5 Mosebok 26
1 Når du er komen til det landet som Herren, din Gud, gjev deg til odel og eiga, og hev lagt det under deg og fest bu der,
Na Angraeng Sithaw mah qawk ah toep han paek ih prae thungah, na kun moe, a thungah kho na sak naah,
2 då skal du taka noko av fyrstegrøda av alt som du avlar på der i landet, og leggja i ei korg, og fara til den staden Herren, din Gud, hev valt seg til bustad.
na Angraeng Sithaw mah paek ih prae thung ih athai tangsuek thingthainawk to benthang thungah suem boih ah loe, na Angraeng Sithaw ih ahmin oh hanah, qoih ih ahmuen ah caeh ah,
3 Der skal du ganga fram for den presten som då er, og segja til honom: «Eg vitnar i dag framfor Herren, din Gud, at eg er komen til det landet han lova federne våre å gjeva oss.»
to nathuem ih qaima toksah kami khaeah caeh ah loe, Angraeng mah aicae paek hanah aicae ampanawk khaeah sak ih lokkamhaih prae to ka phak boeh, tiah na Angraeng Sithaw khaeah vaihniah ka taphong boeh, tiah thui oh.
4 Og presten skal taka imot korgi, og setja henne ned framfor altaret åt Herren, din Gud.
Qaima mah na ban ih benthang to la ueloe, na Angraeng Sithaw ih hmaicam hmaa ah suem tih.
5 So skal du taka soleis til ords for Herrens åsyn: «Ættefar min var ein heimlaus aramæar; han for ned til Egyptarland, og heldt til der med ein liten flokk, der vart han til eit stort og sterkt og fjølment folk.
To naah nang mah na Angraeng Sithaw hmaa ah, Kam pa loe ahmuen kruekah kamhet rumram, Syria kami ah oh, anih loe kami zetta hoi ni Izip prae ah caeh tathuk; toe anih loe to ah khosak moe, kalen parai acaeng, thacak hoi pop parai acaeng ah angcoeng:
6 Men egyptarane for ille med oss, og plåga oss, og lagde tungt arbeid på oss.
toe Izip kaminawk mah pacaekthlaek moe, patang ang khang o sak, misong baktiah tok karai ang sak o sak.
7 Då ropa me til Herren, vår fedregud, og Herren høyrde oss og såg møda og naudi og plåga vår.
Toe kam panawk ih Angraeng Sithaw khaeah ka hang o naah, Angraeng mah kaicae hanghaih lok to thaih moe, kaicae raihaih, patangkhanghaih hoi pacaekthlaekhaih doeh ang hnuk pae.
8 Og Herren henta oss ut or Egyptarland med sterk hand og strak arm, og med store og øgjelege under og teikn,
To pongah Angraeng mah thacak a ban payanghaih, zit thok hmuen, angmathaih hoi dawnrai koi kaom hmuen sakhaih rang hoiah ni kaicae hae Izip prae thung hoiah ang zaeh.
9 og han førde oss hit, og gav oss dette landet, eit land som fløymer med mjølk og honning.
Anih mah to ahmuen hoiah ang zaeh moe, tahnutui hoi khoitui longhaih hae prae ah ang caeh haih.
10 Og sjå no kjem eg med fyrstegrøda av den jordi du hev gjeve meg, Herre!» So skal du leggja det ned for Herrens åsyn, og kasta deg på kne for Herren, din Gud;
Vaihi khenah, Aw Angraeng, nang paek ih prae thung ih athai tangsuek hmuen hae nang khaeah kang sin o; tiah thui oh. Na Angraeng Sithaw hmaa ah benthang to suem oh loe, na Angraeng Sithaw to bok oh.
11 og du skal gleda deg i alt det gode Herren, din Gud, hev gjeve deg og huset ditt, både du og levitarne og dei framande som bur millom dykk.
To pacoengah nang loe nangmah khaeah kaom, Levi kaminawk, prae kalah kaminawk hoi nawnto, na Angraeng Sithaw mah nangmah hoi nangmacae ih caanawk hanah paek ih kahoih hmuennawk boih nuiah anghoe oh.
12 Når du i det tridje året, tiendåret, hev reidt ut heile tiendi av avlingi di, og gjeve levitarne og dei framande og dei farlause og enkjorne som bur millom dykk, so dei hev fenge sitt nøgje,
Hato thung maeto paekhaih saning thumto naah, Levi kaminawk, prae kalah angvin, amno ampa tawn ai kaminawk hoi lamhmainawk mah, vangpui thungah caak o moe, zok amhah o hanah, na hnuk o ih hmuennawk boih thung hoi ih hato thungah maeto pahoe ah.
13 då skal du tala so framfor Herren, din Gud: «No hev eg bore det heilage ut or huset, og gjeve det til levitarne og dei framande, dei farlause og enkjorne, heiltupp soleis som du hev sagt meg fyre; eg hev ikkje brote noko av bodi dine, og ikkje gløymt noko av deim.
To pacoengah na Angraeng Sithaw hmaa ah, Nang paek ih loknawk baktih toengah ka imthung takoh hoi kaciim hmuennawk to kang sin moe, Levi, angvin, amno ampa tawn ai kami hoi lamhmainawk hanah ka paek boeh; nang paek ih lok kang qoi o taak ai moe, maeto doeh ka pahnet ai.
14 Ikkje hev eg ete noko av tiendi medan eg hadde sorg, og ikkje bore burt noko, medan eg var urein, og ikkje sendt noko til eit gravøl. Eg hev vore lydug mot Herren, min Gud, og i alle måtar gjort soleis som du sagde med meg.
Palungsethaih ka tong naah ka caa ai moe, kaciim ai ah patoh han ih hmuen ah doeh ka la ai; kadueh kami han doeh ka paek ai; ka Angraeng Sithaw ih lok to ka tahngaih moe, nang paek ih loknawk to ka sak boih.
15 Sjå ned frå den heilage bustaden din i himmelen, og signa Israel, folket ditt, og det landet du hev gjeve oss, soleis som du lova federne våre, det landet som fløymer med mjølk og honning.»
Van hoiah na ohhaih hmuenciim to khen tathuk ah loe, nangmah ih Israel kaminawk hoi kam panawk khaeah paek han na sak ih lokkamhaih baktih toengah, kaicae han nang paek ih prae, tahnutui hoi khoitui longhaih prae to, tahamhoihaih paek ah, tiah thuih han oh.
16 «I dag segjer Herren deg det at du skal halda desse bodi og loverne. So legg deim då på minne, og liv etter deim med heile ditt hjarta og heile din hug.
Hae ih zaehhoihaih hoi lokcaekhaih daannawk ka pazui o thai hanah, vaihniah na Angraeng Sithaw mah lok ang paek boeh; to pongah poekhaih palungthin boih, hinghaih boih hoi pazui oh loe, sah oh.
17 Av Herren hev du i dag teke imot den lovnaden at han vil vera din Gud; so vil du ganga på hans vegar, og halda fyresegnerne og bodi og loverne hans og vera honom lydug.
Angraeng loe na Sithaw ah oh pongah, a loklam ah caeh moe, anih ih zaehhoihaih daannawk, a lokcaekhaih hoi a thuih ih loknawk to ka pazui o han, a lok to ka tahngaih o han, tiah vaihniah na taphong o boeh;
18 Og Herren hev i dag teke imot den lovnaden av deg at du vil vera hans eige folk, soleis som han hev sagt deg; og halda alle bodi hans,
Angraeng loe a suek ih lok baktih toengah, angmah ih kami ah oh moe, a paek ih kaaloknawk to pazui boih hanah,
19 og då vil han gjera deg til det høgste av alle folk han hev skapt, til æra og gjetord og pryd, og du skal vera eit heilagt folk, vigt til Herren, din Gud, soleis som han hev sagt.»
a thuih ih lok baktih toengah, nangcae loe a sak ih kaminawk boih thungah na Angraeng Sithaw hmaa ah ciimcai kami ah na oh o, saphawhaih, kasang ahmin amthanghaih hoi pakoehhaih to nangcae khaeah paek hanah, vaihniah a thuih boeh.
