that, that schal come aftir hym?
15 Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
The trauel of foolis shal turment hem, that kunnen not go in to the citee.
16 Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
Lond, wo to thee, whos kyng is a child, and whose princes eten eerli.
17 Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
Blessid is the lond, whos kyng is noble; and whose princis eten in her tyme, to susteyne the kynde, and not to waste.
18 Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
The hiynesse of housis schal be maad low in slouthis; and the hous schal droppe in the feblenesse of hondis.
19 Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
In leiyyng thei disposen breed and wyn, that thei drynkynge ete largeli; and alle thingis obeien to monei.
20 Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.
In thi thouyt bacbite thou not the kyng, and in the priuete of thi bed, curse thou not a riche man; for the briddis of heuene schulen bere thi vois, and he that hath pennys, schal telle the sentence.
