< 5 Mosebok 26 >

1 Når du er komen til det landet som Herren, din Gud, gjev deg til odel og eiga, og hev lagt det under deg og fest bu der,
And it shall be, when thou art come in unto the land which Yhwh thy God giveth thee for an inheritance, and possessest it, and dwellest therein;
2 då skal du taka noko av fyrstegrøda av alt som du avlar på der i landet, og leggja i ei korg, og fara til den staden Herren, din Gud, hev valt seg til bustad.
That thou shalt take of the first of all the fruit of the earth, which thou shalt bring of thy land that Yhwh thy God giveth thee, and shalt put it in a basket, and shalt go unto the place which Yhwh thy God shall choose to place his name there.
3 Der skal du ganga fram for den presten som då er, og segja til honom: «Eg vitnar i dag framfor Herren, din Gud, at eg er komen til det landet han lova federne våre å gjeva oss.»
And thou shalt go unto the priest that shall be in those days, and say unto him, I profess this day unto Yhwh thy God, that I am come unto the country which Yhwh sware unto our fathers for to give us.
4 Og presten skal taka imot korgi, og setja henne ned framfor altaret åt Herren, din Gud.
And the priest shall take the basket out of thine hand, and set it down before the altar of Yhwh thy God.
5 So skal du taka soleis til ords for Herrens åsyn: «Ættefar min var ein heimlaus aramæar; han for ned til Egyptarland, og heldt til der med ein liten flokk, der vart han til eit stort og sterkt og fjølment folk.
And thou shalt speak and say before Yhwh thy God, A Syrian ready to perish was my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
6 Men egyptarane for ille med oss, og plåga oss, og lagde tungt arbeid på oss.
And the Egyptians evil entreated us, and afflicted us, and laid upon us hard bondage:
7 Då ropa me til Herren, vår fedregud, og Herren høyrde oss og såg møda og naudi og plåga vår.
And when we cried unto Yhwh God of our fathers, Yhwh heard our voice, and looked on our affliction, and our labour, and our oppression:
8 Og Herren henta oss ut or Egyptarland med sterk hand og strak arm, og med store og øgjelege under og teikn,
And Yhwh brought us forth out of Egypt with a mighty hand, and with an outstretched arm, and with great terribleness, and with signs, and with wonders:
9 og han førde oss hit, og gav oss dette landet, eit land som fløymer med mjølk og honning.
And he hath brought us into this place, and hath given us this land, even a land that floweth with milk and honey.
10 Og sjå no kjem eg med fyrstegrøda av den jordi du hev gjeve meg, Herre!» So skal du leggja det ned for Herrens åsyn, og kasta deg på kne for Herren, din Gud;
And now, behold, I have brought the firstfruits of the land, which thou, O Yhwh, hast given me. And thou shalt set it before Yhwh thy God, and worship before Yhwh thy God:
11 og du skal gleda deg i alt det gode Herren, din Gud, hev gjeve deg og huset ditt, både du og levitarne og dei framande som bur millom dykk.
And thou shalt rejoice in every good thing which Yhwh thy God hath given unto thee, and unto thine house, thou, and the Levite, and the stranger that is among you.
12 Når du i det tridje året, tiendåret, hev reidt ut heile tiendi av avlingi di, og gjeve levitarne og dei framande og dei farlause og enkjorne som bur millom dykk, so dei hev fenge sitt nøgje,
When thou hast made an end of tithing all the tithes of thine increase the third year, which is the year of tithing, and hast given it unto the Levite, the stranger, the fatherless, and the widow, that they may eat within thy gates, and be filled;
13 då skal du tala so framfor Herren, din Gud: «No hev eg bore det heilage ut or huset, og gjeve det til levitarne og dei framande, dei farlause og enkjorne, heiltupp soleis som du hev sagt meg fyre; eg hev ikkje brote noko av bodi dine, og ikkje gløymt noko av deim.
Then thou shalt say before Yhwh thy God, I have brought away the hallowed things out of mine house, and also have given them unto the Levite, and unto the stranger, to the fatherless, and to the widow, according to all thy commandments which thou hast commanded me: I have not transgressed thy commandments, neither have I forgotten them:
14 Ikkje hev eg ete noko av tiendi medan eg hadde sorg, og ikkje bore burt noko, medan eg var urein, og ikkje sendt noko til eit gravøl. Eg hev vore lydug mot Herren, min Gud, og i alle måtar gjort soleis som du sagde med meg.
I have not eaten thereof in my mourning, neither have I taken away ought thereof for any unclean use, nor given ought thereof for the dead: but I have hearkened to the voice of Yhwh my God, and have done according to all that thou hast commanded me.
15 Sjå ned frå den heilage bustaden din i himmelen, og signa Israel, folket ditt, og det landet du hev gjeve oss, soleis som du lova federne våre, det landet som fløymer med mjølk og honning.»
Look down from thy holy habitation, from heaven, and bless thy people Israel, and the land which thou hast given us, as thou swarest unto our fathers, a land that floweth with milk and honey.
16 «I dag segjer Herren deg det at du skal halda desse bodi og loverne. So legg deim då på minne, og liv etter deim med heile ditt hjarta og heile din hug.
This day Yhwh thy God hath commanded thee to do these statutes and judgments: thou shalt therefore keep and do them with all thine heart, and with all thy soul.
17 Av Herren hev du i dag teke imot den lovnaden at han vil vera din Gud; so vil du ganga på hans vegar, og halda fyresegnerne og bodi og loverne hans og vera honom lydug.
Thou hast avouched Yhwh this day to be thy God, and to walk in his ways, and to keep his statutes, and his commandments, and his judgments, and to hearken unto his voice:
18 Og Herren hev i dag teke imot den lovnaden av deg at du vil vera hans eige folk, soleis som han hev sagt deg; og halda alle bodi hans,
And Yhwh hath avouched thee this day to be his peculiar people, as he hath promised thee, and that thou shouldest keep all his commandments;
19 og då vil han gjera deg til det høgste av alle folk han hev skapt, til æra og gjetord og pryd, og du skal vera eit heilagt folk, vigt til Herren, din Gud, soleis som han hev sagt.»
And to make thee high above all nations which he hath made, in praise, and in name, and in honour; and that thou mayest be an holy people unto Yhwh thy God, as he hath spoken.

< 5 Mosebok 26 >