5 Mosebok 7
1 Sjå no fører Herren deg inn i det landet du etlar deg til, og vil for di skuld driva ut store folkeslag: hetitarne og girgasitarne og amoritarne og kananitarne og perizitarne og hevitarne og jebusitarne, sju folk som er større og sterkare enn du;
When Jehovah thy God shall bring thee into the land where thou go to possess it, and shall cast out many nations before thee, the Hittite, and the Girgashite, and the Amorite, and the Canaanite, and the Perizzite, and the Hivite, and the Jebusite, seven nations greater and mightier than thou,
2 men når han hev gjeve deim i di magt, og du hev vunne yver deim, då skal du bannstøyta deim; du må ikkje gjera nokor semja med deim, og ikkje gjeva deim grid;
and when Jehovah thy God shall deliver them up before thee, and thou shall smite them, then thou shall utterly destroy them. Thou shall make no covenant with them, nor show mercy to them.
3 du må ikkje hava nokor hopegifting med deim; ikkje må du gjeva døtterne dine til sønerne deira, og ikkje taka døtterne deira til konor åt sønerne dine;
Neither shall thou make marriages with them. Thy daughter thou shall not give to his son, nor his daughter shall thou take to thy son.
4 for dei kunde få sønerne dine til å falla frå Herren og tena andre gudar, og då kom Herren til å harmast på dykk, og rydja dykk ut, og det fort.
For he will turn away thy son from following me, that they may serve other gods, so the anger of Jehovah will be kindled against you, and he will destroy thee quickly.
5 Høyr no korleis de skal fara med desse folki: Altari deira skal de riva ned, og minnesteinarne skal de slå sund; dei heilage trei deira skal de fella, og avgudsbilæti skal de brenna upp.
But thus shall ye deal with them: Ye shall break down their altars, and dash in pieces their pillars, and hew down their Asherim, and burn their graven images with fire.
6 For du er eit heilagt folk, vigt åt Herren, din Gud; deg valde han ut millom alle folkeslag på jordi, og vilde du skulde vera hans eige folk.
For thou are a holy people to Jehovah thy God. Jehovah thy God has chosen thee to be a people for his own possession, above all peoples that are upon the face of the earth.
7 Ikkje av di du var større enn alle dei andre folki, tok Herren deg åt seg og kåra deg ut; for du er det minste av alle folk.
Jehovah did not set his love upon you, nor choose you, because ye were more in number than any people, for ye were the fewest of all peoples,
8 Men han elska deg, og vilde halda det han hadde lova federne dine; difor førde han deg burt med fast hand og fria deg ut or slavehuset, or henderne på Farao, egyptarkongen.
but because Jehovah loves you. And because he would keep the oath which he swore to your fathers, Jehovah has brought you out with a mighty hand, and redeemed you out of the house of bondage, from the hand of Pharaoh king of Egypt.
9 So må du då vita at Herren, din Gud, han er den rette Gud, den trufaste Gud, som held det han lovar. Mot deim som elskar honom og held bodi hans, gjer han vel i tusunde leden,
Know therefore that Jehovah thy God, he is God, the faithful God, who keeps covenant and loving kindness with those who love him and keep his commandments to a thousand generations,
10 og deim som hatar honom, gjev han løni på loven, og let deim ganga til grunnar; han held ikkje att løni for deim, men greider henne midt upp i handi deira.
and repays those who hate him to their face, to destroy them. He will not be slack to him who hates him. He will repay him to his face.
11 So kom då i hug dei bodi og fyresegnerne og loverne som eg ber fram for deg i dag, og liv etter deim!
Thou shall therefore keep the commandment, and the statutes, and the ordinances, which I command thee this day, to do them.
12 Lyder du no etter desse bodi, og kjem deim i hug, og held deim, so skal Herren, din Gud, koma i hug den truskap og nåde han lova federne dine;
And it shall come to pass, because ye hearken to these ordinances, and keep and do them, that Jehovah thy God will keep with thee the covenant and the loving kindness which he swore to thy fathers.
13 han skal elska deg, og velsigna deg, og auka ætti di; han skal velsigna både det du avlar og det du el: kornet og druvesafti og oljen, det som fell undan storfeet og det som kjem til i småfenadflokken, på den jordi han lova federne dine å gjeva deg.
And he will love thee, and bless thee, and multiply thee. He will also bless the fruit of thy body and the fruit of thy ground, thy grain and thy new wine and thine oil, the increase of thy cattle and the young of thy flock, in the land which he swore to thy fathers to give thee.
14 Velsigna skal du vera framum alle folkeslag. Hjå deg skal det aldri finnast eit liv, korkje av folk eller fe, som vantar avkjøme.
Thou shall be blessed above all peoples. There shall not be male or female barren among you, or among your cattle.
15 All sjukdom skal Herren halda burte frå deg, og alle dei vonde sotterne du kjenner frå Egyptarland, deim skal han ikkje leggja på deg, men på dine fiendar skal han leggja deim.
And Jehovah will take away from thee all sickness. And none of the evil diseases of Egypt, which thou know, will he put upon thee, but will lay them upon all those who hate thee.
16 Alle dei folki Herren, din Gud, gjev deg magt yver, skal du tyna, og ikkje kvida deg for å drepa deim. Og aldri må du tena gudarne deira; for det vert ulukka di.
And thou shall consume all the peoples that Jehovah thy God shall deliver to thee. Thine eye shall not pity them. Neither shall thou serve their gods, for that will be a snare to thee.
17 Men um du tenkjer som so: «Desse folki er sterkare enn eg! korleis kann eg driva deim ut?»
If thou shall say in thy heart, These nations are more than I. How can I dispossess them?
18 so ver ikkje rædd deim for det! Kom i hug kva Herren, din Gud, gjorde med Farao og alle egyptarane,
Thou shall not be afraid of them. Thou shall remember well what Jehovah thy God did to Pharaoh, and to all Egypt:
19 dei store plågorne du såg for augo dine, og teikni og underi som hende då Herren med fast hand og strak arm henta deg ut or Egyptarlandet; det same skal Herren, din Gud, gjera med alle dei folki du ræddast for.
the great trials which thine eyes saw, and the signs, and the wonders, and the mighty hand, and the outstretched arm by which Jehovah thy God brought thee out. So shall Jehovah thy God do to all the peoples of whom thou are afraid.
20 Endå kvefsen skal han senda imot dei, til alle dei er burte som var att og hadde løynt seg for deg.
Moreover Jehovah thy God will send the hornet among them until those who are left and hide themselves perish from before thee.
21 Du skal ikkje fæla deg for deim; for Herren, din Gud, er med deg, ein stor og ageleg Gud.
Thou shall not be frightened at them, for Jehovah thy God is in the midst of thee, a great God and awesome.
22 Smått um senn skal Herren driva desse folki ut for deg; du skal ikkje få øyda deim ut med ein gong; for då kom villdyri til å auka for mykje.
And Jehovah thy God will cast out those nations before thee little by little. Thou may not consume them at once, lest the beasts of the field increase upon thee.
23 Herren, din Gud, skal gjeva deg magt yver deim; han skal fjetra deim, so dei ikkje veit anten att eller fram, og vert nedhogne.
But Jehovah thy God will deliver them up before thee, and will discomfit them with a great confusion until they be destroyed.
24 Kongarne deira og skal han gjeva i ditt vald, og du skal rydja ut namni deira or verdi. Ingen skal kunna standa seg mot deg; du skal øyda deim ut for ende.
And he will deliver their kings into thy hand, and thou shall make their name to perish from under heaven. There shall no man be able to stand before thee, until thou have destroyed them.
25 Gudebilæti deira skal du kasta på elden, og ikkje bry deg um sylvet og gullet på deim, eller eigna det til deg; det vilde føra deg i ulukka; for det er ein styggedom for Herren, din Gud,
Ye shall burn the graven images of their gods with fire. Thou shall not covet the silver or the gold that is on them, nor take it to thee, lest thou be snared by it, for it is an abomination to Jehovah thy God.
26 og slik styggedom skal du ikkje hava inn i huset ditt, so du vert forbanna liksom det; du skal styggjast ved det og sky det; for det er bannstøytt.
And thou shall not bring an abomination into thy house, and become a devoted thing like it. Thou shall utterly detest it, and thou shall utterly abhor it, for it is a cursed thing.
