< 5 Mosebok 12 >
1 Dette er dei loverne og bodi de skal halda dykk etter i det landet som Herren, fedreguden dykkar, hev gjeve dykk; lat deim aldri ganga dykk or minne so lenge de liver på jordi:
These are the statutes and judgments, which ye shall observe to do in the land, which Yhwh God of thy fathers giveth thee to possess it, all the days that ye live upon the earth.
2 Der som dei folki de tek landet frå, hev dyrka gudarne sine, der skal de gjera det audt, på dei høge fjell og på haugar og under sigrøne tre.
Ye shall utterly destroy all the places, wherein the nations which ye shall possess served their gods, upon the high mountains, and upon the hills, and under every green tree:
3 De skal riva ned altari deira, og slå sund minnesteinarne; dei heilage trei deira skal de brenna, og hogga sund gudebilæti, og rydja ut namni deira der dei hev vore.
And ye shall overthrow their altars, and break their pillars, and burn their groves with fire; and ye shall hew down the graven images of their gods, and destroy the names of them out of that place.
4 Når de dyrkar Herren, dykkar Gud, skal de ikkje fara åt som dei folki gjorde;
Ye shall not do so unto Yhwh your God.
5 de skal søkja til den staden som Herren, dykkar Gud, vel seg til bustad i eit av fylki dykkar; dit skal du koma,
But unto the place which Yhwh your God shall choose out of all your tribes to put his name there, even unto his habitation shall ye seek, and thither thou shalt come:
6 og dit skal de føra brennofferi og slagtofferi dykkar, og tiendi og reidorne dykkar, og gåvorne dykkar, både deim de hev lova, og deim de gjev i godvilje, og frumsungarne av storfeet og småfeet dykkar.
And thither ye shall bring your burnt offerings, and your sacrifices, and your tithes, and heave offerings of your hand, and your vows, and your freewill offerings, and the firstlings of your herds and of your flocks:
7 Og der skal de halda måltid for Herrens åsyn, de og huslydarne dykkar, og gleda dykk i alt det de hev vunne med arbeidet dykkar, og som Herren, dykkar Gud, hev velsigna dykk med.
And there ye shall eat before Yhwh your God, and ye shall rejoice in all that ye put your hand unto, ye and your households, wherein Yhwh thy God hath blessed thee.
8 De må ikkje gjera so som me gjer her i dag - for no gjer kvar det han sjølv held for rett -
Ye shall not do after all the things that we do here this day, every man whatsoever is right in his own eyes.
9 av di de endå ikkje er komne til den heimen og den odelseigni som Herren vil gjeva dykk.
For ye are not as yet come to the rest and to the inheritance, which Yhwh your God giveth you.
10 Men når de hev gjenge yver Jordan, og sett dykk ned i det landet som Herren, dykkar Gud, gjev dykk til odel og eiga, og han hev gjeve dykk ro for alle fiendar rundt ikring, so de bur trygt,
But when ye go over Jordan, and dwell in the land which Yhwh your God giveth you to inherit, and when he giveth you rest from all your enemies round about, so that ye dwell in safety;
11 då vil han kåra seg ein bustad millom dykk, og dit skal det koma med alt det eg segjer dykk fyre: brennofferi og slagtofferi dykkar, tiendi og reidorne og alle dei valde gåvorne som de hev lova Herren.
Then there shall be a place which Yhwh your God shall choose to cause his name to dwell there; thither shall ye bring all that I command you; your burnt offerings, and your sacrifices, your tithes, and the heave offering of your hand, and all your choice vows which ye vow unto Yhwh:
12 Og de skal gleda dykk for Herrens åsyn, de og sønerne og døtterne dykkar, og drengjerne og tenestgjentorne, og levitarne som bur hjå dykk; for dei hev ikkje fenge nokon arvlut tilliks med dykk.
And ye shall rejoice before Yhwh your God, ye, and your sons, and your daughters, and your menservants, and your maidservants, and the Levite that is within your gates; forasmuch as he hath no part nor inheritance with you.
13 Agta deg at du ikkje ber fram brennofferi dine kvar du kjem på det.
Take heed to thyself that thou offer not thy burnt offerings in every place that thou seest:
14 På den staden som Herren vel seg ut i eit av fylki dykkar, der skal du ofra brennofferi dine, og der skal du gjera alt anna eg segjer deg fyre.
But in the place which Yhwh shall choose in one of thy tribes, there thou shalt offer thy burnt offerings, and there thou shalt do all that I command thee.
15 Men elles kann de slagta, og eta kjøt so mykje du hev hug til, i alle heimarne dykkar, etter som Herren, dykkar Gud, gjev dykk råd til. Både ureine og reine kann eta det, liksom det var gasella eller hjort,
Notwithstanding thou mayest kill and eat flesh in all thy gates, whatsoever thy soul desires, according to the blessing of Yhwh thy God which he hath given thee: the unclean and the clean may eat thereof, as of the roebuck, and as of the hart.
16 so nær som blodet; det må de ikkje eta; de skal slå det ut på marki liksom vatn.
Only ye shall not eat the blood; ye shall pour it upon the earth as water.
17 Tiendi av kornet ditt og av vinen og oljen, og frumsungarne av storfeet og småfeet ditt, og loveofferi som du hev vigt, og gåvorne som du gjev i godvilje, og reidorne som du ber fram, det må du ikkje eta heime i di eigi bygd.
Thou mayest not eat within thy gates the tithe of thy grain, or of thy wine, or of thy oil, or the firstlings of thy herds or of thy flock, nor any of thy vows which thou vowest, nor thy freewill offerings, or heave offering of thine hand:
18 For Herrens åsyn, på den staden han vel seg ut, skal du eta det, du og son sin og dotter di, og drengen og tenestgjenta, og leviten som bur innan portarne dine, og du skal gleda deg for Herrens åsyn i alt det du hev vunne med arbeidet ditt;
But thou must eat them before Yhwh thy God in the place which Yhwh thy God shall choose, thou, and thy son, and thy daughter, and thy manservant, and thy maidservant, and the Levite that is within thy gates: and thou shalt rejoice before Yhwh thy God in all that thou puttest thine hands unto.
19 men agta deg at du aldri gløymer leviten so lenge du liver i landet ditt!
Take heed to thyself that thou forsake not the Levite as long as thou livest upon the earth.
20 Når Herren, din Gud, aukar riket ditt, soleis som han hev lova deg, og du tenkjer som so: «No vil eg eta kjøt, » av di du hev hug på kjøt, so kann du eta kjøt so mykje du vil.
When Yhwh thy God shall enlarge thy border, as he hath promised thee, and thou shalt say, I will eat flesh, because thy soul longeth to eat flesh; thou mayest eat flesh, whatsoever thy soul desires.
21 Hev du lang veg til den staden som Herren, din Gud, hev valt seg til bustad, so må du gjera som eg hev sagt, og slagta noko av storfeet og småfeet som Herren hev gjeve deg, og eta det i bygdi di, so mykje som du hev hug til.
If the place which Yhwh thy God hath chosen to put his name there be too far from thee, then thou shalt kill of thy herd and of thy flock, which Yhwh hath given thee, as I have commanded thee, and thou shalt eat in thy gates whatsoever thy soul desires.
22 Men du må eta det liksom det var gasella eller hjort; både ureine og reine kann eta det.
Even as the roebuck and the hart is eaten, so thou shalt eat them: the unclean and the clean shall eat of them alike.
23 Men kom i hug at du ikkje et blodet! For i blodet er livet, og du må ikkje eta livet saman med kjøtet.
Only be sure that thou eat not the blood: for the blood is the life; and thou mayest not eat the life with the flesh.
24 Du må ikkje eta blodet; du skal slå det ut på marki liksom vatn.
Thou shalt not eat it; thou shalt pour it upon the earth as water.
25 Et det ikkje, so skal det ganga deg vel, og borni dine og, for di du gjer det som er rett i Herrens augo.
Thou shalt not eat it; that it may go well with thee, and with thy children after thee, when thou shalt do that which is right in the sight of Yhwh.
26 Men vigslegåvorne som du vil gjeva og loveofferi, skal du taka og føra til den staden som Herren hev valt seg ut.
Only thy holy things which thou hast, and thy vows, thou shalt take, and go unto the place which Yhwh shall choose:
27 Brennofferi dine skal du ofra på Herrens altar, både kjøtet og blodet; av slagtofferi skal blodet hellast ut på altaret; men kjøtet kann du eta.
And thou shalt offer thy burnt offerings, the flesh and the blood, upon the altar of Yhwh thy God: and the blood of thy sacrifices shall be poured out upon the altar of Yhwh thy God, and thou shalt eat the flesh.
28 Lyd då etter alle desse ordi som eg segjer deg no, og ber deim i hugen, so det kann ganga deg og borni dine vel i all æva, for di du gjer det som er godt og rett i augo åt Herren, din Gud!
Observe and hear all these words which I command thee, that it may go well with thee, and with thy children after thee for ever, when thou doest that which is good and right in the sight of Yhwh thy God.
29 Når Herren, din Gud, hev rudt ut for deg dei folki du no fer imot og vil driva burt, og når du hev jaga deim ut og sett deg ned i landet deira,
When Yhwh thy God shall cut off the nations from before thee, whither thou goest to possess them, and thou succeedest them, and dwellest in their land;
30 agta deg då at du ikkje vert dåra og fylgjer i fotfaret deira, etter dei hev vorte utøydde for augo dine! Du skal ikkje spyrja etter gudarne deira og segja: «Korleis tente desse folki gudarne sine? Eg vil gjera som dei.»
Take heed to thyself that thou be not snared by following them, after that they be destroyed from before thee; and that thou enquire not after their gods, saying, How did these nations serve their gods? even so will I do likewise.
31 Far aldri åt som dei gjer, når du dyrkar Herren, din Gud; for alt det som Herren mislikar, og som er ein styggedom hans augo, det gjer dei for gudarne sine; jamvel sønerne og døtterne sine brenner dei til æra for desse gudarne sine.
Thou shalt not do so unto Yhwh thy God: for every abomination to Yhwh, which he hateth, have they done unto their gods; for even their sons and their daughters they have burnt in the fire to their gods.
32 Alt det eg segjer dykk fyre, skal de gøyma i hjarta, og liva etter det; de må ingen ting leggja attåt, og ingen ting taka ifrå.
What thing soever I command you, observe to do it: thou shalt not add thereto, nor diminish from it.