Predikerens 10
1 Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
Dead flies cause the oil of the perfumer to send forth an evil odor, so a little folly outweighs wisdom and honor.
2 Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
A wise man's heart is at his right hand, but a fool's heart at his left.
3 Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
Yea also, when the fool walks by the way, his understanding fails him, and he says to everyone that he is a fool.
4 Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
If the spirit of the ruler rises up against thee, leave not thy place, for deference allays great offenses.
5 Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
There is an evil which I have seen under the sun, as it were an error which proceeds from the ruler:
6 Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
Folly is set in great dignity, and the rich sit in a low place.
7 Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
I have seen servants upon horses, and rulers walking like servants upon the earth.
8 Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
He who digs a pit shall fall into it, and he who breaks through a wall, a serpent shall bite him.
9 Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
He who hews out stones shall be hurt therewith, and he who splits wood is endangered thereby.
10 Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
If the iron be blunt, and he does not whet the edge, then he must increase strength. But wisdom is advantageous to make right.
11 Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
If the serpent bites before it is charmed, then is there no advantage in the charmer.
12 Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
The words of a wise man's mouth are gracious, but the lips of a fool will swallow himself up.
13 Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
The beginning of the words of his mouth is foolishness, and the end of his talk is mischievous madness.
14 Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
A fool also multiplies words; yet man knows not what shall be, and that which shall be after him, who can tell him?
15 Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
The labor of fools wearies every one of them, for he knows not how to go to the city.
16 Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
Woe to thee, O land, when thy king is a child, and thy rulers feast in the morning!
17 Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
Happy are thou, O land, when thy king is the son of noble men, and thy rulers feast in due season, for strength, and not for drunkenness!
18 Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
By slothfulness the roof sinks in, and through idleness of the hands the house leaks.
19 Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
A feast is made for laughter, and wine makes glad the life, and money answers all things.
20 Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.
Revile not the king, no, not in thy thought, and revile not the rich in thy bedchamber. For a bird of the heavens shall carry the voice, and that which has wings shall tell the matter.
