5 Mosebok 29
1 Dette er ordi i den pakti som Herren let Moses gjera med Israels-sønerne i Moablandet, umfram den pakti han hadde gjort med deim ved Horeb.
Hae ih loknawk loe Horeb ah Angraeng mah Israel kaminawk hoi sak ih lokmaihaih pacoengah, Moab prae ah Mosi mah Israel kaminawk hoi lokmaihaih sak hanah, Angraeng mah paek ih lok ah oh.
2 Moses kalla i hop heile Israel, og sagde til deim: «De såg det for augo dykkar alt det som Herren gjorde i Egyptarland med Farao og alle mennerne og heile landet hans,
Mosi mah Israel kaminawk to kawk boih moe, nihcae khaeah, Izip prae ah Angraeng mah Faro khaeah sak ih hmuen, a tamnanawk boih hmaa ah sak ih hmuen hoi prae pum ah sak ih hmuennawk loe,
3 med eigne augo såg de dei svære plågorne, dei store teikni og underi.
nangmacae ih mik hoi roe ah kalen parai tanoekhaih hmuennawk, angmathaih hoi kalen parai dawnraihaih hmuennawk to na hnuk o boeh;
4 Men endå hev Herren ikkje fenge gjeva dykk vit til å skyna eller augo til å sjå eller øyro til å høyra med.
toe vaihni khoek to Angraeng mah panoek thaihaih palungthin, hnukhaih mik hoi thaikophaih naanawk to na paek o ai vop, tiah a naa.
5 «Eg førde dykk fyrti år i øydemarki, » segjer Herren; «klædi dykkar vart ikkje utslitne, og skoen sleitst ikkje undan foten din.
Saning qui palito thung praezaek ah kang zaeh o naah, na khukbuennawk to prawn ai moe, na khokpanainawk doeh prawn ai.
6 Ikkje hadde de brød å eta, og ikkje vin eller anna sterkt å drikka; for eg vilde de skulde sjå at eg, Herren, er dykkar Gud.»
Kai loe na Angraeng Sithaw ah ka oh, tiah na panoek o thai hanah, takaw na caa o ai, misurtui maw, to tih ai boeh loe mu doeh na nae o ai.
7 So kom de hit til dette landet, og Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, kom imot dykk og baud ufred, men me slo deim,
Hae ahmuen ah na phak o naah, Heshbon siangpahrang Sihon hoi Bashan siangpahrang Og loe aicae tuk hanah angzoh hoi; toe nihcae to a pazawk o.
8 og tok landet deira, og let rubenitarne og gaditarne og den halve Manasse-ætti få det til odel og eiga.
Nihcae ih prae to a lak pae o moe, Reuben acaeng, Gad acaeng hoi ahap Manaseh acaeng ah kaom kaminawk khaeah qawk ah a paek o.
9 So kom då i hug å halda dykk etter kvart ord i denne pakti, so de fer visleg åt i alt det de gjer!
Na sak ih hmuen ah hmacawn boih hanah, hae lokmaihaih hae pazui oh loe sah oh.
10 Her stend de i dag alle framfor Herrens åsyn, hovdingarne dykkar, ætterne, styresmennerne og formennerne, kvar mann i Israel,
Nangcae acaeng zaehoikungnawk, kacoehtanawk, ukkungnawk hoi Israel nongpanawk boih,
11 borni og konorne dykkar, og dei framande i lægret, både vedhoggaren og vatsberaren,
na caa nawktanawk, na zunawk hoi na tai o haih ahmuen ah kaom, nangcae ih thing aek kami hoi tui doh kaminawk boih, vaihni na Angraeng Sithaw hmaa ah nang doet o;
12 og skal ganga inn i sambandet med Herren, dykkar Gud, og den pakti han gjer med dykk i dag;
na Angraeng Sithaw mah vaihniah, nangcae hoi nawnto sak ih, Angraeng Sithaw lokkamhaih thungah na kun o hanah,
13 for i dag vil han gjera deg til sitt folk, og sjølv vil han vera din Gud, soleis som han hev sagt deg, og soleis som han hev lova federne dine, Abraham og Isak og Jakob.
angmah ih kami ah nangcae to suek moe, nam panawk ah kaom Abraham, Issak hoi Jakob khaeah, a thuih ih lokkamhaih baktih toengah, anih loe nangcae ih Sithaw ah om tih.
14 Og ikkje berre med dykk gjer han dette sambandet og denne pakti,
Hae lokkamhaih hoi lokmaihaih loe nangcae hoi khue ah ka sah ai,
15 men både med deim som i dag stend her med oss for Herrens åsyn, og med deim som ikkje er her hjå oss i dag.
vaihniah aicae Angraeng Sithaw hmaa ah aicae hoi nawnto angdoe kaminawk khue hoiah lokkamhaih to ka sah ai, vaihniah aicae hoi nawnto kaom ai kaminawk hoiah doeh ka sak.
16 For de minnest vel at me budde i Egyptarlandet, og at me for fram millom alle dei folki de veit.
(Izip prae thungah kawbang maw na oh o moe, hae ahmuen ah nang zoh o naah kawbang maw prae na poeng o, tito na panoek o;
17 Og de såg dei ufysne styggetingi av stokk og stein, av sylv og gull, som dei hadde til gudar.
nihcae khae kaom panuet kathok, thing, thlung, sui hoi sum kanglung hoiah sak ih krangnawk to na hnuk o boeh: )
18 Lat det då ikkje finnast hjå dykk mann eller kvinna, ætt eller ættgrein som i dag vender hjarta sitt burt frå Herren, vår Gud, og gjeng av og tener gudarne åt desse folki! Lat det’kje finnast nokon som er rot til trollber og malurt,
nangcae khae kaom nongpa, nongpata, imthung takoh, to tih ai boeh loe acaeng thung ih kami loe, vaihniah aicae Angraeng Sithaw khae hoiah poekhaih palungthin amkhraeng o ving moe, haeah kaom prae kaminawk ih sithawnawk to bok o moeng han ai ah acoe oh; to tih ai nahaeloe nangcae salakah ahmuet baktiah kakhaa thingthai hoi tangzun kakhaa tacawtsak thing to amprawk moeng tih.
19 og som tenkjer med seg, når han høyrer ordi i denne pakti: «Eg er like sæl; det gjeng meg like godt, um eg trassar og fer etter min eigen hug!» For slike kjem til å føra ulukka yver bygd og by.
To baktih kami mah hae tangoenghaih loknawk hae thaih naah, Tui anghaehhaih nuiah mu paquihaih thap aep hanah, palung thung hoi poek ih baktiah ka caeh langlacadoeh, misa monghaih ka tawn tih, tiah angmah ih palung thung hoiah angmah hoi angmah to tahamhoihaih angpaek tih.
20 Herren skal aldri gjeva deim til. Herrens vreide og harm skal loga imot deim som ein eld, og alle dei våbøner som er skrivne i denne boki, skal kvila på deim. Herren skal rydja namnet deira ut or verdi.
Angraeng mah to kami to pathlung mak ai; Angraeng palungphuihaih hoi uthaih loe to kami nuiah hmai baktiah kangh ueloe, hae cabu thungah tarik ih tangoenghaih anih nuiah krahsak boih tih; to pacoengah, Angraeng mah anih ih ahmin to van tlim hoiah phrae ving tih.
21 Herren skal skilja deim ut frå alle Israels ætter, og det skal ganga deim so ille som spått er i alle våbønerne i den pakti som er skrivi i denne lovboki.
Hae kaalok cabu thungah tarik ih lokmaihaih hoi tangoeng ih loknawk baktih toengah, anih nuiah sethaih phaksak hanah, Angraeng mah anih to Israel acaengnawk boih thung hoiah tapraek ving tih.
22 Og når dei komande ætter, borni som veks upp etter dykk, og den framande som kjem frå eit land langt burte, ser dei ulukkor som hev råma dette landet, og dei sjukdomar som Herren hev heimsøkt det med,
Nangcae hnukah kaom na caanawk hoi prae kangthla hoiah angzo angvinnawk mah, to prae nuiah Angraeng mah phaksak ih patangkhanghaih hoi nathaihnawk to hnuk o naah,
23 ser heile marki strådd med svåvel og salt, og uppbrend so ho ikkje kann såast og ingen ting gjeva av seg, og det ikkje kann veksa gras på henne - som den gongen Sodoma og Gomorra og Adma og Sebojim vart lagde i øyde, dei byarne som Herren gjorde ende på i sin vreide og harm -
kaat hmai mah kangh ih paloi baktiah prae thungah om boih ueloe, aanmu to patii thai mak ai, tidoeh amprawk mak ai; kawbaktih qam doeh amprawk mak ai; Angraeng mah kanung parai palungphuihaih hoiah vah phaeng ih, Sodom hoi Gomorrah, Admah hoi Zeboim baktiah oh ving boeh, tiah thui o tih;
24 då kjem dei til å spyrja, alle kjem til å spyrja: «Kvi hev Herren fare soleis åt med dette landet? Kva var det som valda denne svære vreideselden?»
prae kaminawk boih mah, Tipongah Angraeng mah hae prae hae to tiah sak moe, kanung parai hae palungphuihaih to ohsak loe? tiah thui o tih.
25 Og dei fær til svar: «Det var av di dei braut pakti som Herren, fedreguden deira, gjorde med deim då han henta deim ut or Egyptarlandet,
To naah kaminawk mah, Hae kaminawk loe Izip prae thung hoi nihcae zaehhoikung, ampanawk ih Angraeng Sithaw mah nihcae hoiah sak ih lokmaihaih to pahnawt pae o ving,
26 og av di dei gjekk av og tente andre gudar, og bad til deim, gudar som dei ikkje kjende, og som han ikkje hadde gjeve deim lov til å dyrka.
nihcae mah panoek o vai ai, nihcae han paek doeh paek ai ih kalah sithawnawk to a bok o moe, a tok to sak pae o pongah,
27 Difor loga Herrens vreide upp imot dette landet, so han let alle dei våbøner koma yver det som er skrivne i denne boki.
Angraeng palungphuihaih mah hae prae hae hmai baktiah kangh moe, hae cabu thungah tarik ih tangoenghaih to nihcae nuiah phaksak boih;
28 Han rykte deim upp or landet deira i harm og vreide og græe, og slengde deim burt til eit anna land, og der hev dei lote vera til denne dag.»
hmai baktih kamngaeh, kalen parai Angraeng palungphuihaih hoi palungbethaih mah, nihcae to angmacae prae thung hoiah aphongh moe, vaihni ni khoek to nihcae to prae kalah ah vah ving boeh, tiah thui o tih.
29 Det dulde høyrer Herren, vår Gud, til, men det som er openberra, gjeld for oss og borni våre i all æva; di skal me halda alle bodi i denne lovi.
Kamtueng ai tamquta ah kaom hmuennawk loe aicae Angraeng Sithaw ih hmuen ah oh; toe hae kaaloknawk hae a pazui o boih thai hanah, kamtueng hmuennawk loe, dungzan khoek to aicae hoi aicae ih caanawk hanah oh.
