5 Mosebok 23

1 Den som er klakka eller skoren på blygsli, må ikkje vera med i Herrens lyd.

He that is wounded, or cut off in his secrets, shall not enter into the congregation of the LORD.

2 Den som er av urein ætt, må ikkje vera med i Herrens lyd; jamvel etterkomarane hans, radt til tiande leden, skal vera utestengde frå Herrens lyd.

A bastard shall not enter into the congregation of the LORD; even to his tenth generation shall he not enter into the congregation of the LORD.

3 Ein ammonit eller moabit må ikkje vera med i Herrens lyd; jamvel etterkomarane deira radt til tiande leden skal allstødt vera utestengde frå Herrens lyd,

An Ammonite or Moabite shall not enter into the congregation of the LORD; even to their tenth generation shall they not enter into the congregation of the LORD for ever:

4 for di dei ikkje møtte dykk ikkje på vegen med brød og vatn då de kom frå Egyptarland, og for di dei leigde Bileam, son åt Beor frå Petor i Mesopotamia til å lysa våbøn yver deg,

Because they met you not with bread and with water in the way, when ye came forth from Egypt; and because they hired against thee Balaam the son of Beor of Pethor of Mesopotamia, to curse thee.

5 men Herren, din Gud, vilde ikkje høyra på Bileam; han vende våbøni um til velsigning for deg, av di han hadde deg kjær.

Nevertheless the LORD thy God would not hearken to Balaam; but the LORD thy God turned the curse into a blessing to thee, because the LORD thy God loved thee.

6 Aldri i dine livedagar skal du syta for deira velferd og lukka.

Thou shalt not seek their peace nor their prosperity all thy days for ever.

7 Edomitarne skal du ikkje hava stygg til; for dei er skyldfolket ditt. Egyptarane skal du heller ikkje hava stygg til; for du hev havt tilhald i landet deira.

Thou shalt not abhor an Edomite; for he is thy brother: thou shalt not abhor an Egyptian; because thou wast a stranger in his land.

8 Etterkomarane deira i tridje leden kann få vera med i Herrens lyd.

The children that are begotten by them shall enter into the congregation of the LORD in their third generation.

9 Når du tek ut i strid med fienden, og slær læger, so skal du agta deg for alt som er usømelegt.

When the host goeth forth against thy enemies, then keep thee from every wicked thing.

10 Er ein av dykk urein etter noko som hev hendt honom um natti, so skal han ganga ut or lægret og må ikkje koma inn att

If there shall be among you any man, that is not clean by reason of uncleanness that chanceth to him by night, then shall he go abroad out of the camp, he shall not come within the camp:

11 fyrr det lid mot kvelden; då skal han lauga seg, og når soli hev gladt, kann han koma inn i lægret.

But it shall be, when evening cometh on, he shall wash himself with water: and when the sun is down, he shall come into the camp again.

12 Utanfor lægret skal du hava ein stad som ligg for seg sjølv; dit skal du ganga dine ærender.

Thou shalt have a place also outside the camp, where thou shalt go forth abroad:

13 Og millom tølorne dine skal du hava ei hakka; med den skal du grava attyver det som kjem ifrå deg når du sit der ute.

And thou shalt have a shovel among thy weapons; and it shall be, when thou wilt ease thyself abroad, thou shalt dig with it, and shalt turn back and cover that which cometh from thee:

14 For Herren, din Gud, er med deg i lægret; han vil hjelpa deg, og gjeva fienden i di magt; difor skal lægret ditt vera helga; han må ikkje sjå noko ufyse der; for då vender han ryggen til, og gjeng ifrå deg.

For the LORD thy God walketh in the midst of thy camp, to deliver thee, and to give up thy enemies before thee; therefore shall thy camp be holy: that he may see no unclean thing in thee, and turn away from thee.

15 Ein træl som hev rømt frå herren sin, og tydt seg til deg, skal du ikkje senda attende til herren hans.

Thou shalt not deliver to his master the servant who hath escaped from his master to thee:

16 Lat honom få bu kvar han vil i landet ditt, i ein av byarne dine, der han likar seg best, og ver ikkje hard imot honom!

He shall dwell with thee, even among you, in that place which he shall choose in one of thy gates, where it pleaseth him best: thou shalt not oppress him.

17 Det må ikkje finnast møy eller svein i Israel som vigjer seg til skjøkjelivnad.

There shall be no harlot of the daughters of Israel, nor a sodomite of the sons of Israel.

18 Kom ikkje med skjøkjeløn eller tevepengar inn i huset åt Herren, din Gud, um du so skulle ha lova sovore! For alle slike pengar er ein styggedom for Herren, din Gud.

Thou shalt not bring the hire of an harlot, or the price of a dog, into the house of the LORD thy God for any vow: for even both these are abomination to the LORD thy God.

19 Du skal ikkje taka renta av ein landsmann, korkje for pengar eller matvaror eller noko anna som dei tek renta for.

Thou shalt not lend upon interest to thy brother; interest of money, interest of food, interest of any thing that is lent upon interest:

20 Ein utlending kann du taka renta av, men av ein landsmann må du ikkje taka renta; då skal Herren, din Gud, velsigna deg i alt du tek deg fyre i det landet du kjem til å eiga.

To a stranger thou mayest lend upon interest; but to thy brother thou shalt not lend upon interest: that the LORD thy God may bless thee in all that thou settest thy hand to in the land where thou goest to possess it.

21 Når du hev gjort ein lovnad til Herren, din Gud, so må du ikkje drygja med å halda det du hev lova; elles kjem Herren til å krevja deg etter det, og du fær synd på deg.

When thou shalt vow a vow to the LORD thy God, thou shalt not defer to pay it: for the LORD thy God will surely require it of thee; and it would be sin in thee.

22 Um du let vera å gjera nokon lovnad, so hev du ingi synd på deg for det;

But if thou shalt forbear to vow, it shall be no sin in thee.

23 men ordet du hev gjeve, det skal du koma i hug, og halda det, soleis som du av fri vilje og med din eigen munn hev lova Herren, din Gud.

That which is uttered by thy lips thou shalt keep and perform; even a freewill offering, according as thou hast vowed to the LORD thy God, which thou hast promised with thy mouth.

24 Kjem du inn i annan manns vinhage, so kann du eta druvor, so mykje du vil, til du er nøgd; men du må ikkje henta i kopp.

When thou comest into thy neighbour’s vineyard, then thou mayest satisfy thy appetite with grapes at thy own pleasure; but thou shalt not put any in thy vessel.

25 Kjem du inn i annan manns åker, so kann du taka aks med handi; men sigd må du ikkje koma med i annan manns åker.

When thou comest into the standing grain of thy neighbour, then thou mayest pluck the heads with thy hand; but thou shalt not move a sickle to thy neighbour’s standing grain.