5 Mosebok 30
1 Når då alt dette kjem yver deg, velsigningi og våbøni som eg no hev lagt fyre deg, og du tek det til hjarta i dei framande landi som Herren, din Gud, hev drive deg burt til,
Nangcae hma ah ka suek ih hae tahamhoihaih hoi tangoenghaih boih nangcae khaeah phak naah, Angraeng mah ang haek o ih prae boih ah, to hmuennawk to poek oh,
2 og du so vender um til Herren, din Gud, og lyder honom av heile ditt hjarta og heile din hug i alt det eg segjer med deg i dag, både du og borni dine,
nangmah hoi na caanawk boih na Angraeng Sithaw khaeah nam laem o let naah, vaihniah kang thuih o ih lok baktih toengah, na palungthin boih, na hinghaih boih hoiah a lok to na tahngaih o nahaeloe,
3 då skal Herren, din Gud, ynkast yver deg og venda lagnaden din, og sanka dykk i hop att or alle dei landi som han hadde spreidt dykk utyver.
na Angraeng Sithaw mah tamna ah na ohhaih ahmuen hoiah na kawk let tih; nangcae nuiah tahmenhaih tawn let ueloe, ang haek o ih prae thung boih hoiah na pakhueng o let tih.
4 Um de so var burtstøytte til verdsens ende, so skal Herren, dykkar Gud, samla dykk og henta dykk derifrå.
Van tlim ih angthla koek prae ah na haek o cadoeh, to ahmuen hoiah na Angraeng Sithaw mah nangcae pakhueng let hanah na kawk tih.
5 Han skal føra deg heim att til det landet federne dine hev ått, og du skal få eiga det, og han skal gjera vel mot deg, og auka dykk, so de vert endå mannsterkare enn federne dykkar.
Nam panawk mah toep o ih prae thungah na Angraeng Sithaw mah na hoi o let ueloe, prae to na toep o tih; khosak hoihaih na paek o ueloe, nam panawk pong kamtlai ah na pung o tih.
6 Og han skal gjeva deg og ætti di ein ny og skir hug, so du elskar Herren, din Gud, av heile ditt hjarta og heile di sjæl, og då skal du få liva.
Na Angraeng Sithaw to na palungthin boih, na hinghaih boih hoi na palung o moe, na hing o thai hanah, na Angraeng Sithaw mah nangmacae hoi na caanawk ih palungthin tangzat to aat tih.
7 Då skal Herren, din Gud, lata alle desse våbønerne koma yver fiendarne dine og yver deim som hev hata og sete etter deg;
Na Angraeng Sithaw mah hae tangoeng ih hmuennawk boih hae nangcae hnuma moe, pacaekthlaek, na misanawk nuiah phasak tih.
8 og du skal på nytt lag lyda Herren, din Gud, og halda alle bodi hans, som eg lærer deg i dag.
Nangcae mah Angraeng ih lok to tahngai oh loe, vaihniah kang paek o ih loknawk hae pazui o boih ah.
9 Og Herren, din Gud, skal velsigna deg i alt du tek deg til; du skal hava lukka både med born og buskap og avling, so du vert sæl; for Herren skal då gleda seg yver deg og gjera vel imot deg, liksom han fyrr gledde seg yver federne dine,
To tiah na sak o nahaeloe, na Angraeng Sithaw mah na ban hoi sak ih hmuen boih, na takpum hoi tacawt athaih, maitaw caanawk, na lawk thung ih thingthai qumponawk hoiah khosak na hoih o sak tih; nam panawk nuiah Angraeng anghoe baktih toengah, nangcae nuiah doeh anghoe tih;
10 so sant du lyder Herren, din Gud, og held bodi og fyresegnerne hans, alt det som er skrive denne lovboki, og so sant du vender um til Herren, din Gud, av heile ditt hjarta og heile din hug.
na Angraeng Sithaw ih lok to na tahngaih o, hae kaalok cabu thungah tarik moe, a thuih ih loknawk hoi zaehhoihaih daannawk hae na pazui o boih pacoengah, na poekhaih palungthin boih, na hinghaih boih hoiah na Angraeng Sithaw khaeah nam laem o nahaeloe, Angraeng anghoe ueloe, khosak na hoih o sak tih.
11 For dette bodet, som eg legg fyre deg i dag, det er ikkje for høgt for deg, og ikkje for langt burte;
Vaihniah kang paek o ih loknawk loe na pazui o thai han ai khoek to karai om ai, dawnrai koi hmuen ah doeh om ai.
12 det er ikkje uppi himmelen, so du lyt segja: «Kven vil fara upp til himmelen og henta det, og lata oss få høyra det, so me kann liva etter det?»
Aicae mah to loknawk to a sak o moe, a pazui o hanah, mi mah maw van ah daw ueloe, aicae han na sin pae tih, tiah thuih hanah, to loknawk loe van ah om ai.
13 Og det er ikkje på hi sida av havet, so du lyt segja: «Kven vil fara yver havet og henta det åt oss, so me kann få høyra det og liva etter det?»
To lok to a sak o moe, a pazui o hanah, mi mah maw tuipui to angkaat ueloe, aicae han na sin pae tih? tiah thuih hanah, to loknawk loe vapui zaeh ah om ai.
14 Bodet er deg næmare enn so: det er i din eigen munn og i ditt eige hjarta, so du vel kann liva etter det.
Lok loe nangcae taengah ni oh; nangcae mah na pazui o thai hanah, na pakha ah oh moe, na palung thungah oh.
15 Sjå, i dag legg eg fram for deg livet og det gode, og dauden og det vonde.
Khenah, vaihniah hinghaih hoi khosak hoihaih, duekhaih hoi amrohaih, na hmaa ah ka suek.
16 Gjer du som eg segjer med deg i dag, elskar du Herren, din Gud, og gjeng på hans vegar, og held bodi og fyresegnerne og loverne hans, då skal du liva og veksa, og Herren, din Gud, skal velsigna deg i det landet du kjem til å eiga.
Na Angraeng Sithaw to na palung o moe, a loklam ah na caeh o hanah, ang paek ih loknawk, a zaehhoihaih daannawk, a lokcaekhaihnawk to na pazui o hanah, na hing o moe, na pung o thai hanah, vaihniah lok kang paek o; na Angraeng Sithaw mah qawk ah toep han na caeh o ih prae thungah tahamhoihaih na paek o tih.
17 Men vender du hugen din burt, og ikkje vil lyda, og let du deg lokka til å dyrka andre gudar og tena deim,
Toe na poekhaih palung to amkhraeng o ving moe, lok tahngai ai ah nang qoi o ving, kalah sithawnawk to na bok o pacoengah, a tok to na sak pae o nahaeloe,
18 so segjer eg dykk i dag beint ut at de skal verta utrudde; de skal ikkje få liva lenge i det landet de no fer yver til og skal leggja under dykk.
nam ro o tangtang tih, tiah vaihniah kang thuih o; Jordan vapui nang kat o moe, qawktoep hanah na caeh o ih prae thungah kasawk ah na hing o mak ai.
19 Himmel og jord tek eg i dag til vitne på at eg hev lagt fram for deg liv og daude, velsigning og våbøn! Vel då livet, so skal du få liva, både du og ætti di!
Hinghaih hoi duekhaih, tahamhoihaih hoi tangoenghaihnawk nangcae hmaa ah ka suek, tiah hnukung ah oh hanah, vaihniah van hoi long to ka kawk;
20 Elska Herren, din Gud, og lyd bodi hans, og haldt deg til honom! for då vinn du livet, og når ein høg alder, og fær bu i det landet som Herren lova federne dine, Abraham og Isak og Jakob.»
Angraeng mah nam pa Abraham, Issak hoi Jakob khaeah paek han lokkam ih prae thungah khosak hanah, Angraeng loe nangcae hinghaih hoi hinglung sawkhaih ah oh pongah, na Angraeng Sithaw to palung oh, a lok to tahngai oh loe, anih to kacakah patawn oh, tiah a thuih pae.
