Predikerens 10
1 Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
Dead flies cause the precious oil of the apothecary to become stinking and foaming; so doth a little folly him that is valued for wisdom and honor.
2 Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
The heart of a wise man is at his right hand; but the heart of a fool is at his left.
3 Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
Yea also, on whatever way the fool walketh, doth he lack proper sense, and he saith to all that he is a fool.
4 Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
If the spirit of the ruler rise up against thee, leave not thy place; for submissiveness causeth great offences to be avoided.
5 Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
There is an evil which I have seen under the sun, like an error which proceedeth from the ruler:
6 Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
Folly is set in great high places, and the rich sit in lowness.
7 Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
I have seen servants on horses, and princes walking like servants upon the ground.—
8 Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
He that diggeth a pit will fall into it; and him who breaketh down a fence—a serpent will bite him.
9 Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
Whoso removeth stones will be hurt through them; and he that cleaveth wood will be endangered thereby.
10 Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
If the iron be blunt, and man do not whet the edge, then must he exert more strength; but the advantage of making it properly sharp is wisdom.
11 Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
If the serpent do bite because no one uttered a charm, then hath the man that can use his tongue [in charming] no preference.—
12 Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
The words of a wise man's mouth [bring] grace; but the lips of a fool will destroy himself.
13 Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
The beginning of the words of his mouth is foolishness; and the last that cometh out of his mouth is evil-bringing madness.
14 Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
The fool also multiplieth words; [but] a man cannot know what is to be; and what is to be after him, who can tell him?
15 Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
The toil of the foolish will weary every one of them, because he knoweth not how to go to the city.—
16 Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
Woe to thee, O land, when thy king is lowminded, and when thy princes eat in the morning!
17 Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
Happy art thou, O land, when thy king is noble-spirited, and thy princes eat in proper time, for strengthening, and not for gluttony!—
18 Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
Through slothful hands the rafters will sink; and through idleness of the hands the house will become leaky.
19 Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
For gay pleasure they prepare a feast, and wine is to make the living joyful; but money procureth all things.
20 Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.
Even in thy thought thou must not curse a king; and in thy bed-chambers do not curse the rich; for a bird of the air can carry the sound, and that which hath wings can tell the word.
