5 Mosebok 10

1 Då var det Herren sagde til meg: «Hogg til tvo steintavlor like eins som dei fyrste, og gjer deg ei trekista, og kom upp på fjellet til meg,

To naah Angraeng mah kai khaeah, Hmaloe ih thlung kangphaek baktih, thlung kangphaek hnetto la ah loe, kai khaeah angzo tahang ah; thing hoiah thingkhong to sah ah.

2 so skal eg skriva dei same ordi på dei tavlorne som på dei fyrste, dei du slo sund, og du skal leggja deim ned i kista.»

Na vah phaeng ih hmaloe ih thlung pong ih loknawk to kang tarik pae let han; to thlung kangphaek to thing hoiah sak ih thingkhong thungah suem ah, tiah ang naa.

3 Då gjorde eg ei kista av akazietre, og hogg til tvo steintavlor like eins som dei fyrste, og gjekk upp på fjellet med båe tavlorne i handi,

To pongah shittim thing hoiah thingkhong to ka sak moe, hmaloe ih baktih toengah thlung kangphaek hnetto ka lak; thlung kangphaek hnetto ban ah ka sin moe, mae nuiah ka dawh tahang.

4 og Herren skreiv på deim det same som han hadde skrive fyrre gongen: dei ti bodordi som han hadde tala til dykk på fjellet midt utor elden, samkomedagen, og han gav deim til meg.

Nam khueng o haih niah, hmai kangqong mae nui hoiah ang thuih o ih kaalok hato loe, hmaloe ah tarik ih baktih toengah, Angraeng mah to ih thlung kangphaek hnetto nuiah tarik let pacoengah kai khaeah ang paek.

5 So snudde eg meg, og gjekk ned av fjellet, og lagde tavlorne i den kista eg hadde gjort, og der vart dei liggjande, soleis som Herren hadde sagt.

Kang qoi moe, mae nui hoiah kang hum tathuk, to pacoengah thlung kangphaek hnetto to ka sak ih thingkhong thungah ka suek; Angraeng mah paek ih lok baktih toengah, vaihi khoek to thingkhong thungah oh.

6 Sidan tok Israels-sønerne ut frå Bene-Ja’akan-brunnarne, og kom til Mosera; der døydde Aron, og der vart han gravlagd, og Eleazar, son hans, vart prest etter honom.

Israel kaminawk loe Jaakan kaminawk ohhaih Beeroth hoiah Moserah ah caeh o; Aaron loe to ahmuen ah duek moe, aphum o; a capa Eleazar loe anih zuengah qaima ah oh.

7 Derifrå for dei til Gudgoda, og frå Gudgoda til Jotbata, eit land med mange bekkjer.

To ahmuen hoiah Gudgodah ah a caeh o; Gudgodah hoiah caeh o moe, vapui tui pophaih Jotbath ah atai o.

8 I den tidi skilde Herren ut Levi-ætti so dei skulde bera sambandskista åt Herren, og standa framfor Herrens andlit og tena honom, og lysa velsigning i hans namn, og so hev dei gjort til denne dag.

To nathuem ah Angraeng lokmaihaih thingkhong to aput hanah, Angraeng hmaa ah angdoet moe, anih ih tok to sak pacoengah, Angraeng hmin hoiah kaminawk tahamhoihaih paek hanah, Angraeng mah Levi acaengnawk to vaihni ni khoek to pahoe.

9 Difor fekk ikkje Levi nokon arvlut tilliks med brørne sine; Herren skal vera hans arv, soleis som han sjølv hev sagt med honom.

To pongah Levinawk loe angmacae nawkamyanawk salakah qawktoep han tawn o ai; nangcae ih Angraeng Sithaw mah thuih ih lok baktih toengah, nihcae ih qawk loe Angraeng angmah to boeh ni.

10 «So var eg då på fjellet i fyrti jamdøger, liksom fyrre venda, og Herren høyrde bøni mi den gongen og; han vilde ikkje tyna deg.

Hmaloe ih baktih toengah, kai loe mae nuiah ni qui palito hoi qum qui palito thung ka oh; to naah doeh ka Angraeng mah ka lok ang tahngaih pae; Angraeng mah nangcae hum hanah koeh ai.

11 So sagde Herren til meg: «Tak i vegen, og før folket lenger fram, so dei kann koma til det landet eg hev lova federne deira å gjeva deim!»»

Angraeng mah kai khaeah, Hae kaminawk paek hanah, angthawk ah; ampanawk khaeah ka sak ih lokkamhaih prae thungah akun o moe toep o hanah, kaminawk hma ah caeh ah, tiah ang naa.

12 Og no, Israel, kva er det Herren, din Gud, krev av deg, anna enn det at du skal ottast Herren, din Gud, og allstødt ganga på hans vegar, og elska og tena honom av heile ditt hjarta og heile din hug,

Aw Israel kaminawk, vaihiah na Angraeng Sithaw zithaih ah maw, a caehhaih loklam pazuihaih ah maw, anih palunghaih ah maw, na hing o haih palungthin boih hoiah na Angraeng Sithaw ih toksakhaih ah maw,

13 og halda bodi og loverne hans, som eg ber fram for deg no, so det kann ganga deg vel!

vaihniah khosak na hoih o thai hanah, kang paek o ih Angraeng ih kaalok hoi a zaehhoihaih daannawk pazuihaih khue ai ah loe, na Angraeng Sithaw mah nangcae khae hoi hnik ih kalah hmuen tih maw oh vop?

14 Sjå, himmelen og alle himlar i himmelen, jordi og alt det som på henne er, høyrer Herren, din Gud, til.

Khenah, vannawk hoi kasang koek vannawk, long hoi a thungah kaom hmuennawk boih loe, Angraeng ih ni.

15 Men endå var det berre federne dine han lagde hug til og elska, og sidan kåra han ut dykk, ætti deira, framum alle andre folkeslag, soleis som me ser det i dag.

Toe Angraeng mah nam panawk to palung pongah, vaihni ih baktih toengah nihcae ih caa ah kaom, nangcae hae prae kaminawk salak hoiah ang qoih o.

16 So bøyg då den stride hugen dykkar, og ver ikkje lenger so hardnakka!

To pongah nangcae loe palungthin tangyat hin to aat oh, palungthah o hmah.

17 For Herren, dykkar Gud, han er Gud yver alle gudar og Herre yver alle herrar, den store, velduge, agelege Gud! Han gjer ikkje mannemun, og tek ikkje mutor;

Nangcae ih Angraeng Sithaw loe sithawnawk ih Sithaw, angraengnawk ih Angraeng, kalen koek Sithaw, kami ih mikhmai khen ai, kami mah bokhaih ah paek ih hmuen talawk han koeh ai, thacak zit kathok Sithaw ah oh;

18 han hjelper den farlause og enkja til retten sin, og syter for dei framande so dei fær mat og klæde.

Anih loe naqah hoi lamhmainawk khenzawnkung ah oh moe, angvinnawk palungkung, caaknaek hoi khukbuennawk paekkung ah oh.

19 Difor skal de og vera gode med dei framande; de var sjølve framande i Egyptarlandet.

To pongah angvinnawk to palung oh; nangcae doeh Izip prae ah angvin ah ni na oh o toeng.

20 Herren, din Gud, skal du ottast; honom skal du tena, og honom skal du halda deg til, og ved hans namn skal du sverja.

Na Angraeng Sithaw to zii oh loe, a tok to sah pae oh; anih to kacakah patawn oh loe, anih ih ahmin hoiah lokkamhaih to sah oh.

21 Han skal vera det gildaste du veit; han er din Gud som for di skuld hev gjort alt dette store og agelege som du hev set for augo dine.

Anih loe nangcae pakoehaih hoi Sithaw ah oh; nangcae mikhnuk ah anih mah kalen parai, zit kathok hmuennawk to sak boeh.

22 Sytti i talet for federne dine ned til Egyptarland, men no hev Herren, din Gud, auka dykk so de er mange som stjernorne på himmelen.

Nam panawk loe Izip prae ah kami qui sarihto ni caeh o tathuk; toe vaihi loe na Angraeng Sithaw mah van ih cakaeh zetto pungsak boeh, tiah a naa.