5 Mosebok 6

1 Dette er dei bodi og loverne og rettarne som Herren, dykkar Gud, sagde eg skulde læra dykk, og som han vil de skal liva etter i det landet de er på vegen til og skal leggja under dykk.

Hae loknawk loe Jordan vapui nang kat o moe, na toep o ih prae thungah na oh o naah na sak o hanah, nihcae patuk han koi, na Angraeng Sithaw mah paek ih kaalok, lokcaekhaih hoi zaehhoihaih daan lok ah oh.

2 Ottast du Herren, din Gud, og held du heile ditt liv alle bodi og loverne hans, som eg ber fram for deg no, du og son din og soneson din, då skal dagarne dine verta mange på jordi.

To tiah ni nangmah hoi na caanawk, na caanawk ih caa patoengnawk mah, kang paek ih lokcaekhaih hoi zaehhoihaih daan loknawk to hing thung pazui o tih, na Angraeng Sithaw to zii o ueloe, hinglung doeh sawk o tih.

3 So høyr då bodi hans, Israel, og ber deim i hugen, og liv etter deim! Då skal det ganga deg vel, og de skal aukast og trivast i eit land som fløymer med mjølk og honning, soleis som Herren, din fedregud, hev sagt med deg.

Aw Israel kaminawk, tahngai oh; nam panawk ih Angraeng Sithaw mah nangcae khaeah thuih ih lok baktih toengah, nangcae loe tahnutui hoi khoitui longhaih prae ah, khosak na hoih o tih, pop parai ah nang pung o thaih hanah, acoehaih hoiah pazui oh.

4 Høyr, Israel! Herren er vår Gud, Herren åleine.

Aw Israel kaminawk, tahngai oh; aicae Angraeng Sithaw loe, maeto khue kaom Angraeng ah oh.

5 Du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og av all din hug og av all di magt.»

Na Angraeng Sithaw to na palungthin boih, na hinghaih boih, na thacakhaih boih hoiah palung ah.

6 Og desse ordi som eg lærer deg no, skal du gøyma i hjarta;

Vaihniah kang thuih o ih hae loknawk hae na palungthin thungah pakuem oh;

7 og du skal prenta deim inn i borni dine, og tala um deim når du sit heime, og når du gjeng etter vegen, og når du legg deg, og når du ris upp att;

na caanawk ih caa patoeng khaeah doeh kahoih ah patuk oh; imthung ah nang hnut o naah maw, loklam na caeh o naah maw, na iih o moe, nang thawk o naah maw doeh thui pae oh.

8 og du skal binda deim på handi di til eit merke, og bera deim som eit hovudband yver augo,

Na ban pongah to loknawk to angmathaih ah pathlet oh loe, na mik salak ih lu pataeh nuiah doeh zaeng oh.

9 og skriva deim på dørskierne i huset ditt og på portarne dine.

Na khongkha hoi na imthung ih tung pongah doeh tarik oh.

10 No fører Herren din Gud deg inn i det landet som han lova federne dine, Abraham og Isak og Jakob, at han vilde gjeva deg, til store og væne byar som du ikkje hev bygt,

Na Angraeng Sithaw mah na sah o ai ih kalen parai, kahoih phi vangpuinawk nangcaeh khaeah paek hanah, nam pa Abraham, Isak hoi Jakob khaeah lokkam ih prae thungah ang caeh haih naah loe,

11 og fulle hus, som du ikkje hev fyllt, til gravne brunnar, som du ikkje hev grave, og hagar med vin- og oljetre, som du ikkje hev sett. Når du då nyt godt av alt dette,

na sah o ai ih kahoih hmuennawk hoiah kakoi imnawk, na takaeh o ai ih tuikhawnawk, na patit o ai ih misur takhanawk hoi olive kungnawk to caak moe, zok nam hah o haih atue om tih.

12 so agta deg at du ikkje gløymer Herren, som henta deg ut or Egyptarlandet, or slavehuset.

Misong ah na oh o haih, Izip prae thung hoiah zaehoikung, Angraeng to na pahnet o han ai ah acoe oh.

13 Herren, din Gud, skal du ottast, og honom skal du tena, og ved hans namn skal du sverja.

Na Angraeng Sithaw to zii oh loe, anih ih tok khue to sah oh; anih ih ahmin hoiah lokkamhaih to sah oh.

14 Far ikkje etter andre gudar, som folki rundt ikring dykkar fer etter!

Nangcae taengah kaom kaminawk ih, sithawnawk hoi kalah sithawnawk hnukah patom o hmah;

15 For Herren, din Gud, som er midt imillom dykk, han er ein streng Gud; han kunde harmast på dykk, so han rudde dykk ut or verdi.

to tih ai nahaeloe nangcae salakah kaom, na Angraeng Sithaw loe ut panoek Sithaw ah oh pongah, nangcae nuiah na Angraeng Sithaw palungphuihaih hmai baktiah kangh ueloe, long nui hoiah na tamit o boih moeng tih.

16 De må ikkje freista Herren, dykkar Gud, soleis som de gjorde i Massa.

Massah ah na sak o ih baktih toengah, na Angraeng Sithaw to tanoek o hmah.

17 Trutt skal de fylgja dei bodi og loverne og fyresegnerne som Herren, din Gud, hev gjeve deg,

Na Angraeng Sithaw mah paek ih, pazui han koi a thuih ih loknawk hoi zaehhoihaih daannawk to nangcae mah kahoih ah pazui oh.

18 og gjera det som er godt og rett i hans augo. Då skal det ganga deg vel; du skal få eiga det gilde landet som Herren lova federne dine,

Angraeng hmaa ah katoeng hoi kahoih hmuen to sah oh; to tiah nahaeloe Angraeng mah nam panawk khaeah paek han lokkam ih, prae thungah na kun o thaih ueloe, khosak na hoih o tih,

19 og han skal driva ut alle fiendar for deg, soleis som han hev sagt.

Angraeng mah thuih ih lok baktih toengah, na misanawk to nangmacae hma ah nam khueng o sak boih tih.

20 Når son din sidan spør deg: «Korleis er det med desse loverne og fyresegnerne og bodi som Herren, vår Gud, hev gjeve dykk?»

Hmabang tue ah na caa mah, Aicae Angraeng Sithaw mah thuih ih pazui han koi loknawk hoi lokcaekhaihnawk loe tih thuih koehhaih ih aa? tiah dueng nahaeloe,

21 då skal du segja med honom: «Me var trælar hjå Farao i Egyptarland; men Herren førde oss med fast hand ut or Egyptarlandet.

na caa khaeah, Kaicae loe Izip prae ah Faro ih misong ah ka oh o; toe a ban thacakhaih hoiah Angraeng mah Izip prae thung hoiah tacawt haih;

22 Og Herren let store og øgjelege teikn og under henda i Egyptarland, med Farao og heile folket hans, midt for augo våre.

Angraeng mah kaicae mikhnuk ah, angmathaih, dawnrai hmuennawk, zit kathok, kalen parai hmuennawk to Izip prae, Faro hoi anih ih imthung takoh boih nuiah phaksak.

23 Men oss førde han burt; han vilde fylgja oss til det landet han hadde lova federne våre, og gjeva oss det.

Toe aicae ampanawk khaeah paek hanah sak ih lokkamhaih baktih toengah, to prae thungah akunsak hanah Izip prae thung hoiah kaicae hae ang tacawt haih.

24 Då sette han oss fyre å halda alle desse bodi, og ottast Herren, vår Gud, so det skulde ganga oss vel alle dagar, og han kunde lata oss liva, som han til dessa hev gjort.

Aicae Angraeng Sithaw to zit moe, hae zaehhoihaih daannawk pazui boih hanah, Angraeng mah lokthuih; vaihni khoek to anih mah tahmenhaih amtuengsak baktih toengah, aicae hinghaih doeh na pathlung pae tih.

25 Og det skal reknast oss til rettferd at me held alle desse bodi og liver etter deim for Herrens augo, soleis som han hev sagt oss.»

Hae kaaloknawk hae aicae Angraeng Sithaw hmaa ah a pazui o thaih boih nahaeloe, aicae toenghaih ah om tih, tiah thui pae oh, tiah a naa.