5 Mosebok 4
1 «So høyr no, Israel, dei loverne og bodi eg lærer dykk, og haldt dykk etter deim, so de kann få liva og koma til å eiga det landet som Herren, fedreguden dykkar, vil gjeva dykk.
Now therefore hearken, O Israel, to the statutes and to the judgments, which I teach you, to do them, that ye may live, and go in and possess the land which the LORD God of your fathers giveth you.
2 De skal ingen ting leggja attåt det som eg segjer dykk fyre, og ingen ting taka ifrå, men lyda Herrens bod, som eg no ber fram for dykk.
Ye shall not add to the word which I command you, neither shall ye diminish any thing from it, that ye may keep the commandments of the LORD your God which I command you.
3 De såg sjølve kva Herren gjorde då det hende dette med Ba’al-Peor; alle deim som fylgde Ba’al-Peor, rudde Herren ut or lyden;
Your eyes have seen what the LORD did because of Baalpeor: for all the men that followed Baalpeor, the LORD thy God hath destroyed them from among you.
4 men de som heldt fast ved Herren, dykkar Gud, de hev alle fenge liva til denne dag.
But ye who held fast to the LORD your God are alive each one of you this day.
5 Sjå, no lærar eg dykk lover og bod, soleis som Herren, min Gud, hev sagt til meg, so de skal liva etter deim i det landet de kjem til og fær i eige.
Behold, I have taught you statutes and judgments, even as the LORD my God commanded me, that ye should do so in the land where ye go to possess it.
6 So ber deim i hugen, og liv etter deim! Då fær de ord for visdom og klokskap hjå alle folkeslag; når dei høyrer um alle desse bodi, kjem dei til å segja: «For eit vist og vitugt folk det må vera, dette store folket!»
Keep therefore and do them; for this is your wisdom and your understanding in the sight of the nations, which shall hear all these statutes, and say, Surely this great nation is a wise and understanding people.
7 For kvar finst det eit folk, um det er aldri so stort, som hev ein gud so nær seg som Herren, vår Gud, er oss, kvar gong me kallar på honom?
For what nation is there so great, which hath God so near to them, as the LORD our God is in all things that we call upon him for?
8 Og kvar finst det eit folk, um det er aldri so stort, som hev so rettvise lover og bod som heile denne lovi eg legg fram for dykk i dag?
And what nation is there so great, that hath statutes and judgments so righteous as all this law, which I set before you this day?
9 Men agta deg, so sant du hev livet ditt kjært, at du ikkje gløymer det du såg for augo dine! Lat det aldri ganga deg ut or hugen so lenge du liver, og gjer det kunnigt for borni og barneborni dine!
Only take heed to thyself, and keep thy soul diligently, lest thou shouldest forget the things which thy eyes have seen, and lest they depart from thy heart all the days of thy life: but teach them to thy sons, and thy sons’ sons;
10 Kom i hug den dagen då du stod framfor Herren, din Gud, innmed Horeb, og Herren sagde til meg: «Kalla folket i hop! Eg vil lata deim høyra bodi mine, so dei kann læra å ottast meg all den tid dei liver på jordi, og læra borni sine det same.»
Especially the day that thou stoodest before the LORD thy God in Horeb, when the LORD said to me, Gather the people to me, and I will make them hear my words, that they may learn to fear me all the days that they shall live upon the earth, and that they may teach their children.
11 Då kom dei innåt, og stod nedunder fjellet, og fjellet stod i ljos loge til langt upp i himmelen, men rundt ikring var myrker og sky og skodd.
And ye came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire to the midst of heaven, with darkness, clouds, and thick darkness.
12 Og Herren tala til dykk midt utor elden; de høyrde ljoden av ordi, men nokon skapnad såg de ikkje; de høyrde berre ljoden.
And the LORD spoke to you out of the midst of the fire: ye heard the voice of the words, but saw no similitude; only ye heard a voice.
13 Då lyste han lovi si for dykk, og sagde de skulde halda henne, dei ti bodordi, og skreiv deim på tvo steintavlor.
And he declared to you his covenant, which he commanded you to perform, even ten commandments; and he wrote them upon two tables of stone.
14 Og meg bad Herren same gongen å læra dykk lover og bod som de skal liva etter i det landet de er på vegen til og skal leggja under dykk.
And the LORD commanded me at that time to teach you statutes and judgments, that ye might do them in the land where ye go over to possess it.
15 Tak dykk då vel i vare, so sant de hev livet kjært! for de såg ikkje nokon skapnad då Herren tala til dykk på Horeb midt utor elden.
Take ye therefore good heed to yourselves; for ye saw no manner of similitude on the day that the LORD spoke to you in Horeb out of the midst of the fire:
16 Gjer ikkje so stor ei synd at de lagar dykk noko gudebilæte, noko kunstverk som likjest mann eller kvende
Lest ye corrupt yourselves, and make to you a graven image, the similitude of any figure, the likeness of male or female,
17 eller noko av dyri som leikar på jordi eller nokon av fuglarne som flyg uppi lufti,
The likeness of any beast that is on the earth, the likeness of any winged fowl that flieth in the air,
18 eller noko av kreket som krabbar på marki eller nokon av fiskarne som sym i vatnet utfyre landjordi.
The likeness of any thing that creepeth on the ground, the likeness of any fish that is in the waters beneath the earth:
19 Og når du lyfter augo dine upp imot himmelen, og skodar soli og månen og stjernorne, heile himmelheren, tak deg då i vare at du ikkje let deg dåra, so du bed til deim og dyrkar deim, deim som Herren, din Gud, hev gjeve åt alle folk under heile himmelen!
And lest thou shouldest lift up thy eyes to heaven, and when thou seest the sun, and the moon, and the stars, even all the host of heaven, shouldest be driven to worship them, and serve them, which the LORD thy God hath divided to all nations under the whole heaven.
20 Men dykk tok Herren og førde ut or jarnomnen, or Egyptarland, so de skulde vera hans eige folk, soleis som de no er.
But the LORD hath taken you, and brought you out of the iron furnace, even from Egypt, to be to him a people of inheritance, as ye are this day.
21 Og Herren vart harm på meg for dykkar skuld, og svor at eg skulde ikkje sleppa yver Jordan, og ikkje koma inn i det gilde landet som han gjev deg til odel og eiga.
Furthermore the LORD was angry with me for your sakes, and swore that I should not go over Jordan, and that I should not enter that good land, which the LORD thy God giveth thee for an inheritance:
22 Eg lyt døy i dette landet, eg slepp ikkje yver Jordan; men de skal koma yver, og få det gilde landet til eigedom.
But I must die in this land, I must not go over Jordan: but ye shall go over, and possess that good land.
23 Agta dykk då at de ikkje gløymer pakti Herren hev gjort med dykk, og lagar dykk noko gudebilæte som likjest nokon ting i verdi! for det hev Herren, din Gud, forbode deg.
Take heed to yourselves, lest ye forget the covenant of the LORD your God, which he made with you, and make you a graven image, or the likeness of any thing, which the LORD thy God hath forbidden thee.
24 Herren, din Gud, er ein øydande eld, ein streng Gud.
For the LORD thy God is a consuming fire, even a jealous God.
25 Når du fær born og barneborn, og vert gamle i landet, og de då er so gudlause at de lagar dykk likjende av eitt eller anna og hev til gudebilæte, og soleis gjer det som Herren mislikar, og argar honom upp,
When thou shalt beget children, and children’s children, and ye shall have remained long in the land, and shall corrupt yourselves, and make a graven image, or the likeness of any thing, and shall do evil in the sight of the LORD thy God, to provoke him to anger:
26 so tek eg i dag himmel og jord til vitne på at de snart skal verta utrudde or det landet de fær i eige når de kjem yver Jordan; de skal ikkje få liva der lenge, men verta heiltupp utøydde.
I call heaven and earth to witness against you this day, that ye shall soon utterly perish from the land where ye go over Jordan to possess it; ye shall not prolong your days upon it, but shall be utterly destroyed.
27 Herren skal spreida dykk millom folki; berre nokre få av dykk skal vera att i dei heidningriki han fører dykk til;
And the LORD shall scatter you among the nations, and ye shall be left few in number among the heathen, where the LORD shall lead you.
28 og der lyt de tena gudar som mannehender hev laga, stokk og stein, som korkje kann sjå eller høyra eller eta eller lukta.
And there ye shall serve gods, the work of men’s hands, wood and stone, which neither see, nor hear, nor eat, nor smell.
29 Då skal du søkja Herren, din Gud, og du skal finna honom, so sant du søkjer honom av heile ditt hjarta og heile din hug.
But if from there thou shalt seek the LORD thy God, thou shalt find him, if thou shalt seek him with all thy heart and with all thy soul.
30 Når du er i vande, og alt dette kjem yver deg, langt fram i tidi, då skal du venda deg til Herren att, og lyda etter ordi hans.
When thou art in tribulation, and all these things have come upon thee, even in the latter days, if thou shalt turn to the LORD thy God, and shalt be obedient to his voice;
31 For Herren, din Gud, er ein mild Gud; han slepper deg ikkje, og let deg ikkje ganga til grunnar; han gløymer ikkje den pakti han gjorde med federne dine, og det han då lova.
(For the LORD thy God is a merciful God; ) he will not forsake thee, neither destroy thee, nor forget the covenant of thy fathers which he swore to them.
32 For spør deg berre fyre um dei framfarne dagar, som var fyre di tid, alt ifrå den dagen då Gud skapte menneskja på jordi, spør frå den eine enden av verdi til hin, um det hev hendt eller vore spurt noko so stort som dette,
For ask now of the days that are past, which were before thee, since the day that God created man upon the earth, and ask from the one side of heaven to the other, whether there hath been any such thing as this great thing is, or hath been heard like it?
33 um noko folk hev høyrt Guds røyst midt utor elden, soleis som du hev gjort, og endå fenge liva,
Did ever people hear the voice of God speaking from the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
34 eller um nokon gud hev bode til å vilja henta seg eit folk midt ut or eit anna folk, med plågor og teikn og under og ufred, og med fast hand og strak arm og store rædslor, soleis som du såg Herren, din Gud, gjorde med dykk i Egyptarland.
Or hath God ever tried to go and take for himself a nation from the midst of another nation, by temptations, by signs, and by wonders, and by war, and by a mighty hand, and by an outstretched arm, and by great terrors, according to all that the LORD your God did for you in Egypt before your eyes?
35 Men alt dette fekk du sjå, so du skulde vita at Herren er Gud, han og ingen annan.
To thee it was shown, that thou mightest know that the LORD he is God; there is none besides him.
36 Frå himmelen let han deg høyra røysti si, av di han vilde rettleida deg, og på jordi synte han deg den store elden sin, og midt utor elden høyrde du ordi hans.
Out of heaven he made thee to hear his voice, that he might instruct thee: and upon earth he showed thee his great fire; and thou heardest his words from the midst of the fire.
37 Han hadde lagt hug til federne dine, og kåra ut ætti deira; difor henta han deg sjølv ut or Egyptarland med si store magt
And because he loved thy fathers, therefore he chose their seed after them, and brought thee out of Egypt; in his sight with his mighty power;
38 og vil for di skuld driva ut folk som er større og sterkare enn du, so han kann føra deg inn i landet deira, og lata deg få det til odel og eige, soleis som du no ser.
To drive out nations from before thee greater and mightier than thou art, to bring thee in, to give thee their land for an inheritance, as it is this day.
39 So legg deg då i dag på hjarta og minne at Herren er Gud både uppi himmelen og nedpå jordi; det finst ingen annan Gud;
Know therefore this day, and consider it in thy heart, that the LORD he is God in heaven above, and upon the earth beneath: there is none else.
40 og haldt loverne og bodi hans, som eg lærer deg no; då skal det ganga deg vel, og borni dine og, og du skal få liva lenge i det landet som Herren, din Gud, gjev deg til æveleg eiga.»
Thou shalt keep therefore his statutes, and his commandments, which I command thee this day, that it may be well with thee, and with thy children after thee, and that thou mayest prolong thy days upon the earth, which the LORD thy God giveth thee, for ever.
41 Den gongen skilde Moses ut tri byar austanfor Jordan,
Then Moses set apart three cities on the side of Jordan toward the sunrising;
42 so ein fredlaus kunde røma dit, når han uviljande hadde drepe nokon, og ikkje bar hat til honom frå fyrr; rømde han til ein av desse byarne, skulde han vera trygg for livet sitt.
That the slayer might flee there, who should kill his neighbour unintentionally, and when he had not hated him in times past; and that fleeing to one of these cities he might live:
43 Det var Beser i øydemarki, på høgsletta, for rubenitarne, og Ramot i Gilead for gaditarne, og Golan i Basan for manassitarne.
Namely, Bezer in the wilderness, in the plain country, of the Reubenites; and Ramoth in Gilead, of the Gadites; and Golan in Bashan, of the Manassites.
44 Her er då den lovi som Moses lagde fram for Israels-sønerne;
And this is the law which Moses set before the children of Israel:
45 dette er dei bodi og fyresegnerne og rettarne han lyste for deim på ferdi frå Egyptarland,
These are the testimonies, and the statutes, and the judgments, which Moses spoke to the children of Israel, after they came forth from Egypt,
46 austanfor Jordan, i dalen midt for Bet-Peor, i det landet som Sihon, amoritarkongen, hadde ått, han som budde i Hesbon, og som Moses og Israels-sønerne vann yver då dei kom frå Egyptarland;
On the east side of Jordan, in the valley opposite Bethpeor, in the land of Sihon king of the Amorites, who dwelt at Heshbon, whom Moses and the children of Israel smote, after they had come forth from Egypt:
47 då tok dei både hans land og landet åt Og, kongen i Basan, landet åt båe amoritarkongarne som budde austanfor Jordan,
And they possessed his land, and the land of Og king of Bashan, two kings of the Amorites, who were on the side of Jordan toward the sunrising;
48 frå Aroer, som ligg innmed Arnonåi, til Sionsfjellet, det som dei kallar Hermon,
From Aroer, which is by the bank of the river Arnon, even to mount Sion, which is Hermon,
49 og heile Moalandet austanfor Jordan alt til Moavatnet, nedunder Pisgaliderne.
And all the plain on the side of Jordan eastward, even to the sea of the plain, under the springs of Pisgah.
