5 Mosebok 28
1 Høyr du no med åthug på røysti åt Herren, din Gud, hugsar og held du alle dei bodi eg gjev deg i dag, so skal han hevja deg høgt yver alle lydar på jordi.
Əgǝr sǝn Pǝrwǝrdigar Hudayingning sɵzini anglap, Uning mǝn bügün sanga tapxuridiƣan ǝmrlirigǝ ǝmǝl ⱪilixⱪa kɵngül bɵlsǝng, Hudaying Pǝrwǝrdigar seni yǝr yüzidiki ⱨǝmmǝ ǝllǝrning üstigǝ qong ⱪilidu;
2 Kvar velsigning eg nemner, skal nå deg og taka deg att, so sant som du vil høyra på røysti åt Herren, din Gud:
Pǝrwǝrdigar Hudayingning sɵzini anglisang bu ⱨǝmmǝ bǝht-bǝrikǝtlǝr sanga ǝgixip üstünggǝ qüxidu: —
3 Velsigna vere du i by! Velsigna vere du på land!
Sǝn xǝⱨǝrdǝ bǝht-bǝrikǝtlik bolisǝn, sǝⱨradimu bǝht-bǝrikǝtlik bolisǝn.
4 Velsigna barnet i ditt fang! Velsigna avlen av di jord! Velsigna buskapen du el, Velsigna kalv og lamb og kid!
Baliyatⱪungning mewisi bilǝn yeringning mewisi, qarpayliringning mewisi, yǝni kalangning nǝsilliri wǝ ⱪoy padiliring tuƣⱪini bolsa, bǝht-bǝrikǝtlik bolidu.
5 Velsigna hjå deg korg og trog!
Sewiting bǝht-bǝrikǝtlik bolidu, tǝngnǝngmu bǝht-bǝrikǝtlik bolidu.
6 Velsigna ver du når du kjem inn! Velsigna ver du når du gjeng ut!
Sǝn kirsǝngmu bǝht-bǝrikǝtlik bolisǝn, qiⱪsangmu bǝht-bǝrikǝtlik bolisǝn.
7 Når fiendarne reiser seg mot deg, skal Herren fella deim ned for din fot; på ein veg kjem dei farande imot deg, men på sju vegar skal dei ljota fly.
Sanga ⱪarxi qiⱪⱪan düxmǝnliringni Pǝrwǝrdigar aldingda mǝƣlup ⱪilidu; ular bir yol bilǝn sanga ⱨujumƣa kelip, yǝttǝ yol bilǝn aldingdin ⱪaqidu.
8 Til lukka skal din Herre senda bod at ho skal bu hjå deg i buderne dine og fylgja deg i all di ferd og gjerd; for Herren vil at du skal liva sæl uti det landet han hev etla deg.
Sening ambarliringda wǝ ⱪolung bilǝn ⱪilidiƣan barliⱪ ixliringda Pǝrwǝrdigar üstünggǝ bǝht-bǝrikǝt buyruydu; Pǝrwǝrdigar Hudaying sanga beridiƣan zeminda U seni bǝrikǝtlǝydu.
9 Ja, til eit heilagt folk vil Herren gjera deg, vigt åt honom sjølv, som han hev lova deg, so framt du held hans bod og ferdast på hans veg;
Əgǝr sǝn Pǝrwǝrdigar Hudayingning ǝmrlirini tutup yollirida mangsang, Ɵzi ⱪǝsǝm bilǝn sanga wǝdǝ ⱪilƣandǝk Pǝrwǝrdigar seni tiklǝp Ɵzigǝ muⱪǝddǝs bir hǝlⱪ ⱪilidu.
10 og alle folk på jordi skal få sjå at du med rette heiter Herrens lyd, og dei skal ræddast deg.
Xuning bilǝn yǝr yüzidiki ⱨǝmmǝ hǝlⱪlǝr sening Pǝrwǝrdigarning nami bilǝn atalƣiningni kɵrüp sǝndin ⱪorⱪidu.
11 Nøgdi av alt som godt er skal Herren senda deg, av born og buskap og av alt som marki ber, og du skal bu og byggja i det land han lova federne å gjeva deg.
Pǝrwǝrdigar seni yaxnitidu; sanga berixkǝ ata-bowiliringƣa ⱪǝsǝm bilǝn wǝdǝ ⱪilƣan zeminda seni ɵz bǝdiningning mewisi bilǝn qarpayliringning mewisi wǝ yeringning mewisini mol wǝ bǝrkǝtlik ⱪilidu.
12 Si rike bud i himmelen skal han lata upp for deg, so landet ditt i tidom fær det regn som trengst, og alt vert signa som du tek deg til; og du skal låna burt til mange folk, men aldri skal du turva låna sjølv.
Pǝrwǝrdigar sening zeminingƣa ɵz waⱪtida yamƣur berip ⱪolliringning ⱨǝmmǝ ixlirini bǝrikǝtlǝx üqün ɵz hǝzinisi bolƣan asmanni sanga aqidu; ɵzüng ⱨeq kimdin ⱪǝrz almaysǝn, bǝlki kɵp ǝllǝrgǝ ⱪǝrz berisǝn.
13 Til hovud skal Herren setja deg, og aldri skal du verta hale. Høgre og høgre skal du stiga upp, og aldri meir skal du siga ned, so sant du berre lyder Herrens bod - deim som eg no legg fram for deg, so du skal halda deim og liva etter deim -
Pǝrwǝrdigar seni ⱪuyruⱪ ǝmǝs, bax ⱪilidu; sǝn pǝⱪǝt üsti bolup, asti bolmaysǝn. Əgǝr mǝn silǝrgǝ bügün tapiliƣan Pǝrwǝrdigar Hudayingning ǝmrlirigǝ ⱪulaⱪ selip, ularni tutup ǝmǝl ⱪilsang,
14 og aldri tek utav den rette leid, og gløymer ordi som eg lærde deg, og fylgjer nokon annan Gud, og bed til honom.
xundaⱪla mǝn bügün silǝrgǝ buyruƣan ⱨǝmmǝ sɵzlǝrning ⱨeq biridin ong yaki solƣa qǝtnǝp kǝtmisǝng, baxⱪa ilaⱨlarƣa ǝgixip ⱪulluⱪiƣa kirmisǝng, xundaⱪ bolidu.
15 Men vil du ikkje høyra på røysti åt Herren, din Gud, hugsar og held du’kje alle bodi og loverne hans, deim som eg legg fram for deg i dag, skal det ganga deg so at kvar våbøn eg nemner, skal nå deg og taka deg att:
Lekin xundaⱪ boliduki, ǝgǝr Pǝrwǝrdigar Hudayingning awaziƣa ⱪulaⱪ salmay, mǝn bügün silǝrgǝ tapiliƣan uning barliⱪ ǝmrliri bilǝn bǝlgilimilirini tutmisanglar ⱨǝm ularƣa ǝmǝl ⱪilmisanglar, bu lǝnǝtlǝrning ⱨǝmmisi sanga ǝgixip üstünggǝ qüxidu: —
16 Forbanna vere du i by! Forbanna vere du på land!
Sǝn xǝⱨǝrdǝ lǝnǝtkǝ ⱪalisǝn, sǝⱨradimu lǝnǝtkǝ ⱪalisǝn.
17 Forbanna hjå deg korg og trog!
Sewiting lǝnǝtkǝ ⱪalidu, tǝngnǝngmu lǝnǝtkǝ ⱪalidu.
18 Forbanna borni som du fær! Forbanna avlen av di jord! Forbanna buskapen du el, forbanna kalv og lamb og kid!
Baliyatⱪungning mewisi, yeringning mewisi, kalangning nǝsilliri wǝ ⱪoy padiliringning tuƣⱪini lǝnǝtkǝ ⱪalidu.
19 Forbanna ver når du kjem inn! Forbanna ver når du gjeng ut!
Sǝn kirsǝngmu lǝnǝtkǝ ⱪalisǝn, qiⱪsangmu lǝnǝtkǝ ⱪalisǝn.
20 Forbanning, støkk og trugsmål sender Herren yver deg, kva du so tek deg til og gjer, til du vert tynt og vonom fyrr kverv burt, for di du jamt hev gjort so mykje vondt og falle frå din Gud.
Sening Pǝrwǝrdigarni taxliƣan rǝzil ⱪilmixliring üqün u sǝn yoⱪ ⱪilinƣuqǝ, tezdin ⱨalak ⱪilinƣuqǝ, ⱪolung ⱪilƣan barliⱪ ixliringda sening üstünggǝ lǝnǝt, parakǝndilik wǝ dǝxnǝm qüxüridu.
21 Farangar skal han lata hanga atti deg, til han hev rudt deg ut or landet som du er på vegen til og skal slå under deg.
Pǝrwǝrdigar sǝn igilǝxkǝ kiridiƣan zemindin seni yoⱪatⱪuqǝ sanga waba qaplaxturidu.
22 Med sott som syg og brenn skal han søkja deg, med hiteflagor og med verk og svull, med turkår og med moldaks og med rust, og dei skal elta deg til du er kvitt.
Pǝrwǝrdigar seni sil-waba kesili, kezik kesili, yalluƣluⱪ kesili wǝ bǝzgǝk kesiligǝ giriptar ⱪilip, ⱪurƣaⱪqiliⱪ, qawirix apiti wǝ ⱨal apitigǝ muptila ⱪilidu. Bu apǝtlǝr sǝn yoⱪ ⱪilinƣuqǝ seni ⱪoƣlaydu.
23 Himmelen uppyver deg skal vera som eit kopartak, og jordi under føterne dine som av jarn.
Bexingning üstidiki asman mistǝk, ayiƣingning astidiki yǝr tɵmürdǝk bolidu.
24 Regnet i landet ditt skal verta dust og sand, som fell nedyver deg til du vert kjøvd.
Pǝrwǝrdigar sening zeminingda yaƣidiƣan yamƣurni topa-qang wǝ ⱪum ⱪilidu; ular taki sǝn ⱨalak bolƣuqǝ asmandin üstünggǝ qüxidu.
25 For fiendarne skal du rjuka: på ein veg skal du fara imot deim; og på sju vegar skal du fly. Ei skræma vert du for kvart rike jordi rundt.
Pǝrwǝrdigar Ɵzi seni düxmǝnliringning aldida mǝƣlup ⱪilidu. Sǝn ularƣa ⱪarxi bir yol bilǝn berip, ularning aldidin yǝttǝ yol bilǝn ⱪaqisǝn; yǝr yüzidiki ⱨǝmmǝ ǝllǝrni dǝkkǝ-dükkigǝ salidiƣan obyekt bolup ⱪalisilǝr.
26 Til mat for fuglarne i lufti vert ditt lik, og for dei ville dyri; ingen jagar deim.
Ɵlükliringlar asmandiki barliⱪ uqar-ⱪanatlar bilǝn yǝr yüzidiki ⱨaywanlarƣa yǝm bolidu; ularni ⱨǝydiwetidiƣan ⱨeqkim qiⱪmaydu.
27 Egyptarsotti sender Herren yver deg, kaunar og skabb og sårke, utan lækjevon;
Pǝrwǝrdigar seni Misirdiki saⱪaymas yara-qaⱪiliri, qiⱪan-ⱨürrǝklǝr, tǝmrǝtkǝ, ⱪiqixⱪaⱪ bilǝn uridu.
28 vitløysa, hjartestøkk og blindskap sender han;
Pǝrwǝrdigar seni sarangliⱪ, korluⱪ wǝ parakǝndilik bilǝn uridu.
29 då lyt du trivla deg fram midt i dagsens ljos, den blinde lik som all tid gjeng i myrkrer, og aldri når du målet som du stemnar mot. Plåga og plundra vert du dag for dag, og ingen finst det som kann hjelpa deg.
Sǝn küpkündüzdǝ kor kixi ⱪarangƣuda tǝmtiligǝndǝk tǝmtilǝp yürisǝn, barliⱪ yolliring aⱪmaydu; sǝn kündin-küngǝ pǝⱪǝt zulum bilǝn bulangqiliⱪⱪa uqriƣuqi bolisǝn, seni ⱪutⱪuzidiƣan ⱨeqkim qiⱪmaydu.
30 Ein annan mann tek bruri di i fang; i huset du hev bygt, fær du’kje bu; av hagen du hev stelt, fær du’kje frukt.
Sǝn bir hotun bilǝn wǝdilǝxsǝng baxⱪa bir adǝm uning bilǝn yatidu; ɵyni salsang uningda olturalmaysǝn, tǝk tikkǝn bolsang mewisini yeyǝlmǝysǝn.
31 Slagta vert uksarna dine med du ser på det; men du fær ikkje smaka deira kjøt; asni vert rana frå deg, og kjem aldri att; og fienden tek sauerne - ingen hjelper deg.
Kalang kɵzliringning aldida soyulidu, lekin gɵxidin yeyǝlmǝysǝn; ⱪarap turup exiking sǝndin bulap ketilidu, sanga yenip kǝlmǝydu. Ⱪoyliring düxmǝnliringning ⱪoliƣa qüxüp ketidu, ularni yandurup kelixkǝ yardǝmgǝ ⱨeqkim qiⱪmaydu.
32 Borni vert gjevne til eit framandt folk, og augo dine skodar det, og græt seg såre etter deim all dagen lang; men det er ingi magt i handi di.
Oƣul bilǝn ⱪizliring baxⱪa bir ǝlning ⱪoliƣa qüxüp, kɵzliring pütün kün ularƣa tǝlmürüx bilǝn qarqaydu; lekin ⱪolung ularni ⱪutⱪuzuxⱪa amalsiz ⱪalidu.
33 Eit folk du ikkje kjenner, et upp det som du hev avla på di fedrejord, og alt som du hev vunne med ditt stræv; trælka og trådd på vert du jamt og samt.
Yeringning mǝⱨsulatliri bilǝn ǝmgikingning barliⱪ mewisini sǝn tonumaydiƣan bir ǝl yǝp ketidu; sǝn barliⱪ künliringdǝ ezilip zulum tartisǝn;
34 Du kjem til å missa vitet av den syn som du lyt sjå for augo dine stødt.
Kɵzliring kɵrgǝn ixlardin sǝn sarang bolup ketisǝn.
35 Med vonde verker søkjer Herren deg, på kne og legg, frå hovud og til fot, og aldri fær du att helsa meir.
Pǝrwǝrdigar seni tapiningdin qoⱪⱪangƣiqǝ, tizing bilǝn paqaⱪ-putliringƣiqǝ saⱪaymas dǝⱨxǝtlik yara-qaⱪilar bilǝn uridu.
36 Deg og den kongen du set yver deg, skal Herren føra langt burt til eit folk som korkje du eller federne hev kjent; der lyt du tena andre gudar, stokk og stein;
Pǝrwǝrdigar seni ɵz üstünggǝ tikligǝn padixaⱨingƣa ⱪoxup ɵzüng wǝ ata-bowiliring tonumiƣan bir ǝlgǝ tutup beridu. Sǝn xu yǝrdǝ turup yaƣaq wǝ taxtin yasalƣan baxⱪa ilaⱨlarƣa qoⱪunisǝn.
37 ein spegel, eit ordtøke og ei spott vert du for alle folk som Herren let deg koma til.
Sǝn Pǝrwǝrdigar seni elip baridiƣan ⱨǝmmǝ ǝllǝr arisida wǝⱨimǝ, sɵz-qɵqǝk wǝ tapa-tǝnining obyekti bolup ⱪalisǝn.
38 På åkrarne sår du ut mykje korn, men lite er det du fær samla inn; for grashopparne gneg brodden av.
Sǝn etizliⱪⱪa berip kɵp uruⱪ qaqisǝn, lekin qekǝtkilǝr ularni yǝp ketip, uningdin az yiƣip kelisǝn.
39 Vinhagar kostar du, og dyrkar deim; men aldri fær du drukke eller lagt vin; for makken et upp både blom og blad.
Tallarni tikip pǝrwix ⱪilsangmu, ularni ⱪurtlar yǝp ketip, nǝ mewisini yiƣalmaysǝn, nǝ xarab iqǝlmǝysǝn.
40 I heile landet er det oljetre; men endå fær du aldri salva deg; det kastar karten, oljetreet ditt.
Zeminingning ⱨǝr yeridǝ zǝytun baƣliring bolsimu, uning meyi bilǝn bǝdiningni mǝsiⱨlǝp mayliyalmaysǝn; qünki dǝrǝhlǝrdiki mewilǝr pixmayla qüxüp ketidu.
41 Born fær du, men du må’kje hava deim; for dei vert hertekne og førde burt.
Oƣul wǝ ⱪiz pǝrzǝnt kɵrsǝngmu, lekin ular yeningda turmaydu; qünki ular sürgün bolup ketidu.
42 Avåtet legg seg tett på alle tre og grøda som veks upp av jordi di.
Sening ⱨǝrbir dǝrihing bilǝn yeringning barliⱪ mǝⱨsulatlirini qekǝtkilǝr ɵzining ⱪilidu.
43 Den framande som bur hjå deg stig upp, høgre og høgre, yver deg, og du sig allstødt djupare og djupare.
Aranglarda turuwatⱪan musapir sǝndin barƣanseri üstün bolup, sǝn barƣanseri tɵwǝn bolup ⱪalisǝn.
44 Han hev so han kann låna burt til deg, men du hev inkje å låna honom; han vert til hovud, og du vert til hale.
U sanga ⱪǝrz bǝrgüqi bolidu, ǝmma sǝn uningƣa ⱪǝrz berǝlmǝysǝn. U bax bolidu, sǝn ⱪuyruⱪ bolisǝn.
45 Og alle desse våbønerne kjem yver deg og råmar deg, so du vert øydelagd, for di du ikkje lydde Herrens ord, og ikkje heldt hans bod og loverne han gav.
Sǝn Pǝrwǝrdigar Hudayingning awaziƣa ⱪulaⱪ salmay, U sanga tapiliƣan ǝmr wǝ bǝlgilimilǝrni tutmiƣining üqün bu lǝnǝtlǝrning ⱨǝmmisi sǝn ⱨalak ⱪilinƣuqǝ seni ⱪoƣlap yetip, üstünggǝ qüxidu.
46 Og dei skal verta til eit bisn og teikn, som allstødt fylgjer deg og ætti di.
Bu lǝnǝtlǝr ɵzüng wǝ nǝslingning üstigǝ mǝnggülük qüxidiƣan mɵjizilik alamǝt wǝ karamǝt bolup ⱪalidu.
47 For di du ikkje tente Herren din med gleda og av hjartans hug den gongen du hadde flust av alt,
Sǝn kǝngriqiliktǝ xadliⱪ wǝ kɵngül huxluⱪi bilǝn Pǝrwǝrdigar Hudayingning ⱪulluⱪida bolmiƣaqⱪa,
48 so skal du svolten, tyrst og klædelaus og aud for all ting tena fienden som Herren sender mot deg, og eit jarnok skal han leggja på din hals, til du vert kverkt.
buning orniƣa sǝn aqliⱪ wǝ ussuzluⱪ, yalingaqliⱪ wǝ ⱨǝr nǝrsining kǝmqilikidǝ bolup Pǝrwǝrdigar sanga ⱪarxi ǝwǝtidiƣan düxmǝnliringning ⱪulluⱪida bolup ⱪalisǝn; U seni ⱨalak ⱪilƣuqǝ boynungƣa tɵmür boyunturuⱪni salidu.
49 Herren skal bjoda ut mot deg eit folk langt burtantil, frå verdsens ytste land; brått, liksom ørnen slær ned, kjem dei yver deg, og ikkje kann du skyna deira mål -
Pǝrwǝrdigar yiraⱪtin, yǝni yǝr yüzining qetidin sǝn tilini bilmǝydiƣan, bürküttǝk xungƣup kelidiƣan bir ǝlni sanga ⱪarxi ǝwǝtidu.
50 eit hardleitt folk, som ingen age hev for den som gamall er, og ingen medynk med den som er ung;
U ǝlpazi ǝxǝddiy, ⱪerilarƣa yüz-hatirǝ ⱪilmaydiƣan wǝ yaxlarƣa meⱨir kɵrsǝtmǝydiƣan bir ǝl bolidu.
51 dei et upp alt du fær av buskapen, og all di avling, til du svelt i hel, av di dei ikkje leiver anten korn eller vin eller olje, anten kalv eller lamb, fyrr dei hev fenge øydt og snøydt deg reint.
U sǝn ⱨalak bolƣuqǝ, qarwiliringning nǝsli bilǝn yeringning mǝⱨsulatlirini yǝp ketidu; qünki u seni yoⱪitip bolmiƣuqǝ sanga nǝ axliⱪ, nǝ yengi xarab, nǝ zǝytun meyi, nǝ kalangning mozayliri nǝ ⱪoy padiliringning ⱪoziliridin bir nemini ⱪoymaydu.
52 Dei kringset deg i kvar ein by du hev, til dess dei høge, sterke murarne du lit på, fell i heile riket ditt; dei kringset deg i alle byarne i heile landet Gud hev gjeve deg.
Sǝn tayanƣan pütkül zeminingdiki ⱨǝmmǝ egiz, mǝⱨkǝm sepilliring ɵrülüp qüxküqǝ, u pütkül zeminingdiki barliⱪ dǝrwaziliring aldiƣa kelip, seni ⱪorxiwalidu; u Pǝrwǝrdigar Hudaying sanga bǝrgǝn zeminingning ⱨǝr yeridiki ⱨǝmmǝ dǝrwaziliring aldiƣa kelip, seni ⱪorxiwalidu.
53 Då skal du eta eige kjøt og blod, dei borni som din Gud hev gjeve deg, so stor ei trengsla og so hard ei naud kjem fienden til å føra yver deg.
Xu waⱪitta düxmǝnliringning ⱪistap kelixliri bilǝn bolƣan ⱪamal-ⱪistangning azab-oⱪubǝtliri iqidǝ, Pǝrwǝrdigar Hudaying sanga ata ⱪilƣan, ɵz teningning mewisi bolƣan oƣulliringning gɵxini wǝ ⱪizliringning gɵxini yǝysǝn.
54 Den kjælnaste og vandaste av menn skal sjå med ovundsauga på sin bror, og på si kona, som han held i fang, og på dei siste borni han hev att,
Wǝ xundaⱪ boliduki, aranglardiki nazuk, intayin siliⱪ-sipayǝ bir adǝm ⱪerindixi, ⱪuqiⱪidiki ayali, xundaⱪla tehi tirik baliliridin ⱪizƣinip, ularƣa yaman kɵzi bilǝn ⱪaraydu;
55 og ikkje nennast gjeva deim ein grand av kjøtet av dei borni som han et, av di han ingen annan ting hev att til å berga seg med i den naud og trong som fiendarne fører yver honom når dei kringset dykk i kvar borg og by.
xunga, düxmǝnliringning ⱪamal-iskǝnjisidǝ sǝn ɵz dǝrwaziliring iqidǝ ⱪiynalƣiningda ⱨeqnemǝ ⱪalmiƣanliⱪi üqün, u ɵzi yǝwatⱪan balilirining gɵxidin ularning ⱨeqⱪaysisiƣa azraⱪmu bǝrmǝydu.
56 Den kjælnaste og mest forvande dros som aldri baud til å setja fot på jordi for berre blautlæte og kjælenskap, ho ser med ovundsauga på sin mann, han som fekk kvila innmed hennar barm, og på sin eigen son, og dotter si,
Aranglardiki ǝslidǝ nazuk wǝ siliⱪ-sipayǝ bolƣan, siliⱪ-sipayiliki wǝ nazukluⱪidin puti bilǝn yǝrgǝ dǝssǝxnimu halimaydiƣan ayal ⱪuqiⱪidiki eri, oƣul-ⱪiz pǝrzǝntliridin ⱪizƣinip, ularƣa yaman kɵzi bilǝn ⱪaraydu; qünki düxmǝnliringning ⱪamal-iskǝnjisi bilǝn sǝn ɵz dǝrwaziliring iqidǝ ⱪiynalƣiningda ⱨeqnǝrsǝ ⱪalmiƣaqⱪa, u ɵz puti ariliⱪidin qiⱪⱪan bala ⱨǝmraⱨi bilǝn ɵzi tuƣⱪan balilirini yoxurunqǝ yǝydu.
57 og gjev deim ikkje av si etterferd, eller av det vesle barnet som ho fekk, men, snøydd for alt, et ho det sjølv i løynd, til å berga livet i den naud og trong som fiendarne fører henne i når han kringset dykk i kvar by og borg.
58 Held du’kje alle bod i denne lov, deim som stend skrivne her i denne bok, ottast du ikkje det høgheilage og agelege namnet åt din Gud,
Sǝn bu kitabta pütülgǝn bu ⱪanunning barliⱪ sɵzlirigǝ ǝmǝl ⱪilixⱪa kɵngül bɵlmisǝng, Pǝrwǝrdigar Hudayingning uluƣ wǝ ⱨǝywǝtlik namidin ⱪorⱪmisang,
59 skal Herren senda fæle ulukkor yver deg sjølv og yver ætti di, svære og endelause ulukkor og endelause vonde sjukdomar.
Pǝrwǝrdigar sening üstünggǝ qüxüridiƣan wabalar ⱨǝm nǝslingning üstigǝ qüxüridiƣan wabalarni ajayib ⱪilidu; U dǝⱨxǝtlik, uzaⱪⱪa sozulidiƣan wabalarni wǝ eƣir, uzaⱪⱪa sozulidiƣan kesǝllǝrni üstünggǝ wǝ nǝslinggǝ qüxüridu;
60 Egyptar-sjukarne som du er so rædd, deim skal han føra yver deg på ny, og dei skal alle hanga atti deg.
Pǝrwǝrdigar sǝn ⱪorⱪidiƣan, Misirdiki barliⱪ kesǝllǝrni üstünggǝ qüxürüp, sanga qaplaxturidu.
61 Og kvar ei sott og kvar ei ulukka som er unemnd i denne lovboki, skal Herren lata koma yver deg, til du er heiltupp tynt og øydelagd,
Xuningdǝk bu ⱪanuniy kitabta pütülmigǝn ⱨǝmmǝ kesǝl wǝ ⱨǝmmǝ wabanimu Pǝrwǝrdigar taki sǝn ⱨalak bolƣuqǝ üstünggǝ qüxüridu.
62 og de som fyrr var liksom stjernorne på himmelen i tal, skal minka burt, so de er att berre tvo, tri mann, for di du ikkje lydde Herrens bod.
Xuning bilǝn ǝslidǝ asmandiki yultuzlardǝk nurƣun bolsanglarmu, ǝmdiliktǝ az bir türküm kixilǝr bolup ⱪalisilǝr; qünki silǝr Pǝrwǝrdigar Hudayinglarning awaziƣa ⱪulaⱪ salmidinglar.
63 Og liksom Herren fyrr hev gledt seg i å gjera vel mot dykk og auka dykk, so skal han sidan gleda seg når han let dykk forkomast fort og øydast ut, og de skal rykkjast upp utor det land de no vil inn i og slå under dykk.
Wǝ xundaⱪ boliduki, Pǝrwǝrdigar ilgiri silǝrgǝ yahxiliⱪ ⱪilip, silǝrni awutⱪinidin sɵyüngǝndǝk, U ǝmdi silǝrni yoⱪitip ⱨalak ⱪilidiƣinidin sɵyünidu; xuning bilǝn silǝr igilǝxkǝ kiridiƣan zemindin yulup taxlinisilǝr.
64 Herren skal spreida dykk bland alle folk, frå heimsens eine ende og til hin; der lyt du tena avgudar, som du og federne dine aldri hev kjent til, gudar av stokk og stein,
Pǝrwǝrdigar silǝrni yǝr yüzining bu qetidin u qetigiqǝ bolƣan ⱨǝmmǝ ǝllǝrning arisiƣa tarⱪitidu; silǝr ɵzünglar yaki ata-bowiliringlar tonumiƣan yaƣaq bilǝn taxtin yasalƣan ilaⱨlarning ⱪulluⱪida bolisilǝr;
65 og aldri fær du ro hjå desse folki, aldri finn du nokon kvilestad for foten din. Herren skal gjeva deg ei sjæl som skjelv, innsokne augo og ein visna hug;
Silǝr u ǝllǝrning arisida nǝ aram tapalmaysilǝr, nǝ tapininglar tirǝp turƣudǝk ⱨeq mǝzmut jay bolmaydu; Pǝrwǝrdigar bǝlki xu yǝrdǝ silǝrning kɵnglünglarni ƣuwalaxturup titritip, kɵzünglarni ⱪarangƣulaxturup jeninglarni solaxturidu.
66 då tykkjer du ditt liv heng etter eit hår; du bivrar natt og dag, og aldri er du trygg for livet ditt.
Silǝr ⱪarap turup jeninglar ⱪilda esiⱪliⱪtǝk turidu; silǝr keqǝ-kündüz dǝkkǝ-dükkidǝ bolup jenimdin ayrilip ⱪalarmǝnmu? — dǝp ⱪorⱪisilǝr;
67 Kvar morgon segjer du: «Gjev det var kveld!» og vert det kveld: «Gjev det var morgon att!» Slik rædsla kjenner du i hugen din, og slik ei syn lyt augo dine sjå.
kɵnglüngni basⱪan wǝⱨimǝ wǝ parakǝndiqilik wǝ kɵzliring kɵrgǝn kɵrünüxlǝr tüpǝylidin ǝtigini: «Kaxki kǝq bolsidi!», kǝqtǝ bolsa: «Kaxki ǝtigǝn bolsidi!» dǝysǝn.
68 På skip skal Herren senda dykk attende til Egyptarland, den vegen som eg sagde deg at du aldri meir skulde sjå; der skal de verta bodne ut i mengd åt dykkar fiendar til trælar og til trælkvende, men ingen idest kjøpa dykk.»
Pǝrwǝrdigar silǝrgǝ wǝdǝ ⱪilip: «Silǝr bu yolni ikkinqi yǝnǝ kɵrmǝysilǝr» degǝn xu yol bilǝn silǝrni kemigǝ qüxürüp Misirƣa yanduridu. Silǝr xu yǝrdǝ düxmǝnliringlarƣa ⱪul-dedǝk boluxⱪa ɵzünglarni satisilǝr, lekin silǝrni alƣili adǝm qiⱪmaydu.
