Predikerens 10
1 Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
Dead flies cause the oil of the perfumer to produce an evil odour; so does a little folly outweigh wisdom and honour.
2 Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
A wise man’s heart is at his right hand, but a fool’s heart at his left.
3 Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
Yes also when the fool walks by the way, his understanding fails him, and he says to everyone that he is a fool.
4 Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
If the spirit of the ruler rises up against you, don’t leave your place; for gentleness lays great offences to rest.
5 Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
There is an evil which I have seen under the sun, the sort of error which proceeds from the ruler.
6 Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
Folly is set in great dignity, and the rich sit in a low place.
7 Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
I have seen servants on horses, and princes walking like servants on the earth.
8 Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
He who digs a pit may fall into it; and whoever breaks through a wall may be bitten by a snake.
9 Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
Whoever carves out stones may be injured by them. Whoever splits wood may be endangered by it.
10 Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
If the axe is blunt, and one doesn’t sharpen the edge, then he must use more strength; but skill brings success.
11 Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
If the snake bites before it is charmed, then is there no profit for the charmer’s tongue.
12 Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
The words of a wise man’s mouth are gracious; but a fool is swallowed by his own lips.
13 Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
The beginning of the words of his mouth is foolishness; and the end of his talk is mischievous madness.
14 Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
A fool also multiplies words. Man doesn’t know what will be; and that which will be after him, who can tell him?
15 Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
The labour of fools wearies every one of them; for he doesn’t know how to go to the city.
16 Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
Woe to you, land, when your king is a child, and your princes eat in the morning!
17 Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
Happy are you, land, when your king is the son of nobles, and your princes eat in due season, for strength, and not for drunkenness!
18 Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
By slothfulness the roof sinks in; and through idleness of the hands the house leaks.
19 Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
A feast is made for laughter, and wine makes the life glad; and money is the answer for all things.
20 Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.
Don’t curse the king, no, not in your thoughts; and don’t curse the rich in your bedroom, for a bird of the sky may carry your voice, and that which has wings may tell the matter.
